Bestemødre for fred: – Det blir lagt liten vekt på at de skal lære å drepe andre

– Man forherliger og gjør helter ut av disse ungdommene i Finnmark, som skal ut å forsvare landet sitt. For en ungdom som enda ikke er fylt 20 og ikke er fullt moden, så er det jo lett å la seg begeistre.

Det sier Elsa-Britt Enger i organisasjonen Bestemødre for fred.

Enger synes fokuset på førstegangstjenesten er ensporet. Hun frykter at ungdommer ikke vet hva som venter dem.

– Det blir lagt liten vekt på at du kan dø, eller at du skal lære å drepe andre. Det skrives og sies i alle fall ingenting om det, sier hun.

– Vi er ingen folkehøgskole

Rune Wenneberg er sjefsersjant i Forsvaret. Han forsikrer at rekruttene i førstegangstjenesten blir gjort klar over hvorfor de er der.

– De må gjerne ha en folkehøgskolelignende opplevelse av å være hos oss, men vi er ingen folkehøgskole. Vi er altså statens voldsmonopol, sier Wenneberg.

Han utdyper:

– De skal lære seg å utøve vold, og det må vi være veldig ærlige og tydelige med dem på.

Wenneberg sier at de bruker tid på å sette soldatene inn i ulike etiske dilemmaer og til å ta verdibaserte valg.

Han sier at det har blitt en større profesjonalitet og et større alvor i Forsvaret, etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Samtidig er han tydelig på at verken han eller andre i Forsvaret forherliger krig.

– Jeg tror det er få mennesker som ønsker fred mer enn soldater, som faktisk er de som må utkjempe krigen, sier Wenneberg.

Klar over risikoen

Odd Harald Bakken (19) fra Alta skal inn i førstegangstjenesten i januar. Han er klar over at fremtiden er mer usikker en før, og at han i verste fall kan havne i krig en dag.

Det å være med på å styrke den nasjonale sikkerheten gir han motivasjon.

– Det er for å gjøre det mer trygt for min familie, mine fremtidige barn og mitt hjem. Hvis jeg kan gjøre en liten del ved å være i førstegangstjenesten, så er det noe jeg absolutt er villig til å risikere, sier Bakken.

– Tror du at dere får den psykiske utrustningen dere vil måtte trenge for å møte en eventuell krig?

– Jeg håper jo det.

Foreslår fredsdepartement

Elsa- Britt Enger er kritisk til det hun kaller et våpenkappløp og en militarisering, etter at Russland annekterte Krim i 2014. Særlig etter at landet gikk til fullskala krig mot Ukraina i 2022.

– Det brukes milliarder på forsvar og våpen, mens fredsarbeidet nesten ikke får noe. Vi mener det burde vært opprettet et fredsdepartement, men det får vi jo ikke noe gehør for. Og nå er alle pengene brukt opp på forsvaret, sier hun.

– Hva er alternativet til å ruste opp forsvaret når Russland har gått til angrepskrig mot et naboland?

– Jeg synes det som Barentssamarbeidet har gjort i alle år, bygge tillit, ha dialog og snakke med hverandre er viktig. Jeg vet jo at Russland har gjort dette vanskelig, men man må jobbe med slike ting.

– Å bryte alle bånd slik vi har gjort nå, er i alle fall ikke løsningen, sier Enger.

– Gir håp for fremtiden

Åsmund Aukrust, utenrikspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, sier det ikke må herske tvil om at Russland er ansvarlig for krigen i Ukraina. Og at de kan få en slutt på den.

Han mener Bestemødre for fred gjør en viktig jobb. Et fredsdepartement mener han derimot er overflødig.

Aukrust påpeker at regjeringen jobber utrettelig med å opprettholde dialog med ulike land. Blant annet gjennom en egen seksjon i Utenriksdepartementet, som heter Fred og forsoning.

– Så Utenriksdepartementet er på en måte et fredsdepartement, sier han.

Odd Harald Bakken mener dialog er like viktig som det å bygge forsvar. Han synes fredsarbeidet bør være synlig i samfunnet.

– Det gir håp om en fremtid det er verdt å strebe mot. For det å stå opp hver dag og tenke at det kommer til å gå galt, at det blir krig, det er ikke noen koselig tanke, sier 19-åringen.