Byrådet innfører fritidskort: Opp mot 40.000 Oslo-barn kan få flere tusen kroner hver

De borgerlige partiene i Oslo vil gi barn en årlig støtte til fritidsaktiviteter. Opp mot 40.000 barn kan få flere tusen kroner hver.

Borgerlig bukett kunne juble for en ny satsing hos fotballjentene til Sportsforeningen Grei. Fra v.: Varaordfører Julianne Ofstad (Frp), byråd Julianne Ferskaug (V), ordfører Anne Lindboe (H) og gruppeleder for KrF i Oslo, Øyvind Håbrekke. Foto: Paal Audestad, Aftenposten

Greis fotballjenter 2017 er storøyde når de skjønner at de akkurat har spilt fotball med selveste ordføreren i Oslo – i sokkelesten!

For jentene fra fotballklubben på Rødtvet i Groruddalen fikk være med når et av de største politiske løftene fra de borgerlige partiene i Oslo ble lansert: Nå kommer fritidskortet – en støtteordning for å få flere barn med på fritidsaktiviteter.

Ordningen skal gi støtte til barn fra familier med lav og middels inntekt til deltagelse i idrett, korps, speideren eller andre organiserte fritidsaktiviteter.

Den trer i kraft allerede neste år. Rundt 40.000 barn kan få flere tusen kroner hver i støtte.

I Grei-hallen stiller representanter fra både de to byrådspartiene Høyre og Venstre og de to støttepartiene Frp og KrF for å markere at dette er en felles borgerlig satsing.

– Jeg tror denne ordningen kommer til å utgjøre en stor forskjell for mange barn, sier ordfører Anne Lindboe (H).

Ordfører Anne Lindboe og byråd Julianne Ferskaug utfordrer Grei-jentene – i sokkelesten! KrFs Øyvind Håbrekke hadde ikke høye hæler og kunne beholde skoene på. Foto: Paal Audestad, Aftenposten

Ønsket å gi til alle barn

Det er ikke første gang fritidskortet er testet ut. Ordningen, som må kunne kalles Venstre og KrFs hjertebarn, ble første gang innført som et prøveprosjekt i flere kommuner i 2019 under den borgerlige regjeringen. Da de rødgrønne overtok makten i 2021, ble prosjektet stoppet.

Erfaringene fra prøveprosjektet var blandet. Et funn var at det var usikkert om man klarte å nå ut til de gruppene som hadde størst behov.

KrFs gruppeleder i bystyret Øyvind Håbrekke mener den nye ordningen vil fungere bedre.

– En ordning som denne må få vare over noen år, for at alle foreldre skal bli kjent med den, og at det blir en rutine at de bruker den, sier Håbrekke.

KrF og Venstre ønsket seg primært en universell ordning til alle barn uansett familiens inntekt, men nådde ikke frem med det i forhandlingene med Høyre og Frp. Nå blir det isteden en behovsprøvet ordning for barn i familier med inntekt opp til rundt 1,3 millioner kroner.

Høyres Anne Lindboe mener det er en bedre bruk av ressursene og gir mer til de som trenger det mest.

Tillitsbasert ordning

Fritidskortet skal administreres fra en portal som automatisk henter inn opplysninger om inntekt, alder og adresse. Men for å få lov til det, trengs det en nasjonal forskrift. Byrådet sier de vil jobbe opp mot regjeringen for å få det til. I mellomtiden etablerer de en tillitsbasert ordning.

– Der man har prøvd dette tidligere, har det fungert veldig godt. Vi viser tillit til at de som er nærmest barna, kan ta beslutningen, sier Frps varaordfører Julianne Ofstad.

Håper på minst mulig administrasjon

I Sportsforeningen Grei er de spente på den nye ordningen.

I dag kan klubben søke bydelene om å få dekket treningsavgift for de som trenger det. Det er et system som innebærer mye jobb for klubben, forteller Kjetil Jørve. Han er frivillig og leder av fotballstyret i Grei.

Det er klubben selv som både må kartlegge hvem som har behovet og så søke bydelen for dem. Alt dette arbeidet gjøres på frivillig basis. Av klubbens rundt 1000 medlemmer, er det rundt 200 som har behov for økonomisk støtte.

Daglig leder i Grei, Elias Su, sier klubben bare har tre administrativt ansatte, to av dem på halv tid. Derfor er det viktig at den nye ordningen blir lett å administrere.

Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug (V) sier målet med ordningen er å lette hverdagen for klubbene, og at de ikke skal måtte bruke noe ressurser på det i det hele tatt.

Ordfører Anne Lindboe med Grei-jentene Astrid (8) og Amaya (7). Finnes det flere ordførere, lurer Astrid på. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Oslo idrettskrets sier de håper fritidskortet vil gjøre en forskjell der det trengs mest, men at de er skeptiske på grunn av erfaringene fra sist.

Forrige gang så kretsen at det ble opprettet mange enklere på-siden-tilbud tilpasset akkurat det støttebeløpet som ble gitt fra staten, men som ikke ga reell deltagelse i det ordinære tilbudet, forteller generalsekretær Magne Brekke.

Når hele ordningen er fullt ut finansiert i 2028 med 100 millioner, vil det innebære i snitt 2500 kroner pr. barn.

– Det finansierer ikke idrettsdeltagelse mange steder i byen, påpeker Brekke.

Aftenposten har tidligere kartlagt at fritidsaktiviteter mange steder kan koste foreldrene flere titallstusen kroner.

De fire politikerne er samstemt på at byens klubber, lag og organisasjoner må jobbe for å legge seg på et prisnivå som gjør at så mange som mulig få være med.

– Dette er ikke en ordning som kan løse alt, fastslår Julianne Ferskaug (V).