– Flere kalte og kaller meg fanatiker. Nå kan jeg endelig svare dem, sier June-Gerd Johnsen til TV 2.
Helt siden datteren hennes ble født for 22 år siden, har moren fra Hamarøy skylt, brettet og skrevet navn på pappkartonger.
Etter over 20 år fikk 45-åringen seg en skikkelig overraskelse.
Hopet seg opp
I mange år har Johnsen vært tro til det «harde arbeidet» med å sende inn pappkartonger.
Til tider har hun vurdert å gi opp.
– Det var en periode jeg mistet motivasjonen og ikke sendte inn, men så vant en barndomsvenninne av meg i lotteriet for over ti år siden, sier Johnsen.

Da tenkte hun at det faktisk er en mulighet og begynte med sin grundige rutine:
Skylle, brette, skrive navn og nummer på kartongen, kaste den i papirsøpla og håpe på det beste.
Johnsen har alltid vært god på resirkulering etter at hun vokste opp med en meget miljøvennlig mor.
– Jeg synes det er utrolig gøy å resirkulere. Jeg resirkulerer så å si alt. Til og med lo fra tørketrommelen går til tekstilsorteringen, sier hun og humrer litt av seg selv.

Likevel har det ikke alltid vært så enkelt å holde på rutinene.
– Samboeren min har irritert seg grønn over det flere ganger. Jeg har ikke alltid vært så god på å rydde det vekk raskt, og det har hopet seg opp til å bli en stor haug.
Hun forteller at samboeren ved flere tilfeller ikke har orket å vente og heller bare kastet alt uten at det ble skrevet på navn og nummer.
– Da tenker jeg alltid: «Tenk om en av dem egentlig kunne vunnet».

Hun forklarer at dette skjedde senest forrige uke, til tross for at hun har prøvd å bedre rutinen.
– Jeg skriver på kartongen med én gang jeg skyller den. Da slipper jeg å glemme det.
Trodde hun fikk bot
Tirsdag denne uken ble Johnsen oppringt av et ukjent nummer flere ganger.
Etter å ha blitt nysgjerrig på hvem som ville ha tak i henne, så søkte hun opp nummeret.
Da hun så at det var en privatperson som jobbet for Finnmark Miljøtjeneste, tenkte hun det verste.
– Jeg var sikker på at det handlet om dårlig sortering og tenkte: «Nå får vi bot!» Det hender jo at dunken ikke blir tømt på grunn av dårlig resirkulering, noe vi har fått SMS om.
Men i stedet kom det en uventet beskjed og den ansatte kunne meddele den gledelige beskjeden om at Johnsen hadde vunnet 10.000 kroner i returkartonglotteriet.
– Jeg fikk sjokk og bare: «HÆ?!». Endelig ga alt arbeidet meg en fortjeneste, sier hun fornøyd.

Johnsen har deltatt i lotteriet helt siden kildesortering kom til Hamarøy, hvor hun er oppvokst, på starten av 2000-tallet.
– Da jeg begynte med dette, så lo onklene mine av meg. De syntes det var tull. Nå har én av dem begynt å sortere selv – men han skriver ikke navn og nummer. Kanskje han vil begynne med det nå, spekulerer hun.

Etter å ha vunnet 10.000 kroner, er det allerede bestemt hva pengene skal gå til.
– Jeg skal bytte alle vinduene på fritidsboligen vår, så de 10.000 kronene holder hvert fall til to og kommer godt med.
Slik fungerer det
Grønt Punkt Norge, som organiserer lotteriet, forteller at det er mange som får seg en stor overraskelse når de vinner.
– Det er veldig, veldig stor lykke for mange. For oss så er det jo naturen som vinner uansett, men dette er en fin påskjønnelse for det arbeidet som blir gjort, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad.

Ljøstad forklarer at lotteriet deler ut 1,6 millioner kroner i året som følge av dette.
I løpet av et år blir det totalt 120 premier på 10.000 kroner og fire premier på 100.000 kroner. Trekningen skjer fire ganger i året, forklarer Ljøstad videre.
– Folk har ofte feilaktig kalt det melkekartonglotteri, men det er jo alle typer våte kartonger. Alle typer kartonger det har vært noe vått i – som melk, juice, hakkede tomater og vaskemidler – kan brukes.
Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt. For de fleste er det sammen med papp og papir.
Grønt Punkt Norge har avholdt lotteriet i opp mot 30 år. I løpet av de årene har de hatt få justeringer med lotteriet.
En av dem er at de gikk vekk fra at man måtte presse seks kartonger inn i en og samme kartong.
– Det er fortsatt en del som tror at de må presse seks kartonger ned i den sjuende. Men det er ikke nødvendig lenger. Nå kan du skrive på enkeltkartonger og få ett lodd per kartong.
Hun forteller videre at det er ikke bare privatpersoner som vinner.
– Det er mange barnehager og organisasjoner som drikker mye melk og juice. De leverer kartonger med navn og nummer ganske ofte.
– Også er det hyggelig når vi relativt ofte ser at folk skriver navn og nummer til organisasjoner, slik som Røde Kors, legger hun til.
Ljøstad har ett klart råd til deg som ønsker å vinne:
– Lever inn hele tiden, så mye som mulig og jevnt og trutt; det er mitt aller, aller beste råd.