Blir beskrevet som «magisk» – nå øker bruken

I sosiale medier blir pillene omtalt som magi. 

Egentlig skal de hjelpe mennesker med høyt blodtrykk og hjerteproblemer. 

Nå øker i stedet bruken blant tilsynelatende friske voksne i USA, som bruker medisinene for å motvirke nervøsitet, stress og situasjonsbetinget angst. 

Kjendiser og influensere beskriver det som en «game changer» for å roe nervene før en viktig presentasjon, en sceneopptreden, et bryllup eller en første date, skriver The Wall Street Journal. 

Men bruken skjer ikke uten konsekvenser, mener flere. 

– Jeg vil på det sterkeste fraråde selvmedisinering, sier kardiolog John Munkhagen ved Drammen sykehus. 

Har effekt 

Pillene heter propranolol. Det er en type betablokkere som brukes til å behandle hjerte- og karsykdommer. 

Munkhagen forklarer at de fungerer ved å hemme eller blokkere virkningen av adrenalin i kroppen. 

– Det fører til at fysiske symptomer som rask puls, skjelvinger, svette og hjertebank dempes. Dette kan gjøre at personer opplever mindre fysisk nervøsitet i akutte og situasjonsbetingede sammenhenger.

Av samme årsak er betablokkere oppført på dopinglisten i flere idretter, sier Munkhagen. 

EKSPERT: John Munkhagen er lege ved Drammen sykehus og sjefforsker ved Oslo universitetssykehus. Han har forsket på behandling med betablokkere. Foto: Vestre Viken

Antall resepter som blir skrevet ut med propranolol i USA har økt med 28 prosent sammenlignet med i 2020, viser tall The Wall Street Journal har fått fra produsenten IQVIA. 

Selv om betablokkere foreskrives i økende grad, finnes det lite solid dokumentasjon på at de faktisk er effektive mot angst, konkluderer en metaanalyse publisert i National Library of Medicine i fjor.

– Betablokkere påvirker i liten grad de kognitive sidene ved angst slik som bekymring og grubling, og har ikke indikasjon for behandling av kronisk angst eller stress, sier Munkhagen.

PILLE: Det finnes flere fallgruver ved å bruke propranolol for å dempe nervøsitet eller hverdagsangst. Illustrasjonsfoto: Erik Edland / TV 2

Plastisk kirurgi for hjernen

Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo. 

Han setter utviklingen i sammenheng med at det skjer en medikalisering i samfunnet.

– Vi går ofte til medisinen for å finne løsninger på livets oppturer og nedturer. Det brer om seg på områder som ikke handler om å ha en sykdom, sier han.

At friske mennesker tar medisiner for å prestere bedre mentalt, kalles også for nevrokosmetikk. Begrepet spiller på at det er en slags plastisk kirurgi for hjernen, ifølge NHI.

TV 2 har tidligere skrevet om at unge jenter bruker smertestillende for å dempe uro i sosiale situasjoner og på skolen. ADHD-medisiner brukes også for å prestere bedre på eksamen.

PSYKOLOG: Ole Jacob Madsen er filosof og psykolog og jobber som professor ved UIO. Foto: Paul S. Amundsen

Madsen har noen klare tanker om hvorfor flere velger å ta legemidler for å dempe press, og mener det har noen uheldige konsekvenser.

– Uheldig 

Madsen er bekymret for at vi mister noe viktig på veien hvis vi medisinerer bort nervøsiteten.

– Det er uheldig fordi det fratar personer muligheten til å føle på mestring gjennom erfaring, sier han.

Professoren viser til et eksempel der en person er nervøs før en presentasjon.

– Dersom du kommer deg gjennom og opplever at det gikk bra likevel, så bygger du opp en erfaring om at slike situasjoner kan gå bra.

Tar du propranolol i forkant, må prestasjonen også tilskrives medisinen, mener han. 

– Da blir det vanskeligere å ikke ta en ta en pille neste gang. Det blir en psykologisk forsterkning, sier han.

Madsen tror mye koker ned til at vi ikke lenger aksepterer engstelse og prestasjonsangst som naturlige følelser.

– Det er en manglende aksept for sånne følelser og en forventning om at man må prestere. Det er en individuell følelse, som er kulturelt skapt.

Det synes professoren er synd.

– Alle som har stått i en viktig situasjon, et jobbintervju eller en eksamen, vet at det er helt naturlig å føle på press eller litt angst. Det betyr bare at noe står på spill og at situasjonen betyr noe for deg, sier han.

Fraråder på det sterkeste 

Munkhagen er helt tydelig på hva han mener om at propranolol brukes for å roe nerver, angst og stress. 

– Jeg vil på det sterkeste fraråde selvmedisinering med betablokkere og andre hjertemedisiner. Konsultasjon hos lege er avgjørende viktig. 

Bruken av betablokkere kan gi en rekke bivirkninger, som kalde hender og føtter og svimmelhet. Potensielt farlige bivirkninger er langsom puls, lavt blodtrykk og forverring av lungesykdom, sier Munkhagen. 

– Det må derfor gjøres en vurdering av lege før man bruker denne behandlingen.

– Kan gi smitteeffekt

TV 2 har tatt kontakt med Apotekerforeningen for å finne ut om salget av propranolol øker i Norge også. 

Kommunikasjonssjef Jostein Soldal opplyser at økningen ikke er markant nok til at tallene kan tolkes. 

Men ettersom betablokkere får oppmerksomhet av kjente personer internasjonalt, tror Madsen det bli interesse her også.

– Hvis dette omtales i sosiale medier, så kan det skje en sosial smitteeffekt. Dersom man ser at andre bruker dette, kan det snike seg inn en tanke om at «da bør jeg gjøre det også». Man gir seg selv et handikap, sier han. 

Derfor ønsker han også å minne om at man i psykologien gjerne snakker om en prestasjonskurve, som tydelig viser at litt nerver er fordelaktig. 

– I motsatt ende kan en helt komfortabel holdning til sånne situasjoner ende opp med slapp prestasjon. Graden av aktivering skjerper en litt, så lenge det ikke blir for lammende.

Munkhagen peker også på at det finnes en rekke ikke-medikamentelle alternativer som kan hjelpe vel så bra mot situasjonsbetinget angst. 

– Kognitiv atferdsterapi, fysisk trening og stressmestring er effektive og veldokumenterte tiltak som bør vurderes i stedet, sier han.