Det er vanskelig å forstå seg på hva som styrer drivstoffprisene. Vi har spurt ekspertene, og de har en god nyhet. Og en dårlig.
Publisert 02.04.2026 21:36
Priser på bensin og diesel som hopper opp og ned har nok skapt flere spørsmål enn svar hos de fleste av oss.
Flere mente skjærtorsdag at svaret var å kjøre til Sverige for å fylle drivstoff på tanken. Morten Bakkland har kjørt helt fra Haugesund til Strömstad i Sverige.
– Det er jo svindyrt. Jeg synes selv at det har vært et ran å fylle i Norge, sier han.
– Prisene har gått ned
Håvard Heljesen passer også på å fylle bensin når han er på handletur i Sverige.
– Det har jo vært veldig dyrt, jeg håper de får prisene ned. Det er bedre her, men det er fortsatt dyrt her og, men det er jo litt billigere. Jeg håper prisene synker enda mer i Norge, sier han.
25. mars vedtok et flertall på Stortinget, mot Arbeiderpartiregjeringens vilje, at avgiftene på bensin skulle settes ned med 4,41 kroner. Dieselavgiften ble redusert med 2 kroner og 85 øre.
Vedtaket skulle gjelde fra midnatt, natt til onsdag 1. april. Mange av de som da våknet, satte seg i bilen og kjørte til bensinstasjonen, stilte seg nok det samme spørsmålet:
Hvorfor har ikke prisen gått ned tilsvarende reduksjonen i avgiftene?
– Det har de nok gjort.
Det er det litt overraskende svaret fra Øystein Foros.
Han er professor i bedriftsøkonomi ved Norges handelshøyskole og har arbeidet mye med konkurransestrategier og markedsatferd.
Han har spesielt forsket på prismekanismene i drivstoffmarkedet.
Derfor ble det dyrere
Foros forklarer at det helt sentrale i systemet med prising av drivstoff, er at disse drives nedover av konkurranse bensinstasjonene imellom, før de hopper opp igjen på et høyere nivå, for så å krype nedover igjen. Dette skjer én til to ganger i uken.
– Det som skjedde tirsdag ettermiddag, var at vi fikk dette hoppet. Da gikk prisene på bensin opp til 26,50 over hele landet. Dieselen gikk opp til omtrent 29, 50. Når man da gikk inn i det nye døgnet, var man inne i en ny syklus. Derfor våknet man opp til høyere priser onsdag morgen enn tirsdag morgen, sier han.
– Kan se 16-tallet
Når prisene gjør hoppene Foros beskriver, hopper de til nesten samme nivå over hele landet. Men, likevel, når vi kunder passerte bensinstasjoner kun timer etter et slik hopp, la vi merke til en annen ting.
Hvorfor varierer prisene stort fra sted til sted, og fra stasjon til stasjon?
– Prisene på bensin og diesel svinger jo hele tiden, så dermed skal det godt gjøres at det blir akkurat reduksjonen som tilsvarer avgiftskuttene.
Det sier professor i finansiell økonomi ved NTNU, Are Oust. Han forklarer at prisjusteringene også styres av hvilke ulike forventninger de ulike stasjonene har til hvordan situasjonen vil utvikle seg.
– Kjedene og stasjonene har litt lagringskapasitet. Men, om man har en frykt for at knappheten på råstoff blir stor, så kan man blir redd for å selge for billig nå, for så å måtte kjøpe mye dyrere senere, sier han.
– Noe annet kan jo være at noen venter litt, for å tjene ekstra penger på grunn av denne situasjonen, sier Oust.
Øystein Foros i Bergen tror, nettopp på grunn av denne syklusen prisene beveger seg i, at vi vil se betydelig lavere priser allerede om få dager.
Ingen krise – ennå
– Hvis vi tar det forbeholdet at oljeprisen vil holde seg noenlunde stabil, så vil vi se at bunnivået på denne syklusen vil bli fire til fem kroner lavere, også toppnivået. Jeg vil tenke meg at vi får se bensinpriser på 17-tallet, kanskje til og med på 16-tallet noen steder i løpet av neste uke, sier Øystein Foros ved NHH.
Men dette er på kort sikt. Hva om krigen i Irak fortsetter og Hormuzstredet holdes stengt slik at lagrene ikke fylles?
Hvordan vil drivstoffprisene utvikle seg fremover?
Are Oust er ikke like optimistisk med tanke på dette.
– Vi har denne knapphetsfaktoren knyttet til raffinerikapasitet. Svært mye av drivstoffet må jo gjennom dette Hormuzstredet. Hvis krigen fortsetter i mange uker til, vil knappheten bli betydelig større enn den har vært til nå, sier Oust ved NTNU.
Han mener vedtaket i Stortinget 25. mars kanskje kom litt tidlig.
– Det var ikke en veldig stor krise, og Stortinget reagerte veldig hurtig. Prisene er ikke veldig høye ennå. De er høye, men ikke veldig høye. De kan blir veldig mye høyere enn dette, sier han.





English (US)