Blummenfelts umulige oppgave

Han stuper ut i bassenget og etter litt oppvarming, så er de i gang. Etter 500 meter med svømming får han en maske over nese og munn, deretter en nål i øret for å tappe litt blod, og så puster han luft inn i en pose som skal analyseres.

Etter en liten pause gjentas hele prosessen – litt raskere for hver av de åtte gangene.

Kristian Blummenfelt har vunnet det er som er å vinne, men det de har jobbet med siden høsten 2022, har ingen triatlet gjort før ham.

Han er godt inne i dag to av en omfattende tredagers test. En kvartalsrapport, kaller treneren det, og slik skal den siste planen mot lekene i Paris spikres. 30-åringen fra Bergen føler seg ikke så «fresh» som han skulle ønske, forteller han, men fortsatt har de åtte uker på seg til å finne gullformen.

Det er åtte svært viktige uker. Åtte uker med hardkjør.

– Enten så går det skadefritt og vi er klare for startstreken, eller så ryker det. Men du må jo ta sjansen, og grave litt, sier Blummenfelt.

Etter det imponerende OL-gullet i Tokyo for snart tre år siden, fortsatte Blummenfelt med å vinne verdensserien i triatlon. Bare noen måneder senere vant han en full Ironman i Mexico med den raskeste tiden noensinne, og deretter har han sikret seg VM-tittelen både i halv og full Ironman.

Ikke i OL-form

Men en OL-triatlon består av 1500 meter svømming, 40 kilometer sykkel og 10 kilometer løping. En full Ironman er derimot 3800 meter svømming, 180 kilometer sykkel og 42,2 kilometer løping. Omstillingen fra å være best på den korte distansen til å bli best i den lange, og deretter bli best på den korte igjen, er kompleks og treningen er annerledes.

Eller som trener Olav Aleksander Bu beskriver:

– Det er «mission impossible».

– Og det er det som gir motivasjon, fastslår Blummenfelt.

Han er ikke i den formen han vil være ennå. Denne sesongen står han med en 10. og en 31.-plass på de korte distansene i verdensserien. På rankingen er han «bare» nummer 10.

– Vi brukte jo noen år ekstra på det langdistanseprosjektet, så har vi veldig kort tid på å kvalifisere oss og sørge for at vi er «ship-shape» til OL. Og da må vi bare være mye mer systematiske i prosessen vi jobber med, mener trener Bu.

Blummenfelt, tidligere verdensmester Gustav Iden og Bu har brutt med landslaget og kjører sitt eget opplegg. De er alle kjent for enorme treningsmengder og ganske unike testmetoder.

Imponerende testrekorder

For Bu er ikke bare trener. Han er utdannet ingeniør og brenner for utvikling i idretten. Det er han som er mannen bak de utallige testene som gjøres, og står også bak mye av teknologien. Den er såpass avansert at «noen ganger må vi finne opp teknologien underveis», forteller Bu, som har blitt kalt «Petter Smart» – med god grunn.

Ved bassengkanten i svømmehallen i Bergen oppkalt etter Aleksander Dale Oen ser det nesten ut som et lite laboratorium. Det står en PC og flere andre «duppeditter» på et bord og ved bassengkanten en mobiltelefon.

Den spesiallagde maska som måler oksygenopptak og pustefrekvens, er koblet direkte til mobilen, og Bu viser og forklarer mens eleven svømmer lengde på lengde.

Etter hver 500. meter er han raskt borte hos Blummenfelt. Først på med maska, før han stikker inn nåla i øreflippen for å måle laktat – fordi det er mer sammenlignbart enn ved måling i finger, forklarer Bu.

Akkurat hva den viser, er visst ikke noe de er så opptatt av for øyeblikket. De vil først og fremst sammenligne for å se hvordan kroppen takler treningen, og så se hva de eventuelt må justere på.

– Vi trener ikke for å få høye rekorder på tester. Vi vil vinne en konkurranser òg, sier Blummenfelt.

Men testrekorder har utøveren med den vanvittige kapasiteten likevel satt. For i forkant av årets sesong tok Blummenfelt opp rundt 7,8 liter oksygen mer minutt, forteller Bu. Det er det høyeste tallet de noen gang har sett på de mange målingene de gjør.

Målt opp mot vekt ville det gitt et kondisjonstall, eller VO2-maks, på over 100. Altså omtrent dobbelt så mye som hos en vanlig godt trent person.

– Men en høy VO2-maks er ikke nødvendigvis gunstig inn mot konkurranse, spesielt ikke i triatlon med varighet på under to timer. For selv om du øker VO2-maks, så betyr ikke det at farten øker, forklarer Bu.

Kristian Blummenfelt tilbringer timevis i bassenget. Det har gjort ham tryggere på svømmedelen i triatlon.

Puster luft i poser

Han sammenligner det med en bil med kjempestor motor, som går fort på en rett strekning, men som ikke er gunstig når man skal ha stor variasjon. Derfor er nå planen at Blummenfelt skal ha et litt lavere oksygenopptak og litt lavere kroppsvekt når startskuddet går i Paris.

– Hvis VO2-maks er relativt høyere en hastigheten, så betyr det at du bygger varme raskere, og du vil brenne opp mer energi raskere i forhold til hastigheten du beveger deg på. Så dette, som andre ting, må fin-tunes inn mot konkurransevarigheten og dynamikken i løpet, forklarer han videre.

Gjengen gjør også en litt annerledes måling under testene i Bergen denne uka. Når den nevnte maska er av og øreflippen tørka etter laktatmåling, tar Blummenfelt et magedrag og puster gjennom et lite rør for å fylle opp en pose i sølvfolie med, ja, luft.

Posene blir deretter sent til Sverige for analyser i et laboratorium. For med markører i en spesiell sportsdrikk, kan de spore og deretter regne ut hvor mye karbohydrater som blir tatt opp i kroppen til Blummenfelt under ulik intensitet – for igjen å kunne optimalisere inntaket under konkurranse.

– Hvis du klarer å få i deg 30–40 gram ekstra karbohydrater i løpet av sykling, så har du da tilsvarende ekstra energi du kan bruke på siste runde på løpinga. Du vil jo hele tiden ha et så høyt opptak som mulig, forteller han selv.

Tobias Kristensson er ekspert på ernæring og ansatt i forskningsavdelingen til Maurten – et svensk selskap som spesialiserer seg på sportsdrikk, gel og kosttilskudd med høy konsentrasjon av karbohydrater. Han er på plass under de tre testene.

– Det er fysiologien som setter begrensningene. Men Kristian har en så stor motor så han kan forbruke utrolig mye energi. Og på konkurransefart så forbruker man nesten bare karbohydrater, og da kan vi få svar på hva han behøver til en konkurranse, sier Kristensson.

– Hvor mange har et slikt opplegg i trening og konkurranse?

– Ekstremt få, svarer han med en liten latter.

Flere konkurransefordeler

Det er med andre ord svært få tilfeldigheter i jakten på den perfekte formen. Den nye og gjennomtesta konkurransedrakta er på plass, og spesialtilpassede karbonsko til 10 kilometer løping er klare.

De mener begge deler kan gi klare konkurransefordeler.

– Skoene er jo blitt testet for mitt løpssteg og den farten jeg har tenkt å løpe på, forteller Blummenfelt.

Selv mener han at han er blitt bedre på svømming, og på sykkel er det fortsatt stabilt bra. Men noe både tester, trening og konkurranser har gitt et klart svar på, er at det norske håpet bokstavelig talt må få opp farta til OL-triatlonen den 30. juli.

Han vet at de argeste konkurrentene, som sølv- og bronsevinnerne fra Tokyo, Alex Yee og Hayden Wilde, har vært raskere. Og trener Bu anslår at vinnertiden i Paris vil være på rundt 29 minutter.

– Og det er raskt, spesielt når du allerede er trøtt i beina, påpeker Bu.

– Jeg må ha det kicket som kreves, og løpe i den toppfarten som gjør at jeg kan henge med de beste på løp. Det er der jeg har slitt mest det siste halvannet året. Jeg har vært 50 sekunder for treig og flytfarten på løp har vært litt for sakte, erkjenner Blummenfelt.

– Aldri vært i nærheten

De siste forberedelsene finner sted i høyden i Frankrike, deretter Sveits. Hovedfokuset de siste ukene har derfor vært løping – og gjerne rask løping for å få nok muskulært stimuli på beina. Han er innbitt på et hardkjør for å komme tilbake til sitt beste – også på den korte distansen.

Og all erfaring tilsier at kroppen til Blummenfelt pleier å respondere raskt på trening.

– Vi er egentlig i veldig god rute, mener Bu.

Optimismen vokser underveis på den lange høydesamlingen i Font-Romeu, og det meste tyder på at trenerteamet har truffet godt på opplegget. De siste brikkene i «den umulige oppgaven» har falt på plass.

– Han har aldri vært i nærheten av å løpe på det nivået som han gjør nå. Det er jo veldig betryggende for oss at hvis han har dagen, så holder dette til og med til gull, forteller Bu.

For Blummenfelt selv har en annen tankegang egentlig aldri vært et alternativ.

– Når jeg først har vunnet ett OL-gull, så er jo drømmen å vinne på nytt. Jeg reiser ikke til Paris for å få et sterkt løp. Jeg reiser til Paris for å vinne, fastslår Blummenfelt.

Og etter lekene fortsetter hardkjøret. Da skal Blummenfelt omstille igjen, for å bli klar til VM i Ironman i oktober.

• Herrenes triatlonkonkurranse starter kl. 08.00 den 30. juli og vises på NRK1 og i NRK TV.