9 hours ago
3
Siden kona ble innlagt på Kongsvinger sykehus i forrige uke, har ektemannen besøkt henne daglig, forteller han.
– Det har vært helt forferdelig varmt.
Og i helgen var ikke varmen lenger til å holde ut.
Ektemannen forteller at kona har flere helseutfordringer, og at hun nå er innlagt med lungebetennelse. Han ønsker ikke å stille med navn i denne saken av hensyn til henne, men TV 2 kjenner parets identitet.
– Jeg var på besøk hos henne i fire timer, og så måtte jeg bare gå. Jeg orket ikke mer. Jeg svettet, fikk vondt i hodet og følte meg uvel. Jeg ble helt kaputt.
Han bestemte seg for å ta med et termometer til sykehuset, for å finne ut hvor varmt det var på rommet.
Måtte bruke kalde kluter
Den siste tiden har hetebølgene preget Norge. Det har ført til uvanlig høye temperaturer inne på flere sykehus rundt i landet.
På det verste målte ektemannen 32 grader inne på rommet til kona, forteller han. Det var heller ikke mulig å åpne vinduet.
– Når hun ligger på et rom, som er over 30 grader varmt og uten mulighet til å lufte, så kan ikke det være bra. Jeg er bekymret for om hun kan bli sykere av dette.
Han forteller at han ikke klandrer de ansatte for situasjonen, som han opplever gjør så godt de kan.
– Pleierne har lagt kalde kluter på armene og beina hennes for å kjøle henne ned. De har også satt inn en bordvifte, men klarer ikke å få ned temperaturen. De har det forferdelig i varmen de også.
Samtidig er han kritisk til at det kan være så varmt inne på rommene til syke mennesker.
– Det er tragisk. Det er ikke Norge verdig å holde på sånn.
Kan øke risikoen
Tormod Rogne er lege og professor ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo.
– Det er uheldig at det er så varmt på et pasientrom. Det er for varmt, sier han.
Ved så høye temperaturer understreker han at det er viktig å sikre at pasientene er hydrert, har god lufting, ikke oppholder seg i for høy luftfuktighet, og at de kan kjøles ned ved behov.
På generelt grunnlag forklarer han at høye temperaturer kan øke risikoen helseskader, som dehydrering og heteslag.
– Heteslag er en alvorlig konsekvens der kroppen ikke lenger klarer å kjøle seg ned. Det kan i verste fall være dødelig.
Han forklarer at det er spesielt eldre, småbarn og personer med underliggende sykdommer som er mest utsatt for negative konsekvenser i varmen. I tillegg kan noen medisiner gjøre en mer utsatt, ifølge Rogne.
– Flere utenlandske studier viser også at høye temperaturer øker risikoen for svangerskapskomplikasjoner, som for tidlig fødsel.
– Dramatisk
Sykeshuskoordinator Jane Moe Castro bekrefter at det har vært varmere enn normalt på Kongsvinger sykehus gjennom deler av helgen, flere steder godt over 30 varmegrader.
Det tar hun på alvor.
– Det er dramatisk når det blir så varmt hos pasientene våre. Dette har vært en stor påkjenning for dem og også for de ansatte, sier hun til TV 2.
Castro forklarer at varmen inne på sykehuset skyldes en teknisk feil på systemet for solavskjerming på den ene siden av bygget. Dette førte til at det ikke var mulig å lufte på rommene.
– De ansatte har gjort hva de har kunnet og sørget for kalde kluter og nok drikke. Det ble også satt ut ekstra vifter på rommene. Vi har brukt alt vi har hatt av isbiter og fått mer utenfra når det har gått tomt.
Ledelsen ble gjort oppmerksom på feilen søndag formiddag. Da varslet de drift- og vedlikeholdsavdelingen og leverandøren av systemet.
– I løpet av søndagen kunne systemet opereres manuelt og vinduene åpnes for lufting. Nå er det heldigvis kjøligere inne, sier Castro.
Mandag ettermiddag forteller ektemannen at han fortsatt målte mellom 28 og 29 grader inne på rommet.
– Som et drivhus
Kongsvinger sykehus er ikke alene om å oppleve utfordringer i varmen.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) har på oppdrag fra TV 2 tatt tempen blant tillitsvalgte rundt i landet, som forteller følgende:
Et sykehjem i Trøndelag blir beskrevet som «et drivhus», siden det ikke er mulig å åpne vinduene mer enn i luftestilling. Et annet sykehjem har det så varmt at pasientene sliter med tung pust.
På en fødeavdeling i Nord-Norge skal temperaturen ha målt 35 grader.
Historiene bekymrer andre nestleder Gro Lillebø i NSF.
– For mange pasienter kan varmen være en stor belastning. Det er også svært krevende å jobbe i slike temperaturer, og vi vet at sykepleiere ofte har travle dager om sommeren, sier hun.
Lillebø forventer at helsetjenestene forbereder seg for å håndtere hetebølger, både av hensyn til pasientsikkerhet og til det fysiske arbeidsmiljøet.
– Hetebølger som dette er noe vi vet at vi får mer av i årene som kommer. Det må også helsetjenestene forberede seg på, sier hun.
Den oppfatningen deler også professor Rogne.
– Det er økt sannsynlighet for hetebølger, som blir mer intense og varer lenger. Det er en bekymring, og det må vi ta på alvor.
English (US)