Ble feilbehandlet av lege på prøve: – Man mister jo helt trua

– Det første halvåret satt jeg i hjørnet der.

Vegard Johnsen peker på hjørnet i den grå sofaen, der det ligger en blå og en rød pute.

– Men så fant jeg ut at jeg ikke kunne sitte og gjemme meg i en krok, så nå sitter jeg for det meste her, i motsatt ende. Da kan jeg sitte og se ut i det minste.

Sortland er sommervarm. Fra sofakroken kan Vegard se ut over fjellene, den blå himmelen og havet.

Aller helst skulle han vært ute på en dag som dette.

Vegard var nemlig en fyr som sjelden satt i ro. Når han ikke var på kontorjobben i Forsvaret, handlet det om fjellturer, sykkelturer, oppussing, rive, bygge, hogge ved og rydde skog.

– Jeg var en sånn fyr som bare lå på lading om natta, ellers var det full gass, sier han.

– Men nå er det ikke full gass lenger.

En enkel kontroll

I mai i fjor ble han sendt til Nordlandssykehuset på Stokmarknes for en kontroll av en kul han hadde hatt i lysken i mange år.

– Den var ikke veldig plagsom. Litt ubehagelig, liksom. Det var sånn at jeg måtte opp og gå litt hvis jeg ble sittende for lenge. Men jeg nærmer meg jo 40, så litt sånne greier må man jo nesten regne med, forteller Vegard.

Ikke hadde kulen blitt større med tiden. Og ultralydbildene viste ikke noe som skapte bekymring.

Men fastlegen ville likevel at Vegard skulle få kulen sjekket av noen fagfolk.

Bare for å være på den sikre siden.

Overlegen som tok Vegard imot på sykehuset ville det annerledes.

Han ville først fjerne kulen der og da, inne på legekontoret, viser dokumenter fra Nordlandssykehuset.

Men kulen var vanskeligere å fjerne enn overlegen først hadde antatt. I tillegg mistenkte han at det egentlig var snakk om brokk, selv om tidligere undersøkelser ikke tydet på det.

I og med at Vegard ikke hadde spist frokost den dagen, bare drukket litt kaffe etter å ha vært på trening, ble han klargjort for operasjon.

– Da jeg våknet fra narkosen og spurte hvordan det hadde gått, ble jeg bare møtt av flakkende blikk.

En liggende hverdag

«Kinda heavy, huh?» står det på den lille tavla på kjøleskapet hjemme hos Vegard og samboeren.

«Litt tungt, eller?».

– Det kommer fra en dokumentar om en asiatisk mann som leverte ut suppe, sier Vegard når han forklarer sitatet.

– Og så var det kanskje passende for hvordan situasjonen min er akkurat nå.

Et år etter operasjonen, er livet hans noe helt annet enn det var.

– Det er jo et helvete, da, sier Vegard.

Tidligere kunne han klippe plenen på en halvtime. Nå må han porsjonere klippen ut over ei hel uke.

– Jeg kan gå korte turer rundt kvartalet, eller kjøre til Sortland for å handle litt. Men mesteparten av dagen må jeg ligge med beinet rett ut for at nervene ikke skal komme i klem, sier han.

– Men å ligge for lenge gjør også vondt.

Fra hjørnet på sofaen har Vegard prøvd å sette seg dypere inn i hva som egentlig skjedde den maidagen på Nordlandssykehuset.

Han har søkt innsyn i dokumenter, vært i møter, ringt og purret.

Og oppdaget flere sider ved norsk helsetjeneste som bekymrer han.

Opererte i vanlige klær

Tilbake i 2018 hadde overlegen som opererte Vegard en tilsynssak mot seg.

Også da jobbet legen på Nordlandssykehuset på Stokmarknes. Også den saken omhandlet fjerning av en fettkul.

Statsforvalteren avslørte mangelfull bruk av lokalbedøvelse og brudd på journalføringsplikten.

Pasienten fikk infeksjon i operasjonssåret. Det var overlegen selv som gjennomførte kontroll av det betente såret. Han valgte å gjøre det i vanlige klær. Noe Statsforvalteren reagerte kraftig på.

Statsforvalteren konkluderte med at overlegen hadde brutt både helsepersonelloven og journalføringsplikten i 2018.

– Likevel tok de han tilbake. Det synes jeg er rart, sier Vegard Johnsen.

Lege på prøve

Men da Vegard ble sendt til sykehuset i Stokmarknes i fjor vår, var ikke overlegen som tok imot Vegard fast ansatt.

Han var på prøve.

Noe Nordlandssykehuset gjør når de skal ansette folk.

– Dette er en uke der både sykehuset og legen kan se om dette er noe som kan fungere, eksempelvis med reisevei og kjemi. Dersom vi kommer til enighet om at dette er en god løsning for sykehuset og for legen, vurderes en fast ansettelse, forklarer sykehuset i et brev til Statsforvalteren i Nordland.

– Jobbprøveuke betyr ikke at vi er usikre på legens kvalifikasjoner – det er det allerede tatt stilling til gjennom sjekk av autorisasjon, spesialistgodkjenning og CV, samt samtaler, skriver de videre.

Nordlandssykehuset har ikke svart direkte på NRKs spørsmål om hvorfor overlegen fikk prøve seg på nytt i 2026, til tross for at han hadde en tilsynssak mot seg i 2018. Se alle svarene fra Nordlandssykehuset her.

I et brev til Statsforvalteren forklarer Nordlandssykehuset likevel at det ikke er uvanlig å gjøre et forsøk på å fjerne fettkuler på legekontoret.

Og at det er ønskelig å bli ferdig med inngrepet så fort som mulig, dersom det oppstår komplikasjoner. For eksempel ved operasjon.

De understreker også at det kan forekomme komplikasjoner i etterkant av slike inngrep.

Men Statsforvalteren mener at det ikke var riktig å sende Vegard til operasjon.

• Se hva overlegen selv svarer om saken her

Det viser seg også at metodene legen brukte har fått konsekvenser for Vegard Johnsen.

– Man mister jo helt trua på systemet

Overlegen valgte blant annet å bruke den såkalte Liechtenstein-prosedyren under operasjonen. Den går blant annet ut på å legge inn et slags tynt nett i brokkområdet.

En metode Nordlandssykehuset senere har innrømmet at ikke er standard for brokkoperasjoner hos dem.

Etter operasjonen fikk Vegard store smerter, inkontinens, og mistet tidvis kontroll over beinet sitt, fordi nerver kom i klem.

I juli, rundt to måneder etter den første operasjonen, ble Vegard operert på nytt.

Legene oppdaget at nettet lå sammenrullet inne i lysken hans. Nettet ble fjernet. Men operasjonen avdekket også stor arrdannelse i Vegards lyske.

I operasjonsnotatet står det at den første operasjonen har ført til flere «invalidiserende komplikasjoner».

Ved en senere kontroll på UNN i Harstad viser legene til flere feil ved den første operasjonen. De mener også at det er sannsynlig at Vegards smerter kan skyldes skader som ble påført av nettet som ble lagt inn i lysken.

Men ifølge Vegard Johnsen er det lite legene kan gjøre for å fikse skadene.

– Risikoen for å gjøre situasjonen verre, hvis de opererer enda en gang, er for stor. Det er en knusende beskjed å få. Man mister jo helt trua på systemet. Jeg forventet at overlegen som opererte meg visste hva han holdt på med, forteller Vegard Johnsen.

– Til syvende og sist viste det seg også at det ikke var brokk likevel. Det var en fettkul. Og nå er den tilbake, så alt var totalt bortkastet.

Store endringer

I ettertid beklager Nordlandssykehuset det hele overfor Vegard Johnsen.

– Først og fremst vil vi beklage belastningen pasienten har opplevd. Han har hatt et krevende forløp, og det tar vi på alvor, skriver klinikksjef for Kirurgisk klinikk ved Nordlandssykehuset, Gro-Marith Karlsen, i en e-post til NRK.

– Vi erkjenner at beslutningen om å gå videre til operasjon samme dag kunne vært kvalitetssikret bedre. Saken har vist behov for tydeligere rutiner.

• Se alle svarene fra Nordlandssykehuset her

Overlegen som opererte Vegard Johnsen fikk aldri jobb ved Nordlandssykehuset. Klinikksjef Gro-Marith Karlsen vil ikke gå nærmere inn på hvorfor.

Statsforvalteren hadde flere spørsmål til behandlingen Vegard Johnsen fikk.

Til slutt konkluderte de med at behandlingen ikke var i samsvar med god praksis.

Men de mener også at avviket ikke er så stort at det bryter med krav til forsvarlig virksomhet.

I tillegg reagerte Statsforvalteren på hvordan prøveordningen ved Nordlandssykehuset fungerte på det tidspunktet.

– Det er et lederansvar at alle som jobber på et sykehus, eller i en annen helsevirksomhet, vet hvordan ting blir gjort. For oss fremsto det som uklart hvordan ting skulle gjøres med en slik prøveordning, sier fylkeslege i Nordland, Morten Juul Sundnes.

Statsforvalteren ga derfor Nordlandssykehuset pålegg om å komme med tiltak for å sikre at slike ting ikke skjer igjen.

Og i slutten av april, nesten ett år etter operasjonen, kom Nordlandssykehuset med en løsning.

Deriblant krav om at en lege på prøve ikke kan ta avgjørelser om operasjon på egen hånd i starten.

– Det er hårreisende at det tok så lang tid å få på plass disse tiltakene. Men jeg er glad for at det nå er på plass, sier Vegard Johnsen.

Men nå håper Vegard at Helse-Norge kan se det store bildet. For det er utfordringer med systemet som skremmer han.

Redd for hva som kan skje

Etter å ha vurdert saken, har Helsetilsynet valgt å begrense den aktuelle overlegens autorisasjon i Norge.

Blant annet fordi han har vært involvert i flere tilsynssaker.

I et brev til overlegen trekker Helsetilsynet ikke bare frem hendelsene på Nordlandssykehuset i 2018 og i 2025.

De viser også til en sak fra Danmark i 2025.

Der hadde politiet møtt opp i et lokale hvor den samme overlegen hadde en egen privat klinikk for omskjæring.

Ifølge Helsetilsynet hadde legen utført en omskjæring på en liten gutt, og var klar for en ny omskjæring da politiet kom.

Videre skriver Helsetilsynet at overlegen ikke hadde hansker på, blod på hendene og under neglene. Han skal ha vært kledd i hettegenser og et tynt plastforkle.

– Vi har kommet til at det er nødvendig å gripe inn i din yrkesutøvelse som lege fordi den kan være til fare for sikkerheten i, og tilliten til, helse- og omsorgstjenesten, skriver Helsetilsynet.

Dermed kan ikke overlegen jobbe i Norge. Dersom han skulle ønske det, må han søke om tillatelse.

Selv kommenterer overlegen saken i Danmark slik:

– Jeg vil understreke at det var jeg som bestemte meg for å stenge klinikken min og slutte med omskjæringer etter dette, skriver han i en e-post.

Overlegen skriver videre at han er skuffet over avgjørelsen til Helsetilsynet.

Dette svarer overlegen

Blant annet hevder overlegen at han foreløpig ikke har vært i direkte dialog med Helsetilsynet.

– Avgjørelsen deres ble ikke kommunisert eller diskutert med meg direkte. Så jeg er skuffet over både prosessen og avgjørelsen.

Ettersom saken rundt operasjonen til Vegard fortsatt er under behandling som en pasientskadesak, ønsker overlegen ikke å kommentere den.

– Men jeg kan si at basert på over 25 års erfaring i mange land, mener jeg at avgjørelsen til Helsetilsynet ikke er beskrivende for min kompetanse og den behandlingen jeg har utført.

Vegard Johnsen er glad for at den aktuelle legen nå ikke får jobbe i Norge.

Men det som bekymrer Vegard mest, er den manglende informasjonsflyten mellom norske sykehus og myndigheter.

– Jeg er livredd

– Etter alt dette er jeg livredd, sier Johnsen.

– Ikke for meg selv, men på vegne av andre. Man skulle tro at kontrollmekanismene var på plass, i alle fall i sånne typer yrker, hvor konsekvensene er vanvittig store.

For samtidig som Statsforvalteren i Nordland gransket operasjonen på Vegard Johnsen, og helsemyndighetene i Danmark hadde sin sak mot den aktuelle overlegen, søkte samme mann jobb på flere andre sykehus rundt om i landet.

Han fikk jobb i både bemanningsbyrået Dedicare og på Helgelandssykehuset.

– Vi mottok ingen informasjon om varsler eller pågående tilsynssaker knyttet til legen før januar 2026, skriver Lene Langås Ødegård, administrerende direktør i Dedicare til NRK.

Ødegård kan ikke si noe om hvor mye legen jobbet for dem. Men hun erkjenner at hun gjerne skulle visst om overlegens historikk før de ansatte ham.

– Ja, slik informasjon ville vært relevant i vår vurdering, sier hun.

Helgelandssykehuset har ikke svart på NRKs spørsmål i saken.

Vegard Johnsen er bekymret for at hans historie ikke er det eneste av sitt slag.

– Ingen som snakker sammen

– Det er jo ingen som snakker sammen, slik jeg opplever det. Folk reiser fra fylke til fylke og finner seg nye jobber, selv om de har tilsynssaker på seg. Jeg skjønner at det er personvernshensyn å ta, men disse registrene må åpnes opp, slik at informasjonen blir lettere tilgjengelig, sier han.

– Dette handler ikke om meg. Jeg vil bare at alle skal kunne være trygg og ha det bra.

Johnsen frykter flere saker der leger som er under gransking ved et sykehus, eller har saker på seg fra andre land, likevel får jobbe andre steder i landet.

Han viser blant annet til den såkalte Flekkefjord-legen, som har jobbet ved flere sykehus i Norge, til tross for flere varsler mot seg.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker ikke å kommentere påstandene om at informasjonsflyten i helsetjenesten ikke er god nok.

Vigids Malt Varøy i Helsetilsynet referer videre til sykehusene selv.

Nordlandssykehuset sier at de ikke har egne retningslinjer for å varsle andre sykehus om tidligere ansatte som har vært gjenstand for varsler eller tilsynssaker.

– Dette er heller ikke en etablert ordning i norsk helsetjeneste generelt. Slike saker håndteres gjennom gjeldende lovverk og etablerte tilsynsordninger, skriver de i en e-post, og utdyper:

– Dersom det foreligger bekymring for pasientsikkerheten, finnes det ordninger for varsling til tilsynsmyndighetene, som har ansvar for videre oppfølging og eventuelle reaksjoner.

– Det finnes et nasjonalt register der det går an å slå opp på helsepersonell og se om de har autorisasjon. Og når vi er ferdige med å behandle saker, kan både sykehus og kommuner ta kontakt med oss for å få vite om noen har en tilsynssak på seg, sier fylkeslege i Nordland, Morten Juul Sundnes.

– Men utover det finne det ikke et system for å varsle andre aktørere etter at en tilsynssak er ferdigbehandlet.

– Enn hvis det er en pågående sak, da?

– Da er det ikke registrert noen plass. Det vil først være når vi har kommet til en konklusjon i saken.

– Syns du det er tilstrekkelig?

– Det er det systemet vi har.

– Det er imidlertid viktig å understreke at vi har mulighet for å be Helsetilsynet om å vurdere suspensjon av helsepersonellet mens saken er under behandling, dersom informasjonen vi har mottatt i saken er svært alvorlig og bekymringsfull, undertrsker Sundnes.

Vegard Johnsen på Sortland er ikke overbevist om at dagens system er godt nok.

– At det ikke finnes et skikkelig og oversiktlig system er jo en hån mot befolkningen, sier han.

– Jeg skjønner at sykehusene og kommunene mangler folk, men alle gjemmer seg bak at de ikke har ansvaret. Og hvem er det da som sitter igjen med konsekvensene? Det er alle oss.