Byantikvaren ønsker forslaget om å utvide Nationaltheatret velkommen

Byantikvarens holdning er at dersom man opprettholder dimensjoner, volum og materialbruk – og er nøye på kvalitet i utførelse og detaljering – ja, da er det også mulig å få til et vellykket og harmonisk tilbygg! skriver innleggsforfatteren. Tegningen viser Nationaltheatret med den foreslåtte utvidelsen. Foto: LPO Arkitekter / Handout / NTB

Byantikvaren ønsker forslaget velkommen og håper teppet går opp for en hardt tiltrengt ny scene, uavhengig av om formspråket peker fremover eller bakover.

Byantikvaren har med interesse tittet på det nye forslaget til utvidelse av Nationaltheatret. Forslaget reiser interessante diskusjoner rundt tilbygg, og det er diskusjoner Byantikvaren ønsker velkommen. Og viktig for oss antikvarer – det kan få fortgang på rehabilitering av det historiske og fredede Nationaltheatret – hvilket er prekært og etterlengtet!

Nationaltheatret er et praktbygg, et nasjonalt kulturminne og et levende kulturhus, og vi tror at i dette tilfellet vil det kunne fungere å strekke seg nokså langt i tilpasning til opprinnelig arkitektur og stilart.

Riktignok ønsker vi å minne om at hensikten med fredningen jo er å bevare huset slik det er, med fire nøye gjennomtenkte fasader.

Modernistiske påbygg og kopiarkitektur

Når det gjelder påbygg og tilbygg, er det i dag mye frustrasjon rundt såkalte «brudd», det vil si klart modernistiske påbygg, som ligger i den ene enden av skalaen. I den andre enden av skalaen finner vi kopiarkitektur. Pendelen svinger.

Byantikvarens holdning er at dersom man opprettholder dimensjoner, volum og materialbruk – og er nøye på kvalitet i utførelse og detaljering – ja, da er det også mulig å få til et vellykket og harmonisk tilbygg!

Og mine venner – dette kan jo kanskje gjøres uten at man bygger en ren kopi. Det har vi mange flotte eksempler på. La meg trekke frem Nils Holters utvidelse av Stortinget fra 1959. På Stortinget er jeg usikker på om forbipasserende forstyrres av at det er et tilbygg, selv om det faktisk har en lett lesbar tidskoloritt.

Stortingets tilbygg fra 1959. Foto: Sturle Scholz Nærø

Artig er det også å trekke frem selvsamme Holters påbygg på Telegrafbygningen i Kongens gate 21, nylig gjenstand for ytterligere en vellykket modernisering med nennsom arkitekthånd.

Begge eksempler har høy kvalitet, fungerer harmonisk med det opprinnelige bygget og er samtidig tydelige representanter for sin tid. Men vi har også fine eksempler på at man har holdt seg tro mot opprinnelig stilart – og Nasjonalgalleriet har ikke mindre enn tre byggetrinn – fra 1881, 1907 og 1924!

Et enklere fasadeuttrykk

Det er fristende å si noe mer om materialbruk. Innen bygningsvern er det et viktig utgangspunkt at man ikke bare tar vare på arkitektur, men også håndverkstradisjoner og byggeteknikk. Dette var for eksempel viktig ved gjenoppbyggingen av Notre-Dame – der man benyttet muligheten til å styrke tradisjonshåndverk og bygge kompetanse.

Det nye tilbygget skal etter hva vi kan lese, være historisk utenpå, men moderne inni. Behovet er fullt forståelig.

En moderne innvendig løsning vil i de aller fleste tilfeller avspeiles i eksteriøret. Det hadde vært flott om steinhuggere kunne settes i sving med granittornamentikk, men særlig sannsynlig er det ikke.

Å bruke tradisjonell byggeteknikk og tradisjonshåndverk vil være kostnadsdrivende, og i dette tilfellet er det heller ikke snakk om en gjenoppbygging. Et enklere fasadeuttrykk vil nødvendigvis være en naturlig konsekvens av moderne byggeteknikk, der man bygger i stål og betong.

Et vellykket resultat kan man oppnå uansett, men det krever nitid fokus på detaljering og løsninger. Ikke minst er det viktig at man ikke sparer seg til fant, slik at kvaliteten blir salderingspost.

Byrommet har begrenset størrelse

Når det gjelder byrommet, ser vi noen utfordringer, og det å kalle det «byreparasjon» er kanskje å ta i.

Vi får etablert en ny akse fra Universitetet, og ekstra morsomt i den forbindelse er jo at det bygger på historiske forslag, som den gang ikke ble realisert.

Min forrige søndagstur ble av naturlige årsaker lagt forbi Nationaltheatret, og det oppfordrer jeg alle til – ta en tur for å se på området og plassen!

Mot T-banestasjonen kan et tilbygg by på utfordringer da byrommet har begrenset størrelse, og en rusletur forbi minner om at det er nokså trangt.

Utfordringen ser ut til å være særlig stor ved hjørnet mot Continental, og buss- og trikketrasé må tilpasses uten at det ser ut til å være så mange frihetsgrader. Her ligger det en rekke flotte bygninger fra 1930-tallet med et nøye planlagt byrom i forkant. Vil det spises opp? Hva vinner vi, og hva taper vi da?

Ønsker forslaget velkommen

Vi er opptatt av å ha et levende teater i den opprinnelige bygningen.

Med dette som uttalt formål ønsker Byantikvaren forslaget velkommen og håper teppet går opp for en hardt tiltrengt ny scene, uavhengig av om formspråket peker fremover eller bakover.