Brenna vil fjerne retten til å si opp folk når de fyller 70 år

– Med disse endringene kan ikke arbeidsgiverne lenger si opp folk som ønsker å fortsette å jobbe bare fordi vedkommende har fylt 70 år. Det sier statsråd Tonje Brenna.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna vil fjerne bedrifter og kommuners adgang til lavere aldersgrenser enn i staten. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Regjeringen legger i dag frem forslag om å heve aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Samtidig vil den fjerne adgangen til å ha lavere aldersgrense i bedrifter og kommuner.

– Mange vil jobbe etter 70 år, men blir hindret av dagens regler. Mange seniorer har verdifull erfaring og kompetanse, og mer å bidra med i arbeidslivet etter fylte 70 år, sier statsråd Tonje Brenna.

– Tvunget til å si opp ansatte

Regjeringen endrer loven slik at det blir samme regler i stat, kommune og bedrifter. I dag har kommuner og bedrifter adgang til å fastsette egne interne aldersgrenser under 72 år.

I praksis har det betydd 70 års aldersgrense i bedrifter og kommuner. Samtidig krever loven at bedriftsinterne aldersgrense på 70 år må praktiseres konsekvent. Det betyr at bedrifter må si opp ansatte som ønsker å fortsette i arbeid, og som bedriften ønsker å beholde og trenger for å holde hjulene i gang

Ved å fjerne muligheten for bedriftsintern aldersgrense på 70 år, samtidig som aldersgrensen i staten blir hevet til 72 år, blir det i hovedsak en lik aldersgrense i arbeidslivet.

Når en arbeidstager passerer aldersgrensen, kan arbeidsgivere i dag ensidig og uten nærmere begrunnelse avslutte arbeidsforholdet. Men i dag er utfordringene ofte mangel på arbeidskraft.

– Det er ingen grunn til at arbeidsgivere skal måtte si opp folk bare fordi de har fylt 70 år når både arbeidsgivere og den ansatte ønsker å fortsette. Vi trenger flere i jobb. Dette er tydelig understreket i perspektivmeldingen, sier Brenna.

Får støtte

Dagens regler bryter ifølge Brenna med arbeidslinjen og målet om at flere skal jobbe lenger i tråd med økt levealder. Pensjonsreformen innebar også en levealdersjustering som gjør at du må jobbe noe lengre for å få samme pensjon som tidligere årskull.

Sps talsperson Per Olaf Lundteigen støtter forslaget og sier «folk er sprekere nå enn da lavere aldersgrenser ble fastsatt».

– Eldre folk har mye livs- og arbeidserfaring som arbeids- og næringslivet trenger ikke minst nå. Samtidig må arbeidsvilkårene for eldre folk endres for å stimulere flere eldre til å fortsette i arbeidslivet med sin arbeidsevne, sier Lundteigen. Høyre støtter også forslaget.

Arbeidstagerorganisasjonene YS, LO og Akademikerne, og arbeidsgiverne i NHO, støtter forslaget om å heve aldersgrensen til 72 år. Hvis Stortinget vedtar forslaget før sommeren, kan endringene tre i kraft fra 1. januar 2026. Alle som fyller 70 år etter denne datoen, vil bli omfattet av de nye reglene,

Dommere skal fremdeles ha 70 års aldersgrense og det kan fortsatt gis unntak for yrker der lavere aldersgrenser er nødvendige av hensyn til helse og sikkerhet.

Ukoordinert lovverk

Dagens lov- og avtaleverk er ukoordinert og gjør at vi har ulik pensjonsalder og ulik aldersgrense i forskjellige deler av samfunnet. I bunn ligger arbeidsmiljøloven som har en generell aldersgrense på 72 år. Det betyr at stillingsvernet opphører fra fylte 72 år.

I 2024 vedtok Stortinget at aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse skal økes fra 70 til 72 år. I 2015 ble den nedre grensen for bedriftenes aldersgrense økt fra 67 til 70 år. Det betyr at bedrifter kan vedta lavere aldersgrense enn 72 år, men ikke lavere enn 70 år. Og da må den gjelde for alle ansatte.