3 hours ago
1
Meninger
Unge meninger
Studenter er visst viktige for fremtiden. Bare ikke akkurat nå.
Foto: PrivatStudent
Jeg er student.
For noen uker siden var jeg syk, men hadde en vakt oppsatt på deltidsjobben min.
Da måtte jeg velge mellom å gå til legen og betale for å få en sykemelding, eller å ha ulønnet fravær.
Det jeg egentlig måtte velge mellom?
Nok penger til mat resten av uka, eller nok penger neste måned.
Illustrasjon. Foto: Gisle Oddstad / VGDet oppleves med andre ord ikke som en gladnyhet at Regjeringen vil øke studiestøtten med stusselige 320 kroner per måned.
Norsk studentorganisasjon (NSO) har beregnet at studenter går over fem tusen kroner i minus hver måned.
Altså et konstant økonomisk press.
Alt har blitt dyrere. Kostnader til leie, mat, klær, bøker og alt annet man trenger. Og det kommer bare til å bli dyrere.
15 prosent av alle heltidsstudenter har ikke mulighet til å betale for uforutsette utgifter. 22 prosent klarer det bare hvis de får hjelp av andre.
Skal vi som studenter virkelig leve i konstant frykt for ekstra kostnader – som for eksempel sykemeldinger?
aJa, selvsagt! bNei, får nokcJeg vet ikke
Sånne utgifter kan spise opp hele matbudsjettet på et blunk.
Regjeringen sier studenter må regne med å leve nøkternt. Noe jeg tror de fleste studenter gjør - vi forventer ikke luksus.
Men vi bør ikke måtte leve under konstant økonomisk press.
Vi forventer å kunne fokusere på det vi skal:
Å lære, utvikle oss og bygge fremtiden vår. Men hvordan skal vi klare det når vi bruker mer tid på å bekymre oss for penger enn på pensum?
De fleste studenter må ha deltidsjobb for å få økonomien til å gå rundt. Selv da er det vanskelig.
Hvordan skal vi klare å balansere heltidsstudier med jobb, uten at det går utover karakterene – og helsen?
Studenter på Blindern i Oslo. Foto: Gisle Oddstad / VGVi vet at arbeidserfaring er viktig. Men vi tar ikke jobber for å pynte på CV-en – vi gjør det for å overleve.
Det er forskjell på å jobbe for erfaring og å jobbe fordi man må.
Halvparten av studentene i Norge jobber gjennom hele semesteret. Mange må jobbe sene kvelder og helger, til og med i eksamensperioden. Rett og slett fordi de ikke har råd til å si nei.
Du hører sjelden om voksne som jobber både fulltid og deltid bare for å dekke grunnleggende behov.
Så hvorfor er det akseptabelt for studenter?
Vi får høre at studietiden skal være den beste tiden i livet. For meg føles det mer som en kamp for å få endene til å møtes.
De som er enslige uføretrygdede i Norge får dobbelt så mye som studenter. Uføretrygden skal dekke levekostnadene til en som ikke er i arbeid – bolig, mat, klær og andre nødvendigheter.
At studenter med de samme utgiftene får halvparten så mye, er uakseptabelt.
Studenter lever på 50 prosent av fattigdomsgrensen i Norge.
For å nå opp dit må en student tjene rundt 150 000 kroner i året – i tillegg til lånet fra Lånekassen.
Med en timelønn på 185 kroner betyr det å jobbe to til tre ganger i uken, hele året. Ikke bare i ferier, men hele tiden.
Når vi hører ordet fattigdom, tenker vi ofte på andre steder i verden. Men det finnes her også.
Fattigdom er å måtte velge mellom varme klær og en ekstra handletur på butikken. Mellom medisiner og mat for resten av måneden.
Vi som er studenter, er fremtiden. Men vi kan ikke bygge morgensdagens samfunn på gårsdagens premisser. Ingen skal måtte velge mellom en sykemelding og mat på bordet.
Regjeringen sier vi må leve nøkternt. Men da spør jeg: Skal vi også leve uverdig? Skal vi som er samfunnets fremtid, jobbe oss utslitte bare for å overleve?
Vi gjør vår del. Vi jobber. Vi studerer. Og vi står på. Politikere: Nå er det deres tur.
English (US) ·