2 days ago
18
Skjermråd:
De nye skjermrådene anbefaler ingen skjerm for barn under to år. Men flere mener at det er foreldrene som må la egen mobil ligge.
Publisert 05.06.2025 20:37 Sist oppdatert nå
Det er et vanlig syn, unge som sitter med nesen klisteret i mobiltelefonen, oppslukt i levende bilder i en feed eller et spill.
Men dette er ikke hele virkeligheten, sier småbarnsmor og ungdomsskolelærer Charlotte Blindheim.
– Jeg føler at unge blir sett ned på for deres avhengighet til mobilen, men så synes jeg at det er disse voksne som må ta litt tak. De må tenke litt over at vi er forbilder, sier Blindheim til TV 2, og legger til:
– Vi kan ikke bare komme med masse regler hvis vi selv bryter dem.
Nye råd – også til voksne
Torsdag la Helsedirektoratet, på bestilling fra regjeringen, fram nye nasjonale råd om skjermbruk for barn og unge. Rådene gjelder bruk av skjerm på fritiden. Her anbefaler de blant annet at barn under to år ikke bør være i kontakt med skjerm i det hele tatt.
– Det er veldig uheldig for barnets utvikling, for dets trivsel og for dets helse, om all tid går med til skjerm, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes til TV 2.
Direktoratet kommer også med råd til foreldre og voksne som er rundt barna. Sammen med barn under to år skal man begrense skjermbruk så mye som mulig.
For eldre aldersgrupper går rådene blant annet på å følge aldersgrensene i sosiale medier, og på å unngå at barnet bruker skjerm siste timen før leggetid.
– For et barns utvikling så er det viktig å ha kontakt og sosial interaksjon med sine foresatte. Vi har også en oppfordring til foreldrene at de følger med på hva barna gjør på digitale flater, fortsetter Hornnes.
De nye skjermrådene
Anbefalt skjermtid etter alder:
Barn under to år bør unngå skjerm helt.
Barn mellom to og fem år: Mellom 30–60 minutter.
Barn mellom seks og tolv år: Mellom 1 time og 1,5 time.
Barn mellom 13 og 18: Mellom 1,5 og 3 timer.
Råd til foreldre:
Avgrens egen skjermbruk når en er sammen med barn og unge.
Unngå å brukene skjerm for å trøste barnet.
Unngå skjermbruk under måltid.
Kilde: Helsedirektoratet
– Som å smugrøyke
Lærer og småbarnsmor Blindheim er positivt overrasket over at det har kommet egne råd for voksne.
– Det syns jeg var kjempestilig. Det tror jeg vi trenger å være bevisst på, sier hun.
Tidligere i år skrev småbarnsmoren et innlegg i Bergens Tidende, der hun fortalte at hun skjuler egen skjermtid for barna.
– Det er kanskje sammenliknbart med smugrøyking? Du klarer ikke helt slutte, men vet det ikke er bra for deg, så du vil ikke gi vanen videre til neste generasjon, skrev hun, og oppfordret andre til å være nettopp bevisst over egen skjermbruk foran barn.
Samtidig tror hun at mange har blitt flinkere til det allerede. De nye rådene tror hun kan føre til at enda flere tar grep om egen skjermbruk.
– Trenger flere verktøy
Småbarnsfar, medieviter og forfatter av boken «Skjermtid – nødhjelp til frustrerte foreldre», Magnus Hoem Iversen, innrømmer at også han har en vei å gå når det gjelder egen skjermbruk.
– Jeg er på ingen måte god nok. Men jeg prøver å bli bedre. Det jeg prøver på er da å si hva jeg gjør på skjermen. Som at «nå skal jeg sjekke været», eller «nå skal jeg sjekke det gøye vi skal på etterpå», da blir jeg også bevisst om jeg gjør noe jeg ikke hadde trengt å gjøre, sier Hoem Iversen.
Han er positiv til at det nå har kommet nye, mer konkrete nasjonale råd, men han er også litt skuffet.
– Jeg savner litt mer informasjon om hva og hvordan foreldre kan gjøre det bra med skjerm og barn. Hvordan skal de få de gode øyeblikkene? Der trengs det mye mer.
Han mener det er viktig å finne den riktige balansen, for det finnes mye positivt med skjermbruk også.
– Hvis man skal være en digital grensevakt, så risikerer man at barnet ikke kommer til deg når de opplever noe ubehagelig på nett, sier Hoem Iversen.
– Ikke tydelige nok
Han er ikke alene med å mene at rådene er noe manglende.
Ina Hodt er trebarnsmor og en av initiativtakerne til grasrotbevegelsen «Smarttelefonfri barndom». Den startet hun etter at det nærmet seg at eldstemann smarttelefon-alder, og hun luftet ideen om å utsetta dette.
Hun er redd de nye rådene ikke kommer til å gjøre den store forskjellen.
– De er ikke tydelige nok. Vi tenker jo på samme måte som alkohol og tobakk og gambling, så er dette produkt og innhold som er skapt for å være avhengighetsskapende, sier Hodt til TV 2.
Trebarnsmoren understreker at en ikke skal undervurdere hvor avhengighetsskapende en smarttelefon er.
Samtidig mener hun også at en som forelder må være sitt ansvar bevisst.
– Vi trenger en oppvåkning blant oss foreldre. Vi trenger at styresmaktene opptrer ut fra et føre-var-prinsipp og er veldig tydelige. Da kan vi beskytte barna våre fra skadelig innhold, dårligere mental helse, og tap av fokus og avhengighet, fortsetter hun.
– Skal skape dialog
Helsedirektoratet og Hornnes håper at de nye rådene er et godt utgangspunkt for dialog.
– Er det foreldre eller myndighetene som bør ha siste ordet når det gjelder disse skjermanbefalingene?
– Nå har vi tatt fram noen faglige råd som vi mener kan være godt grunnlag for en diskusjon mellom foresatte og barn og unge. Og også som kan brukes i skolen og av helsepersonell når de diskuterer og legger en ramme rundt skjermbruken til barn og unge, fortsetter Hornnes.
English (US)