Bent Høie går ut over rollen som statsforvalter

DEBATT: Bent Høie går i et innlegg i Stavanger Aftenblad 15. april nok en gang hardt ut mot lærernormen, og etter mitt syn også ut over rollen som statsforvalter.

Statsforvalter Bent Høies påstander om lærernormen er ikke riktige, skriver innsenderen. Bildet fra 2013 viser daværende Høyre-politiker Bent Høie fotografert på Dalane vgs. i forbindelse med en skoledebatt. Foto: Pål Christensen

Som han skriver i innlegget: «Min rolle som statsforvalter er å passe på at innbyggernes rettigheter blir ivaretatt». Det er rollen hans. Da er det underlig å angripe ressurssikringsbestemmelsene som f.eks. lærernormen.

At han i tillegg i innlegget feilinformerer om hvordan normen fungerer, er også pussig. Den er ikke «knyttet til hvert enkelt trinn på hver skole», slik han hevder.

Lærernormen er der for å sikre at elevene får et likeverdig opplæringstilbud, uavhengig av hvor i landet de bor og hvordan kommunens økonomi er.

Stortinget har som oppgave å sørge for denne likeverdigheten og har derfor innført en sikring av at det ikke er kommunens økonomi alene som skal avgjøre hvilket skoletilbud elevene får. En rettighet landets statsforvaltere skal sørge for blir ivaretatt.

Høie tar feil

Å påstå at lærernormen står i veien for at kommunene kan sette inn ressursene der de trengs mest, er ikke riktig. Lærernormen står i veien for at kommunene kan gi enkeltskoler mindre ressurser til å ansette lærere en det nå minstenormen sikrer. Den er et gulv ikke et tak. Høie sier vi må stole mer på lokalpolitikerne.

Jeg er enig i at vi skal stole på dem. Samtidig blir det å overlate noe så viktig, og ikke ha noen rammer for hvordan hver elev skal sikres god nok opplæring i skolene, et nasjonalt anliggende. Det kan ikke overlates fullt og helt til hver enkelt kommune.

Og det er viktig at normen er på skolenivå, så de som er, har best lokal kunnskap om behovene, skolelederne, har forutsigbarhet for ressursene de til enhver tid har til rådighet. De ønsker seg ikke en kamp mot alle innen samme kommune.

Jeg har utfordret mange før, og dersom Bent Høie kan peke på en skole som godt kan klare seg med færre lærere enn minstenormen sikrer dem, så fyr løs. Hvis de ikke finnes, gir det ingen mening å endre normen.

Mange er uenige med Høie

I Kommunal rapport kan vi lese at et flertall av kommunene også er uenige med Høie, og merkelig nok også med sin egen interesseorganisasjon, KS. De mener vi skal ha en minstenorm for lærertetthet på skolenivå. Det er selvsagt en naturlig følge av at alle partier bortsett fra Frp og Høyre gikk til valg på at de vil ha en minstenorm for lærertetthet. Det samme sier et nokså samlet fagmiljø, alle lærerorganisasjonene og Skolelederforbundet.

«Makta» Høie vil gi til kommunene, vil de altså strengt tatt ikke ha. For de skjønner at skolekvalitet er et nasjonalt anliggende. En økonomisk bunnplanke til et minimum av lærere til hver skole for å sikre et likeverdig opplæringstilbud for alle elever i hele landet, er for viktig.