Da politikere fryktet at bilbelte ville drepe

De siste ti årene har Norge vært verdens mest trafikksikre land, ifølge Statens vegvesen.

Men i 1970 mistet 560 mennesker livet i trafikken. Det er det verste ulykkesåret i norsk historie.

Året før døde hele 103 barn på norske veier.

– Dette er helt utenkelig i dag, sier pressesjef i Trygg Trafikk Christoffer Solstad Steen.

I 2019 var antall barn som døde i trafikken null.

Bilbeltet skal ha mye av æren for denne utviklingen, mener Solstad Steen.

Men for litt over 50 år siden ble temperaturen i Stortinget under diskusjonen rundt påbudet om bilbelte så het at en motstander ble kastet ut av salen.

Fryktet 2000 dødsfall

På 1960-tallet eksploderte antall biler i Norge. På bare syv år ble antall kjøretøy på norske veier doblet.

Ekspertene kom med skrekk-prognoser: Dersom ingenting ble gjort, ville opp mot 2000 mennesker dø i trafikken i 1990, ifølge Trygg Trafikk.

– Det var en helt ny verden for mange. Folk forsto ikke hvilken risiko bilen faktisk innebar, forteller Solstad Steen.

I 1971 ble det påbudt med belter i forsetet på alle nye biler, men det var helt frivillig å bruke dem.

Få brukte beltet. Derfor kjempet Trygg Trafikk for å endre denne holdningen gjennom en rekke kampanjer, men gamle vaner viste seg å være vanskelige å vende.

Lav bruksprosent og flere trafikkulykker fikk også politikere til å agere. I 1975 kom et forslag om å påby bilbeltet, men flere politikere mente at beltet også kunne ta liv.

Hvordan kunne staten påby befolkningen å bruke en potensiell dødsfelle, var et spørsmål som ble diskutert i stortingssalen i Odelstinget.

– Båndtvang for bilister

Ap-politiker Engly Lie åpnet debatten med å innrømme at påbudet som lå på bordet, ikke var en populær diskusjon. Det fikk han rett i.

Flere politikere mente nemlig at beltet kunne bli en dødsdom dersom man ble sittende fast etter en ulykke.

– Det må være nok å slå fast det ingen kan bortforklare. Nemlig at bruken av bilbelte har medført og vil medføre tap av liv og helse.

Det advarte stortingsrepresentant for KrF Sverre Larsson Mo.

Frp-politiker Harald Slettebø dro sammenligningen enda lenger. Han mente staten ikke hadde noe med hva folk gjorde i sin egen bil.

– Sikkerhetsseler berger liv, ullunderbukser berger helsa. Begge deler er gode ting som jeg kan råde alle som er glad i liv og helse til å bruke. Men båndtvang for bilister? Det må ikke skje at Stortinget gjør seg til latter for folket og vedtar dette.

Han mente påbudet burde hatt følgende motto:

– Du skal ikke tenke selv. Staten forer deg, kler deg og tenker for deg.

– Ingen er farligere i trafikken enn de som praktiserer frihet

Forkjemperne for påbudet slo hardt tilbake under debatten. De mente motstanderne ofret menneskeliv for å vinne billige politiske poeng.

– Det burde være en oppgave for ethvert ansvarsbevisst menneske å hjelpe til med å få påbudet akseptert, og ikke gå til angrep på loven for å oppnå kortsiktig politisk gevinst. Tapte liv og ødelagte menneskeskjebner er en for dyr pris å betale.

Det argumenterte Ap-politiker Gudmund Grytøyr.

Også Håkon Kyllingmark fra Høyre bet fra seg.

– Den personlige frihet til å skade seg selv aksepterer vi ikke. Jeg vet ingen som er farligere i trafikken enn de som praktiserer frihet uten ansvar.

Ble kastet ut av salen

Temperaturen i salen ble så høy at det kokte over for en publikummer i stortingssalen.

Da SVs Berit Ås snakket om hvor viktig beltet var, ble hun avbrutt av en stemme fra galleriet.

– Dette er tull! ble det ropt fra salen.

Presidenten klubbet og mannen ble umiddelbart kastet ut av salen.

– Det var en heftig debatt i samfunnet for øvrig. Denne hendelsen tyder på at det var en del dramatikk under behandlingen av påbudet.

Det forteller Solstad Steen i Trygg Trafikk etter å ha lest stortingsdokumentene.

Han synes det er fascinerende å se tilbake på debatten, sett i dagens lys.

– Jeg noterte for meg selv at jeg syns kvinnene har en helt annen måte å argumentere på, enn noen av disse voksne mennene. Jeg kan se for meg at de sitter med pipe og tweedjakke og refererer til personlige erfaringer, mens damene må snakke om hva som faktisk er realitetene, spekulerer han.

Den siste levende motstander

Kanskje kan Carl I. Hagen, den siste gjenlevende politikeren som argumenterte mot påbudet i 1975, svare på hvordan debattklimaet var under diskusjonen.

– Jeg har sittet på Stortinget i 36 år og opplevd mange hendelser. Akkurat hva som skjedde den gang, husker jeg ikke, må jeg ærlig innrømme, forteller Hagen.

Selv om han ikke husker dramatikken under møtet, frisker han opp minnet ved å lese gjennom egne argumenter.

Over 50 år senere står han fortsatt inne for begrunnelsene sine.

– Det var en tid hvor veldig mange var opptatt av at staten ikke skulle styre over befolkningen fra vugge til grav, men at hver enkelt skulle få ta egne avgjørelser, hevder han.

Det prinsippet gjelder også for bilbelter, mener han.

Selv om Frp-politikeren selv bruker bilbelte og mener det er fornuftig, synes han at et lovpålagt påbud ikke burde vært nødvendig.

– Tenker du at det er riktig å ha bøter og et påbud om å bruke bilbelte i dag?

– Jeg er veldig i tvil. Hvis man skal ha et påbud, må det være sanksjoner, men jeg liker generelt fremdeles ikke at politikere skal bestemme hva jeg skal gjøre i mitt liv. Det burde jeg få lov til å bestemme selv, sammen med mine nærmeste. Det mener jeg fortsatt, forteller Hagen.

Innførte «tulle-lov» uten bøter

Til slutt ble påbudet vedtatt med 72 mot 24 stemmer i Odelstinget. Påbudet gjaldt alle over 15 år til tross for at 88 barn under 15 år døde i trafikken dette året. Det ble ikke innført bøter eller sanksjoner for dem som lot beltet ligge, men Kongen fikk fullmakt til å fastsette nærmere regler om både unntak og gebyrer.

– Det var et påbud uten ris bak speilet som ble kritisert for å være juridisk tøysete, forteller Solstad Steen.

Saken går videre til Lagtinget, der motstanden fortsetter.

Også her mener flere politikere at bilbelte kan være livsfarlig, spesielt ved utforkjørsler eller påkjørsel fra siden.

Blandt skeptikerne var Karin Hafstad fra Høyre og Knut Myrstad fra Krf.

– Er det rett å ofre en liten folkegruppe for å berge en større, spør Myrstad.

Hafstad (H) var bekymret for at påbudet ville skremme de eldre, og mente den enkelte selv burde få velge om beltet skulle brukes eller ikke.

– Jeg ville under kjøring på glatte, mørke veier ved siden av en elv f.eks. la bilbeltet være, uten å være lovbryter, sa Hafstad.

Hafstads motforslag nedstemmes, mens Odelstingets forslag vedtas. Men påbudet om bilbelte hadde liten effekt.

Folk dør fortsatt uten bilbelte

Først i 1979, da det ble innført en bot på 200 kroner, begynte nordmenn for alvor å klikke på seg beltet.

Det tok ytterligere ni år før påbudet også gjaldt for barn i baksetet.

Antallet drepte i trafikken har gått betydelig ned, men vi står fortsatt i kampen mot trafikkdøden, ifølge Trygg Trafikk.

Til tross for tiltak som beltevarslere i nye biler, holdningskampanjer og et gebyr på 1500 kroner, kunne bilbeltet reddet enda flere liv også i dag.

I 2025 døde 111 mennesker i trafikken i Norge.

Hvor mange av disse som ikke brukte bilbelte er ikke ferdig analysert, men i 2024 var det 17 av totalt 47 som omkom i bil som ikke brukte bilbelte. Over halvparten kunne overlevd dersom de hadde brukt bilbelte, viser tall fra Statens Vegvesen.

Trond Boye Hansen, tidligere ulykkesgransker for OUS, nå Havariinspektør for Statens havarikommisjon tror redningspotensialet er enda større.

– Det er veldig mange som blir kritisk skadd av at de har beltet litt feil på kroppen, uten at de egentlig er klar over det, som helt klart kunne hatt et annen utfall eller skadegrad, forteller han.

I 2020 krevde en møteulykke på E39 ved Damfosstunnelen flere liv. En passasjer i baksetet, som ikke benyttet bilbelte, døde senere av skadene. Personen i midtsetet brukte belte, men omkom momentant. Passasjeren på høyre side fikk alvorlige bukskader på grunn av avslappet sittestilling som gjorde at bilbeltet gled opp under kollisjonen.

Statens Havarikommisjon uttrykker bekymring til sikkerheten til midtsetet etter ulykken, i en rapport.

Christoffer Steen Solstad forteller at vanene våre for bilbelte ikke er gode nok i dag, selv om nesten 97 prosent av oss bruker belte i bil:

– Vi slurver med beltet på bussen. Da faller argumentet for at du ikke er til skade for noen andre som ble brukt under diskusjonen om bilbeltepåbud.

Erna Solberg brøt loven i 2017 da hun ikke brukte bilbelte i buss.

Den historiske reisen fra 560 trafikkdrepte i 1970 til dagens lave tall viser effekten av sikkerhetstiltak, men minner samtidig om at marginene i trafikken fremdeles er små.

– Bilbelte er uten tvil det enkle sikkerhetstiltaket som har reddet flest liv i trafikken. Da snakker vi tusenvis av liv bare i Norge, forteller Solstad Steen.