2 days ago
16
Ivan Sarancha (18) har hele livet bodd i Luhansk – et av Ukrainas østligste fylker som ble delvis okkupert av Russland i 2014.
Mer enn halve livet har han bodd under russisk okkupasjon.
– Sist jeg så det ukrainske flagget på skolen var i førsteklasse, sier Sarancha til TV 2.
Han vokste opp i en familie med prorussiske sympatier. De lengtet etter at alt skulle bli som i sovjettiden.
Sarancha var sju år da Luhansk ble okkupert. Han lyttet til foreldrene sine og fikk selv pro-russiske holdninger.
– Jeg trodde at Ukraina ville bombe Luhansk, og at Russland var de som beskyttet oss, sier Sarancha.
I en alder av tolv år fikk han venner på sosiale nettverk fra Dnipro, midt i Ukraina. De fortalte Sarancha hva som egentlig skjedde i 2014.
– De fortalte meg at jeg var under okkupasjon, at Krym var blitt annektert i 2014.
Men etter hvert som Saracha vokste til, begynte han å drømme om å kunne bo i Ukrainas hovedstad, Kyiv.
Sarancha holdt kontakten med vennene i Dnipro i flere år. De hjalp ham med å lære ukrainsk.
Saranchas syn på Russland endret seg gradvis, men det var først etter fullskalainvasjonen i februar 2022 at han virkelig forsto.
Fluktplan
Etter dette endret forholdet til foreldrene hans seg permanent.
– Jeg presenterte fakta og viste dem nyhetene om Russlands angrep på Ukraina, men de trodde meg ikke, sier Sarancha.
Det var da han begynte å legge en fluktplan.
Sarancha hadde alltid ønsket å besøke Ukraina og endelig møte vennene sine fra Dnipro.
Han begynte å lete etter organisasjoner som kunne hjelpe ham med å komme seg til Ukraina. Da han fikk kontakt med en, fikk han råd om hva han burde gjøre.
Han fant seg jobb for å tjene penger, og ba foreldrene om å gi ham passet sitt, så han kunne reise.
Det er en omstendelig prosess å komme seg fra russisk-kontrollerte områder til ukrainsk-kontrollerte områder.
For å komme til Ukraina trengte Sarancha et «hvitt pass», et identitetsdokument som bekrefter retten til å returnere til Ukraina. Han planla å få dette ved den ukrainske ambassaden i Minsk i Hviterussland.
– Den 13. januar la jeg ut på en reise og fortalte foreldrene mine at jeg skulle til den russiske byen Rostov som turist, forteller Sarancha til TV 2.
Han tok med seg fødselsattesten sin fordi det var det eneste dokumentet som kunne bevise at han var fra Ukraina.
Sarancha reiste fra Luhansk til Minsk, hvor han krysset den hviterussisk-ukrainske grensen. Heldigvis gikk alt bra.
Foreldrenes reaksjon
Da han ankom Ukraina, ringte han foreldrene sine og sa: «Mamma, pappa, jeg er i Ukraina».
Det falt ikke i god jord. Foreldrene ble sinte, og derfor blokkerte Sarancha faren sin.
Nå kommuniserer han bare svært sjelden med moren.
Han forteller at foreldrene ikke ante noe om reisen hans til Ukraina. Bare ett medlem av familien hans mistenkte noe på grunn av Saranchas mening.
– Var det vanskelig å forlate hjemmet ditt, vel vitende om at du kanskje så foreldrene dine for siste gang?
– Det var veldig vanskelig, og de første månedene i Ukraina var også tunge. Men etter hundre dager ble det mye lettere.
Nytt liv
Det første han gjorde var å besøke vennene sine i Dnipro, som hele tiden hadde støttet ham.
Han bor nå i Kyiv, mottar hjelp fra frivillige organisasjoner og bygger opp et nytt liv.
– Det er som om livet mitt starter på nytt her, men det frøs til i Luhansk, sier Sarancha og fortsetter:
– Der var jeg deprimert og trodde at jeg ville bli innkalt til hæren og tvunget til å dø for Putin. Men i Ukraina føler jeg frihet.
Nå drømmer Sarancha om å ta en kunstutdanning og bli skulptør, i tillegg til at han vil se mer av verden.
For å bli tatt opp til kunstskolen må Sarancha studere og bestå ukrainske eksamener.
– Livet mitt har fått farger, og jeg er glad for at jeg valgte Ukraina, sier Sarancha til TV 2.
English (US)