Dagens situasjon for deltidsansatte er urimelig og i strid med prinsippet om likebehandling

Spørsmålet er ikke bare om folk ønsker heltid eller deltid, men like mye hvordan ekstra arbeid faktisk skal lønnes, skriver LO-nestleder Henriette Jevnaker. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

LO peker på det som er hovedproblemet i dagens arbeidsliv: at mange deltidsansatte brukes som en fleksibel og billig reserve.

«Deltidsdommene truer norsk arbeidsliv», hevder NHO, Spekter, KS og Virke. Vi mener de må slutte med svartmalingen. Den korte versjonen av dette er at dagens situasjon, hvor deltidsansatte ikke får overtidsbetaling før de har jobbet like mye som en heltidsansatt, er urimelig og i strid med prinsippet om likebehandling.

Når arbeidsgiverne hevder at LO «forenkler virkeligheten», er realiteten at det er de som tilslører hovedpoenget: Spørsmålet er ikke bare om folk ønsker heltid eller deltid, men like mye hvordan ekstra arbeid faktisk skal lønnes.

Det er hverken radikalt eller virkelighetsfjernt å mene at saken, slik en rekke domstoler i ulike land har fastslått, dreier seg om likebehandling, ikke om å avskaffe deltid eller fleksibilitet. Det at mange av ulike grunner og i perioder av livet velger deltid frivillig, er ikke et argument for at ekstraarbeidet skal være billigere for arbeidsgiver

Det er ingen grunn til, som arbeidsgiverne hevder, å påstå at heltidsnormen svekkes. Heltid er for mange en illusjon, som for helsefagarbeidere ansatt i kommunene. Flere domstoler har fastslått det som for de fleste andre er en selvfølge, at når merarbeid blir dyrere, øker incentivet til å lyse ut og ansette i større stillinger og bruke heltid der behovet er permanent.

Ikke et angrep på den norske modellen

Domstolene har gjentatte ganger hørt, vurdert og forkastet argumentene fra arbeidsgiversiden. Påstandene om tap av særnorske deltidsrettigheter og omfattende uro i arbeidslivet er også spekulative. Overtidsbetaling rokker hverken ved retten til redusert arbeidstid, tilrettelegging eller tariffbaserte ordninger. Det endrer bare én ting: at arbeid utover avtalt stilling verdsettes likt.

Dette er ikke et angrep på den norske modellen – det er et forsvar for dens mest grunnleggende prinsipp: likebehandling. LO peker på det som er hovedproblemet i dagens arbeidsliv: at mange deltidsansatte brukes som en fleksibel og billig reserve. Det er ikke bærekraftig, og det er ikke rettferdig.

Det er også feil når arbeidsgiverne mener at dette først og fremst er et politisk og partsbasert spørsmål – ikke et rettighetsspørsmål. Likebehandling i arbeidslivet er ikke et forhandlingskort, men et grunnleggende prinsipp, forankret i norsk lov og EØS-retten. Likebehandling ligger fast, og utfordringer løses best i fellesskap, uten tilsløringer eller skremsler.