Nordmenn er nå et steg nærmere å kunne ta i bruk en medisin som anslås å være «starten på en ny æra», ifølge eksperter.
Publisert 19.11.2024 19:03 Sist oppdatert 25 minutter siden
Saken oppsummert
- Det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) har godkjent en ny medisin mot Alzheimers, som også blir godkjent i Norge.
- Medisinen virker ved å fjerne et stoff i hjernen som antas å forårsake Alzheimers, og bør gis tidlig i sykdomsforløpet.
- Dag Årsland, ekspert på demens, kaller medisinen et «gedigent gjennombrudd» og understreker at den kan bremse sykdomsprogresjonen, men understreker at det ikke er en kur.
- Beslutningsforum vil avgjøre om medisinen skal finansieres av norske myndigheter, en prosess som kan ta flere måneder.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
I forrige uke godkjente det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) en ny medisin mot Alzheimers.
– Når europeiske legemiddelmyndigheter godkjenner et legemiddel, blir det automatisk også godkjent i Norge, sier overlege i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Sigurd Hortemo til TV 2.
Medisinen virker ved å fjerne et stoff som man tror er med å forårsake Alzheimers fra hjernen.
Det er derfor viktig at medisinen gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.
– Utvikler seg saktere
En av verdens fremste eksperter på demens, Dag Årsland, har tidligere omtalt medisiner mot Alzheimers som «et gedigent gjennombrudd».
Han er nå glad for at medisinen er tilgjengelig i Europa.
– Dette har vi ventet på så lenge jeg har vært i bransjen, sier Årsland, som til daglig jobber som forskningsleder og professor ved Kings College i London.
Årsland understreker imidlertid at dette ikke er snakk om en kur mot Alzheimers, som er en type demens.
– Men den gjør at sykdommen utvikler seg saktere.
Ber Norge betale
Nå som medisinen er godkjent i Europa, har DMP én måned på seg til å gi firmaet tillatelse til å markedsføre legemiddelet i Norge.
– Det er derimot opp til firmaet om de ønsker å markedsføre Leqembi i Norge, sier overlege Hortemo.
Fakta om demens
Demens
Demens er en betegnelse for en tilstand der mentale ferdigheter blir svekket på grunn av sykdom i hjernen. Den rammer særlig eldre, og man anslår at tre til fire prosent av alle over 65 år utvikler en form for demens.
Symptomer:
- Svekket hukommelse
- Problemer med språk
- Manglende orienteringsevne
- Sviktende dømmekraft
- Forandringer i humør og adferd
Fire typer:
- Alzheimers sykdom – 60-70 prosent av all demens. Gir gradvis forringelse av hukommelse, tenkeevne og språk.
- Vaskulær demens – Utgjør rundt 20 prosent av demenstilfellene. Dette er den nest vanligste typen demens. Skyldes forstyrrelser i hjernens blodforsyning. Symptomene kan variere avhengig av hvilke områder av hjernen som er berørt.
- Demens med Lewy-legemer – Utgjør rundt ti prosent av tilfellene. Påvirker kognisjon, adferd, og motoriske funksjoner. Sykdommen kan gi hallusinasjoner eller motoriske symptomer.
- Frontotemporal demens – Utgjør mellom fem til ti prosent av tilfellene. Påvirker primært frontallobene i hjernen og kan føre til endringer i personlighet og adferd.
Kilde: Nasjonalt senter for aldring og helse og FHI
Hvis medisinen gjøres tilgjengelig i Norge, er det Beslutningsforum som bestemmer om norske myndigheter skal bruke penger på dette.
Det er fra før kjent at slike prosesser kan ta mange måneder.
– Det bør være betalingsvilje for dette, sier Årsland.
Prislapp: 182 milliarder i året
Medisinen må tas en gang i måneden, og ifølge Årsland rapporteres det fra USA om en årlig pris på 26.000 dollar per pasient. Det er litt over 285.000 kroner etter dagens kurs.
Men hva den faktiske kostnaden dersom Norge skal ta i bruk medisinen blir, vites ikke.
Årsland mener imidlertid at det på sikt kan lønne seg.
– Hvis det kan dempe behovet for hjelp, så er det jo mye å spare.
I dag anslår man at rundt 100.000 nordmenn lever med demens, antallet ventes å dobles innen 2040 på grunn av et økende antall eldre, ifølge Folkehelseinstituttet.
En rapport fra Menon Economics fra 2020 anslo at behandling av demens fra 2040 kan koste Norge 182 milliarder i året, dersom man ikke finner løsninger som bremser sykdommen.
Dilemma
Geir Selbæk er professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Han mener godkjenningen av denne medisinen er første skritt mot noe som i fremtiden kan bety mye for folk med demens.
– Den kan også bidra til å minske kostnader i samfunnet, sier Selbæk til TV 2.
Men han understreker at det fortsatt er mye vi ikke vet om effekten av medisinen.
– Det er et svært innsparingspotensial hvis denne medisinen betyr at demenssykdommen starter senere og varer kortere. Det skaper et nytt håp, og det er et kjempegjennombrudd, sier Selbæk.
Forskningssjefen sier det kommer til å bli krevende for myndighetene å bestemme hvorvidt Norge skal ta i bruk en medisin mot Alzheimers.
– Det er et tydelig tegn på dilemmaet når medisinen er godkjent i Storbritannia, men de ikke så langt har godtatt den for bruk i det offentlige helsevesenet.