Caroline fra Bodø hylles for arbeidet på Dua Lipas nye album

2 weeks ago 19

Dua Lipas tredje album er en forlengelse av det gode som har fungert tidligere, og har flere positive overraskelser på lur.

Én av flere egenskaper Dua Lipa virkelig mestrer, er sjangerblanding.

Dette ble gjort tydelig på den albansk-britiske stjernens forrige album, «Future Nostalgia», der klassisk pop ble blandet med elementer hentet fra disco og funk.

Blant andre egenskaper hun utmerker seg med, kan man trekke frem låtoppbygging, vokal, hennes gode gehør og evne til å velge seg suverene samarbeidspartnere.

På «Radical Optimism» finpusser popstjernen alt det som fungerte på «Future Nostalgia», og legger listen for hva moderne popmusikk kan være ufattelig høyt.

Til tross for at dette bare er hennes tredje studioalbum, har 28-åringen funnet en sound som i stor grad er hennes egen, med akkurat passe mengde låning fra andre, kjente sjangre.

Det beste fra alle verdener

Allerede fra første låt blir lytteren tatt med inn i et musikalsk univers preget av fengende basstoner og Lipas innbydende vokal, som nesten virker skreddersydd til musikken hun opererer i.

Introlåten, titulert «End Of An Era», kan tolkes som at artisten har lagt fra seg disco-pop-funk-skoene på hylla. Men «heldigvis» er dette bare en referanse til et kjærlighetsforhold som har tatt slutt. Phew.

Dua Lipa har på seg en lilla helfigurs drakt og står på en scene foran dansere med røde drakter.

På fantastisk vis tar Dua Lipa en trist situasjon og gjør noe bra ut av den. Heldigvis for oss ble dette til «Radical Optimism».

Energien gjennom hele albumet er nesten til å kjenne og ta på. Dua Lipa synger fletten av seg på banger etter banger som «Whatcha Doing», «Falling Forever» og «These Walls».

Gjennom hele albumet er vokalen trollbindende og upåklagelig. Hun beviser gang på gang, låt etter låt, at hun mestrer de høye partiene vel så godt som de lave.

Om det noen gang har vært noen tvil om vokalferdighetene hennes, er den i så fall nå blåst av banen.

Sjangerblanding og endring

Vi blir også kjent med en med sår og nostalgisk Dua Lipa på «Radical Optimism». Mot slutten av albumet overrasker, og imponerer, artisten med låten «Anything For Love».

Her får man servert noe som starter som en rolig pianoballade, før den kjente disco-bassen blir introdusert på før-refrenget, og på refrenget smeller det virkelig.

Caroline står på den røde løperen i sort kjole. Dua står på den røde løperen i rød kjole. Begge smiler.

Man får et bevis på at popstjernen stadig har noen ess i ermet, og på en uredd og selvsikker måte presenterer hun disse for å ta med seg seieren hjem.

Apropos det med å ta med seg seieren hjem, så er avslutningslåten «Happy For You» noe av det mest forfriskende som har kommet ut av popsjangeren det siste året.

Produksjonen og Dua Lipas vokal på refrenget bidrar til et lydbilde som føles gigantisk ut, og gjenspeiler albumets generelle underholdningsfaktor perfekt.

Som å ha Ronaldo, Messi og Mbappé på samme lag

På albumet får man også en hyggelig gjenforening med tidligere samarbeidspartnere som har vært med på å forme Dua Lipa til den stjernen hun er i dag.

Produsent Ian Kirkpatrick, som spilte en stor rolle for hvordan «Future Nostalgia» ble hørende ut, er tilbake, så vel som den norske artisten og låtskriveren Caroline Ailin.

Kirkpatrick og Ailin har vært samarbeidspartnere på låter som «Don’t Start Now» og «New Rules», og deres innflytelse på «Radical Optimism» er på ingen måte uvelkommen.

Kevin har på seg hvit t-skjorte, et tørkle rundt halsen og holder en gitar. Han har langt hår med midtskill. Han har en alvorlig eller konsentrert mine.

Mannen som har juksekoder for å lage fengende musikk, Kevin «Tame Impala» Parker, er det nyeste tillegget i Dua Lipas topplag.

Dermed blir «Radical Optimism» også påvirket av eksperimentering med psykedeliske toner, som Parkers musikk er kjent for. Låten «Illusion» er et prakteksempel på hvordan musikk kan oppleves som berusende.

Den er rett og slett den perfekte låten for dansegulvet, men kan også få enhver til å vrikke på foten hjemme i sin egen stue.

Innertier

Kort oppsummert er «Radical Optimism» et prakteksempel på god, fengende og underholdende moderne popmusikk.

Med den tydelige inspirasjonen fra disco og funk, som artisten har blitt kjent for, er det også særdeles positivt å få sprinklet inn små elementer av elektronika, flamenco og ballade.