1 hour ago
1
Plakatene dukket opp på lyktestolper og vegger i Bergen i pinsehelgen.
Ansiktene og navnene til fire mindreårige ungdommer ble hengt ut i offentligheten etter voldshendelsen mot en russegutt på 17. mai, med påskriften:
«Bergensere står i fare for dominansvold – vær forberedt»
Noen av plakatene ble også hengt opp utenfor Media City Bergen, der blant andre TV 2, NRK og Bergens Tidende holder til.
Tre personer er siktet etter voldshendelsen, men ingen er dømt.
Gjennom åpne profiler, bilder og videoer i sosiale medier kobles en navngitt bergenser direkte til aksjonsgruppen Patriot Bergen, som har tatt på seg ansvaret for plakatene.
Rettsdokumenter TV 2 har fått innsyn i, viser at denne mannen har en lang historikk i det norske rettssystemet.
Han er tidligere dømt en rekke ganger for alvorlige lovbrudd.
Aktiv i ytterliggående miljøer
Mannen omtaler seg selv som @Powerfrode i sosiale medier, og heter Frode Kristiansen.
Han kan knyttes direkte til Patriot Bergen, som har vannmerket de omtalte plakatene og publisert videoer av selve plakatopphengingen.
Gruppen var også blant de første til å dele den usladdede videoen fra voldshendelsen på 17. mai. Videoen har fått over 120.000 visninger.
En av de første videoene Patriot Bergen delte på X, kom fra Kristiansens bruker, ifølge Faktisk.no.
Han er selv avbildet på en rekke bilder gruppen har lagt ut i sosiale medier.
På egen X-profil oppfordrer også Kristiansen til å støtte og bli med i Patriot Bergen, republiserer innlegg av dem og melder å ha vært i møter med det han selv omtaler som en «aktivistgruppe» i en av postene.
Derfor identifiserer TV 2 mannen
TV 2 har valgt å identifisere Frode Kristiansen fordi han har en aktiv rolle i Patriot Bergen og kan til kobles kampanjen som har spredt usladdede videoer, navn og bilder av de mistenkte etter voldssaken i Bergen 17. mai.
Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 åpner for identifisering når en persons identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for forholdene som omtales. TV 2 mener dette er tilfelle her.
Kristiansen er tidligere stortingskandidat for Alliansen og har over flere år søkt offentlighet gjennom å delta i debatten i ytterliggående innvandringsfiendtlige miljøer. Han har selv publisert innhold og uttalt seg offentlig om saken.
TV 2 mener offentlighetens behov for informasjon veier tyngre enn hensynet til anonymitet i dette tilfellet. Han er forelagt opplysningene og gitt anledning til å kommentere dem.
I en uttalelse under en av hans egne direktesendinger på X, bekrefter han sin tilknytning, men avviser at det dreier seg om en tradisjonell organisasjon.
– Jeg er med, ja, men det er ikke alt jeg er med på, og slik er det med de andre også. Noen kommer også bare på treffene, og gjør ikke aktivisme.
Han opplyser videre at gruppen ikke offentliggjør identiteten til medlemmer som ønsker å være anonyme. Kristiansen har ikke besvart TV 2s spørsmål om hvilken grad han er tilknyttet til Patriot Bergen.
TV 2 har gjennomgått Kristiansens åpne profiler i sosiale medier.
Gjennomgangen viser at han over flere år har publisert en rekke innlegg med fiendtlige uttalelser om muslimer, jøder, og andre religions- og minoritetsgrupper.
Han har også delt innhold fra kjente høyreekstreme og innvandringsfiendtlige miljøer i Norge og Europa.
Han har blant annet blitt omtalt som «selverklært rasist» og «høyreradikal» av Filter Nyheter og Faktisk.no.
Kristiansen har ikke besvart TV 2s gjentatte henvendelser og konkrete spørsmål om denne saken.
– Jeg vil ikke snakke med dere, sa han da han ved én anledning tok telefonen, før han la på.
Han har omtalt TV 2s kontaktforsøk på X.
Brente koranen på direktesending
I slutten av mai ga han selv et innblikk i synspunktene sine under en direktesending på X, i lys av flere medieoppslag.
I den rundt tre kvarter lange sendingen fortalte mannen om sin bakgrunn som medlem i både Folkebevegelsen mot innvandring og Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN).
Han uttrykte fortsatt støtte til sistnevnte.
– Jeg støtter SIAN med hele mitt hjerte. En fantastisk gjeng med patrioter.
I løpet av sendingen tok han også frem en koran, spyttet på den og satte fyr på den.
– Dette er sånn jeg føler om religionen deres, sa han like før han satte fyr på koranen.
Gjennom sendingen beskrev han seg selv som en ytringsfrihetsforkjemper og uttrykte støtte til ulike patriotiske aktivistgrupper.
På et tidspunkt løftet han også høyre arm i været og sa:
– Heil Patriot Bergen.
I direktesendingen gjorde han det samtidig klart at han ikke ønsker kontakt med mediene.
– Jeg snakker ikke med løgnpressen i det hele tatt.
TV 2 har informert Kristiansen om at han vil bli sitert på enkelte av utsagnene han kom med i direktesendingen. Han har ikke besvart våre henvendelser.
Selv dømt flere ganger
Mens Kristiansen i dag engasjerer seg i aksjoner mot ungdomskriminalitet, viser rettsdokumenter at han selv har en omfattende forhistorie i det norske rettssystemet.
TV 2 har fått innsyn i flere dommer han har fått. Den siste dommen vi har fått innsyn i er fra 2008.
– Straffefortiden min fra 80–90 tallet var mye narkotikarelatert kriminalitet. Kriminaliteten ligger heldigvis langt bak meg, sa han i den omtalte direktesendingen.
Straffesakene omfatter blant annet narkotikalovbrudd, heleri, brudd på våpenloven og trafikkforseelser.
Han er blant annet dømt for ulovlig oppbevaring av våpen og patroner.
Flere av dommene endte med betingede fengselsstraffer og bøter.
Politiet har opprettet fire saker
Samtidig som videoer, navn og bilder har blitt spredt i sosiale medier, har politiet mottatt flere tips om innhold de nå undersøker nærmere.
Vest politidistrikt opplyser til TV 2 at de foreløpig ikke har oversikt over om det er opprettet anmeldelse etter plakatopphengingen.
– Dette må vi komme tilbake til. Vi undersøker dette, skriver Sylvia Myklebust, leder for felles enhet for påtale i Vest politidistrikt i en epost til TV 2.
Politiet ønsker ikke å kommentere konkrete navn eller grupper knyttet til innlegg i sosiale medier.
Samtidig bekrefter de at det er opprettet flere saker etter tips.
– Vi har etter tips om innlegg opprettet fire straffesaker med anmeldelse på overtredelse av straffelovens paragraf 185, for hatefulle ytringer, skriver Myklebust.
Sakene er foreløpig ikke vurdert av påtalejurist.
Politiet understreker at etterforskningen av voldssaken fortsatt pågår.
Reagerer på uthengingen
Den 18 år gamle russegutten som ble angrepet i Bergen sentrum 17. mai, har selv tatt avstand fra at personer henges ut.
– Folk kan ikke ta saken i egne hender og drive å henge ut folk. De skal stå til ansvar for det de har gjort, men det er politiets jobb å finne ut av alt dette, sa han til TV 2.
Fikk russetiden ødelagt på sekunder: – Vanvittige rykter
Videoen av voldshendelsen har fått enorm spredning etter at en forbipasserende filmet angrepet.
Politiet etterforsker fortsatt saken. Tre personer er siktet, og en er mistenkt.
Minst én av de mistenkte ungdommene skal ha mottatt drapstrusler etter at navn og bilder ble spredt.
Forsvareren til den mindreårige gutten har tidligere opplyst at klienten frykter for både egen og familiens sikkerhet.
Samtidig fortsetter innhold knyttet til saken å spre seg på nettet.
Flere innlegg bygger på gamle eller feilaktige opplysninger.
– Brukes som politisk symbol
Cathrine Thorleifsson, førsteamanuensis ved UiO og tidligere leder av Ekstremismekommisjonen, sier at voldshendelser begått av mennesker med minoritetsbakgrunn har stort mobiliseringspotensial i ytterliggående miljøer.
– Slike hendelser brukes ofte som «bevis» for rasistiske fordommer om at minoriteter er iboende kriminelle eller at myndighetene skjuler sannheten.
– Målet blir å bruke hendelsen som et symbol i en bredere politisk mobilisering, sier Thorleifsson.
Hun forklarer at slike uthengingskampanjer gjerne starter med rykter før de ender i en digital gapestokk, ofte begrunnet med at offentligheten har «rett til å vite».
Ifølge forskeren skjer dagens mobilisering i dag på sosiale medier gjennom løse, desentraliserte nettverk, kommentarfelt og alternative mediekanaler. Mobiliseringen som organiseres digitalt får konsekvenser i lokalsamfunn når den også sprer seg fysisk ut i gatene.
– Mobiliseringen er hendelsesdrevet og kan oppstå svært raskt. Samtidig forsøker etablerte ekstremister å utnytte sakene for å nå et bredere publikum.
Thorleifsson ser klare paralleller til det britiske knivangrepet i Southport sommeren 2024, der desinformasjon på nett utløste voldelige opptøyer.
– Forskjellen på Southport og Bergen er omfanget, men mekanismene er de samme: En voldshendelse skaper en sterk følelsesmessig respons, etterfulgt av intensiv deling, forsøk på identifisering, og en gradvis overgang fra digital til fysisk mobilisering.
English (US)