Bygger ungdomsskole til 3 milliarder – ni 13-åringer bor i nærområdet

En diger kjeller er gravd ut. Nå begynner arbeidene med å reise skolebygget som fra høsten 2028 har plass til 840 ungdomsskoleelever.

Men ungdom er det ikke mange av i nabolaget i dag.

Oslo kommunes egen oversikt viser at det i dag bare bor 28 ungdommer i alderen 13 til 15 år i Bispevika som er navnet på delbydelen.

– Sånn som det ser ut nå, så er det ikke så veldig mange barnefamilier i Bjørvika-området. Men det kan jo forandre seg, sier avdelingsdirektør i Utdanningsetaten, Anders Fremming Andersen med ansvar for skoleanlegg.

Men kritikken mot Utdanningsetaten i Oslo har vært massiv etter at de varslet kutt og skolenedleggelser. Ikke minst fra politiet.

Begrunnelsen for kuttene var færre elever og lite penger.
– Hvor kommer de ungdommene fra, siden de ikke bor i Bjørvika?

– Tanken er at det er Nedre Bekkelaget, Gamlebyen og elever fra Ekeberg som skal gå på den nye skolen i Bjørvika, sier Fremming Andersen i Utdanningsetaten. Han viser til at disse områdene trenger ungdomsskoleplasser.

– Var det en forventning da Bjørvika ble bygd ut, at det ville bo flere barnefamilier der?

– Det kan godt hende, sier Fremming Andersen.

Men han peker samtidig på at Jordal skole et kort stykke opp i byen er full.

Som svar på kritikken mot ny skolestruktur kom Utdanningsetaten med en revidert plan i juni. Planen er fortsatt å legge ned flere skoler og bygge stort i Oslo sentrum.

Politiet advarer

Oslo-politiet advarte i høringsuttalelsen sin i mai mot å samle 8–900 ungdommer på en skole i Oslo sentrum. De mener 13 og 14-åringer som nå er sterkt knyttet til sin lokale skole og idrettslag bør fortsette å gå på skole nær der de bor.

– Det er jo mer vold, orden- og integritetskrenkelser, tyveri og narkotikaforbrytelser i sentrumsnære områder, sier politiinspektør Christina Rooth i Oslo-politiet.

Rooth jobber særlig med å utvikle gode og trygge nærmiljøer.

– Vi vet at når yngre ungdom ferdes i slike områder uten tilsyn eller trygge rammer, så øker risikoen for at de kan havne i uheldige situasjoner, sier Rooth.

Øverst på politiets ønskeliste stod en ny skole på Mortensrud, men den ble ikke prioritert. Området sliter ifølge Rooth med tillit i lokalsamfunnet, frafall i skolen, utenforskap og kriminelle nettverk.

– En ny skole ville gitt et kvalitetsløft til hele området. Den vil også gi veldig mange andre tilbud og aktiviteter som gjør at du får muligheter til å bli kjent, bli integrert og inkludert.

Flere miljøarbeidere?

Utdanningsetaten mener utfordringen med å samle ungdommer i sentrum er håndterbar. Og de sier de har erfaring med å skape godt miljø på store skoler.

– Hvis det er problematisk, så går det an å gjøre noen organisatoriske grep, ifølge Fremming Andersen.

– Kanskje trengs det noen flere miljøarbeidere eller andre roller som kan være med å demme opp for eventuell uheldig påvirkning.

Om ny skole på Mortensrud viser han til lokale ønsker å beholde skolen som ligger der i dag. Han mener også det er fullt mulig å bygge ut kultur og idrettstilbud uten å bygge ny skole.

Barnefamilier flytter?

Opprinnelig skulle det bygges en kombinert barne- og ungdomsskole i Bjørvika.

– Vi opplever at familier flytter fra området for å komme nærmere en barneskole, sier Heidi Trollsås i foreningen Barna i Bjørvika.

Hun og familien bor på Sørenga, noen få meter fra den nye ungdomsskolen.

– Det er jo litt synd for oss som vil at våre barn skal gå på skole med folk de henger med i nærområdet. Også blir det da tilreisende ungdommer fra andre bydeler som ikke har den samme tilhørigheten til området.

3 milliarder

Samlet pris for den nye skolen blir over 3 milliarder kroner.

Utdanningsetaten opplyser at selve byggekostnaden blir ca. 2,5 milliarder kroner. Tomta er verdt 6–700 millioner kroner, ifølge anslag kommunen har fått.

– Et viktig punkt i skolebehovsplanen er at dere har dårlig med penger, og dere har færre elever framover. Er det den riktige prioriteringen?

– 3 milliarder er veldig mye penger. Samtidig så er det ikke så ofte man har muligheten til å etablere nye skoler, sier Fremming Andersen.

Han påpeker at det ikke bare er for å spare penger de foreslår endringer og kutt ved mange Oslo-skoler. Utdanningsetaten mener den nye skolestrukturen vil gi bedre skoler for elevene.