«Bittert»

Med sin blanding av deep house, gqom og gjenkjennelige perkusjon, har sjangeren amapiano tatt steget ut av Sør-Afrika og inn i internasjonalt farvann.

Da amapiano-DJ-en Uncle Waffles spilte et sett på Coachella i 2023, var det som den første i sjangeren. I år var hun tilbake på hovedscenen.

Men slik det har blitt gjort med afrobeat, har amapiano-sjangeren blitt knadd og bearbeidet den også. Artisten Tylas låt «Water», for eksempel.

Ikke bare ble den en grenseløst viral lyd og dans på TikTok. Det er også en låt som blander amapiano med R&B og en god dose pop.

Hovedsingelen fra debutalbumet ble en fulltreffer, og vant en Grammy for Best African Music Performance. Hun har blitt et fenomen.

Sør-afrikaneren skulle stått på scenen under Palmesus i fjor, og Sentrum Scene i år. Begge ble avlyst.

Hele Europa- og USA-turneen ble forkastet.

Når hun går på scenen i Norge for første gang, under Slottsfjell i Tønsberg, ligger det en viss forventning i luften.

Artistens eksponering har blitt begrenset til noen utvalgte opptredener, men mest av alt innspilt musikk.

Og slik forblir det, på sett og vis.

Tanken på at noen har kjøpt festivalbillett spesielt for å se Tyla blir bitter. En får håpe det var viktigere å se henne, enn noe annet.

Hæ? Jeg hører deg ikke

Oppsettet på scenen er beskjedent.

Trommeoppsettet er plassert helt i ene kanten av scenen. På andre siden er et stillas med én plattform.

Midt mellom dem er et lavt podium. Det er danserne og Tyla selv som skal være i fokus.

I settet kommer låter som «Jump», «Push 2 start», «ART», «Truth or Dare» og «On My Body». Backingspor blir brukt på samtlige låter i settlisten og overdøver det meste som skjer på scenen.

Litt hardere perkusjon, og noe ekstra gitar, blir de eneste nye elementene live.

Hvis man ser bort fra «slippe ut av fengsel gratis»-kortet som er låtene «Jump» og «Truth or Dare» – som i kraft av å være såpass virale hits, hadde skapt engasjement selv uten Tyla på scenen – ble det ett desidert høydepunkt under konserten.

Når låten «Bana Ba» står for tur, samles danserne i stillaset.

Tyla selv går opp på podiet sammen med en annen danser, og skuldrene blir merkbart lavere.

Låten krever ikke særlig mye vokal, og ikke minst får hun kontakt med danserne – en gjeng som med sin råhet og intensitet bærer settet.

En lipsync-tragedie

Selv om lipsyncingen er helt sentral i showet, blir det ikke helt Milli Vanilli-stemning.

De mer nedpå låtene, som «Priorities» og «Breathe me», gir en smakebit på Tylas kjødelige vokal.

Den er der, men når bare ikke ut til publikum. Backingsporet dominerer lyden konstant.

Lipsyncing i seg selv er ikke noe å legge ned veto for. Noen ganger er det nødvendig.

Mest velkjent er kanskje Michael Jackson og Britney Spears, som under krevende opptredener har vekslet mellom å lipsynce og å synge live. Til og med cellist Yo-Yo Ma skal ha opptrådt med forhåndsinnspilt musikk.

Og en sentral del av Tylas virke som artist, er dans.

Likevel blir det slik at under settet på Slottsfjell står bruken av backing-spor igjen som et tilfelle av likegyldighet heller enn nødvendighet.

I beste fall er Tylas avhengighet av det, et uttrykk for tretthet ovenfor egen settliste.

Play og farvel!

Artisten ønsker åpenbart noe mer i egen opptreden.

Hun leter merkbart etter bevegelse i publikum, kommenterer kort på det som måtte skje rundtom, og står så vidt på scenen under avslutningslåten, überhiten «Water».

Istedenfor å danse den virale dansen flere publikummere høylytt gir beskjed om at de har ventet på, går hun ned til publikum og finner en å danse med.

Kameraene rundt scenen klarer bare å fange glimt av det, med flere hindre i synsfeltet.

Toppen av kransekaken blir servert når artisten sier hun slapp en låt i dag og lurer på om publikum ønsker å høre den. Da mente hun bare å høre, altså.

Ferske «Is it» spilles av, som fra Spotify. I låtens fem første sekunder vifter Tyla med mikrofonen over hodet, før hun går straka vegen av scenen og inn i bilen. Danserne gjør en heltemodig innsats med å danse låten helt ut.

Det var fett å se Tyla. For noen var det så fett at da hun gikk ned for å hilse på første rad, holdt de fleste øyekontakt gjennom mobilskjermen. Neste gang får vi håpe man kan høre henne også.