Ber om 30 års forvaring for Arfan Bhatti

Akkurat nå

Aktor mener at det er ingen formildende omstendigheter og ber om at Arfan Bhatti dømmes til forvaring etter terrorangrepet i juni 2022.

Etter nesten to måneder i rettssal 250 i Oslo tingrett er saken mot Arfan Bhatti i siste fase. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Arfan Bhatti har hele tiden sagt at han ikke har noe å gjøre med terrorangrepet i Oslo i juni 2022. Likevel ble han tiltalt for medvirkning til terror i fjor.

Under rettssaken som startet i september, har aktoratet hevdet at Bhatti har medvirket til terror.

Nå har aktoratet bedt om at Bhatti til forvaring i 30 år med en minstetid på 20 år. Fradrag for varetekt blir på 1138 dager. Det betyr at varetektsperioden i Pakistan er også tatt med i beregningen.

Mannen som utførte selve angrepet, Zaniar Matapour, ble i fjor dømt til 30 års forvaring med en minstetid på 20 år.

– I vår sak har vi ni drapsforsøk og to drap. Alt er begått med overlegg. Og så skal vi legge til for terrorhensikt. Han har planlagt denne terrorhandlingen med Matapour. Hensikten var å skape frykt i befolkningen, sa statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås i forkant av sin straffepåstand.

Før helgen presenterte psykolog Karin Susanne Nordby Johansen og psykiater Gunnar Johannessen sine funn om Bhatti i retten. De har konkludert med at Bhatti har diagnosen alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse, og at han oppfyller kriteriene for psykopati.

Bhattis forsvarer, John Christian Elden, har sagt til Aftenposten at denne vurderingen er basert på gamle saker mot Bhatti. Den sier ikke noe om Bhattis tilstand i dag.

Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås har bedt om en streng straff for terrortiltalte Arfan Bhatti. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Aktor sa også at sakkyndige har konkludert med at Bhatti har fått diagnosen psykopati.

– Alle disse momentene taler for en høy gjentagelsesfare. Han har høy kapasitet for vold og har evne til å påvirke andre mennesker til å begå vold.

Aktor: Hadde terrorhensikt

Torsdagen startet med at aktoratet fortsatte sin prosedyre.

– I denne saken mener vi at både Bhatti og Matapour hadde terrorhensikt, sa statsadvokat Sturla Henriksbø.

Henriksbø utdypet dette ved å vise til meldinger som Bhatti sendte til en agent for hemmelige tjenester. Denne agenten utga seg for å være IS-medlem. Bhatti skrev blant annet at han hadde snakket med Matapour og kjente til Matapours intensjon, og at Matapour ønsket å drepe så mange som mulig.

Statsadvokat Sturla Henriksbø er en av to aktorer i saken mot Arfan Bhatti. Foto: Dan P. Neegaard

– I disse chattene hevder Bhatti også å ha sverget troskap til IS siden organisasjonen ble opprettet. Bhatti forsøker å få IS til å ta ansvar for angrepet, sa Henriksbø.

Ifølge aktoratet fremsto agenten som en IS-emir. Tittelen «emir» blir i retten oversatt til lederskikkelse. Dommer Kim Heger avbrøt statsadvokaten for å spørre hvor det kommer frem at agenten fremsto som IS-emir, og ikke et vanlig IS-medlem. Da Henriksbø svarte at det var Bhattis egen forklaring som var grunnlaget for dette, ristet Bhatti på hodet. Aktor mener likevel at agenten fremsto som en lederskikkelse i IS.

– Pride vekket engasjement hos Bhatti

– Vi har konkludert med at det var en terrorhandling. Angrepet var rettet mot de skeive. Matapour og Bhatti ville skape frykt blant skeive, sier Henriksbø.

Henriksbø mener at Pride vekket engasjement hos Bhatti.

Etter en pause fortsatte statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås med prosedyren. Hun tok for seg den delen av tiltalen som gjelder forsøk på å inngå forbund om å begå en terrorhandling.

Bhatti er nemlig også tiltalt for forsøk på å inngå terrorforbund der han foreslo angrep mot den norske ambassaden i Islamabad og mot familien til Jens Stoltenberg. Bakgrunnen for tiltalen er meldinger som Bhatti sendte til agenten.

– Når et forbund først er inngått, så er det straffbart i seg selv, sier Gravås.

Blant annet skrev han i meldinger at han visste om en kvinne i Norge som kunne begå selvmordsangrep. Politiet vet hvem denne kvinnen er. Hun er tidligere dømt for tilknytning til IS.

– Bhatti har konkrete terrorforslag. Det viser hvor alvorlig han tar dette. Han har hensikt. Han har gjennomføringshensikt, og det er alvorlig ment. Det eneste som gjenstår før det er et forbund, er at motparten aksepterer det, mente Gravås.

Provokasjon?

I rettssaken mot Zaniar Matapour var provokasjon et sentralt spørsmål. Matapours forsvarere mente at angrepet var et resultat av ulovlig provokasjon fra agenten som fremsto som IS-medlem. Retten konkluderte med at det ikke var ulovlig provokasjon.

Også i den pågående saken mot Bhatti er provokasjon et tema. Aktor Henriksbø mener at det ikke er snakk om ulovlig provokasjon.

– Det er Bhatti som var den aktive parten i disse chattene mellom Bhatti og agenten. Initiativet kom fra Bhatti og det var ingen press fra agenten, mente Henriksbø.

Fredag skal forsvarerteamet med advokat John Christien Elden ha sin sluttprosedyre i saken. Elden vil be om frifinnelse.

– Vi mener at det ikke er bevis for domfellelse i saken, sier Elden til Aftenposten.