Bruk av atomvåpen i Midtøsten: – Usannsynlig, men ikke umulig

1 hour ago 1

Iran og Israel har eskalert konflikten med missilangrep etter USA og Israels angrep mot Iran.
Eksperter mener bruk av atomvåpen er svært usannsynlig, men konflikten kan bli mer uforutsigbar.
Store politiske og internasjonale konsekvenser kan følge dersom atomvåpen brukes.

Etter at USA og Israel angrep Iran 28. februar, har konflikten eskalert kraftig. Iran svarte med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, og flere stater har blitt trukket inn i konflikten.

Operasjonene, som fikk navnene «Operation Roaring Lion» i Israel og «Operation Epic Fury» i USA, har i hovedsak vært rettet mot militære mål og politiske ledere, men ikke uten at sivile også har blitt drept.

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, er blant flere som ble drept i angrepene.

Samtidig er en stor del av bakteppet for krigen nettopp Irans atomprogram. USA og Israel mener landet er nær ved å få kapasitet til å utvikle atomvåpen, noe Iran selv avviser.

Krigen føres med konvensjonelle våpen som flyangrep, droner, artilleri og missiler mot bestemte mål.

Atomvåpen skiller seg ved at de er kjernefysiske våpen: Energien fra en atomreaksjon gir en eksplosjon som er langt kraftigere enn vanlige bomber. De finnes både som mindre taktiske våpen mot konkrete mål, og som strategiske våpen i stand til å utslette hele byer.

Bruk av atomvåpen anses av de fleste eksperter som svært lite sannsynlig i denne konflikten. Likevel er spørsmålet blitt stilt av flere i takt med at krigen har eskalert.

Hva ville i så fall skjedd – dersom atomvåpen faktisk ble tatt i bruk?

Hva har skjedd mellom USA, Israel og Iran?

28. februar angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var i hovedsak rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten.

Hvorfor angrep USA og Israel Iran?

Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant mange iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre har feiret at ayatollah Ali Khamenei er blitt drept.

Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?

Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.

Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?

Konflikten kan føre til en enda større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Men det er usikkert hvordan Iran vil svare. Det er også mange forskere som sår tvil om at om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.

Hvorfor har Libanon blitt dratt inn i krigen?

Hizbollah i Libanon er en viktig og mektig milits i regionen med tette bånd til Iran. De har i flere tiår blitt støttet militært og økonomisk av Iran. Men de siste årene har de blitt kraftig svekket etter gjentatte angrep fra Israel. Natt til mandag sendte Hizbollah ut flere missiler mot Israel, som ble skutt ned. Israel har svart med flere angrep mot Hizbollah i Libanon og det har vært lange køer med sivilbefolkning som forsøker å flykte fra bombingen.

– Enormt PR-tap

– Jeg tror bruk av atomvåpen er usannsynlig, men ikke umulig, sier statsviter og seniorforsker ved NORSAR, Kjølv Egeland, til VG.

På spørsmål om hvorfor det er lite sannsynlig, peker han særlig på de politiske kostnadene.

– Bruk av atomvåpen vil føre til et enormt PR-tap. I moderne kriger handler det ikke bare om hva som skjer militært på slagmarken, men også om hvem som har det moralske overtaket.

Kjølv Egeland

Seniorforsker

Ifølge Egeland forsøker både Iran, Israel og USA å bygge støtte internasjonalt. Et atomangrep ville gjort det langt vanskeligere.

– Det vil bli oppfattet som svært uakseptabelt av store deler av verdenssamfunnet.

Likevel finnes det scenarioer der atomvåpen kan bli vurdert militært, ifølge ham.

– Flere iranske atomanlegg ligger dypt under bakken i bunkere. Konvensjonelle våpen kan ha begrenset effekt mot dem. Hvis målet er å permanent ødelegge Irans atomprogram, kan noen mene at atomvåpen er det eneste som kan gjøre jobben.

Konsekvensene ville vært enorme, mener han.

– Vi snakker ganske sikkert om store ødeleggelser og sivile tap. Flere av anleggene ligger i nærheten av sivil bebyggelse.

Frykter ikke flere stormakter

Radioaktivt nedfall kan også spre seg over landegrenser.

På lengre sikt kan et slikt angrep endre hvordan atomvåpen brukes globalt.

– Det kan senke terskelen for bruk av atomvåpen senere. Men det er også mulig at reaksjonene blir så sterke at verdensledere forsøker å stramme inn regelverket ytterligere.

– Hvordan ville andre stormakter som Kina og Russland reagert?

– Jeg tror de ville kommet med sterke signaler og sanksjoner, men det er lite realistisk at de lar seg trekke inn i krigen.

Store konsekvenser

Samtidig kan situasjonen gi dem et diplomatisk fortrinn.

– Kina kan bruke det til å fremstille seg som en forsvarer av stabilitet, fred og folkerett.

– Hvis det dreier seg om én eller to eksplosjoner, er det lite sannsynlig at det vil få betydelige strålingskonsekvenser her. Det er langt unna.

Politisk kan konsekvensene likevel bli store.

– Norge er avhengig av folkeretten og internasjonalt samarbeid. Hvis den undergraves, er det dårlig nytt for små stater som oss.

Egeland understreker også at et atomangrep mot Iran trolig ville være i strid med folkeretten.

– Har USA og Israel undervurdert Iran?

– Konflikten så langt viser at Iran fortsatt har betydelig militær kapasitet. Det er tydelig at Iran har påført Israel og deres allierte materielle tap, blant annet ved å slå ut flere dyre radarsystemer.

– Selvmotsigende

– Jeg anser det som ekstremt lite sannsynlig at atomvåpen blir brukt i denne konflikten, sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til VG.

Ifølge henne ligger forklaringen først og fremst i selve bakgrunnen for krigen.

– Hele krigen handler om å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen. Derfor ville det vært helt selvmotsigende om atomvåpen ble brukt.

Cecilie Hellestveit

Folkerettsekspert

Frykten blant stormakter er at et iransk atomvåpen vil utløse en dominoeffekt i regionen.

– Dersom Iran får atomvåpen, er vurderingen at flere land i Midtøsten vil forsøke å skaffe seg det samme. Det kan utløse et omfattende atomkappløp.

Konvensjonell overlegenhet

Samtidig peker hun på at selve krigføringen også trekker i retning av at atomvåpen er lite aktuelle.

– Dette er en krig der USA først og fremst demonstrerer konvensjonell militær overlegenhet.

Moderne krigføring handler i stor grad om presisjon og høyteknologiske våpen.

– Atomvåpen er på mange måter et grovt våpen. De ødelegger langt mer enn det militært sett er behov for. Derfor hører de egentlig hjemme i en helt annen type krig.

Krigen kan også fungere som en avskrekking mot andre land som vurderer atomvåpen.

– Budskapet er at stater som forsøker å utvikle atomvåpen kan bli møtt med massiv konvensjonell makt før de rekker å få dem.

Atomvåpenparaplyer

Samtidig peker Hellestveit på et mer langsiktig scenario der atomvåpen indirekte kan bli en del av løsningen.

Det diskuteres nemlig sikkerhetsgarantier i regionen, såkalte atomvåpenparaplyer.

– USA kan i teorien gi atomgarantier til Israel og gulfstatene, slik man allerede har gjort i Europa.

I et slikt scenario kan også Russland få en rolle.

– En modell som diskuteres er at Iran får sikkerhetsgarantier fra Russland, samtidig som anriket uran flyttes ut av landet og håndteres av russiske selskaper.

Ifølge Hellestveit kan slike ordninger bidra til en ny sikkerhetsstruktur i Midtøsten.

– Det kan i beste fall føre regionen inn i en mer stabil periode.

Det mest bekymringsfulle scenarioet oppstår dersom flere atomvåpenstater trekkes inn i konflikten, og peker særlig på India og Pakistan.

Pakistan har blant annet tette forbindelser til Saudi-Arabia, mens India samarbeider tett med Israel.

– Da får du plutselig flere atomvåpenstater inn i samme konflikt, og da blir bildet langt mer uoversiktlig og potensielt farlig.

– Langt mer uoversiktlig

Hun mener ikke at USA eller Israel undervurderer Iran militært.

– De kjenner veldig godt til hvilke kapasiteter Iran har.

Men Hellestveit peker på at landene likevel kan ha ulike mål i krigen.

– Israel skal leve videre i regionen med Iran som nabo. USA har et bredere strategisk mål om å få på plass en permanent avtale som stopper Irans atomprogram.

Samtidig mener hun USA også sender signaler til andre stormakter.

– Krigen fungerer også som en demonstrasjon av amerikansk militær kapasitet, blant annet med tanke på rivaliseringen med Kina.