Bekymring for unges mediebruk før valget

– Jeg ser hele tida saker som ikke er sanne, eller bare statistikk som det har blitt satt bilder til. Det er veldig bekymringsfullt, sier Daniel Hadi.

2.-klassingen ved Bamble videregående skole stoler ikke på innholdet på sosiale medier. Det gjør heller ikke flere andre medelever.

– Vi har mye om kildekritikk på skolen, så jeg er kritisk til det jeg hører. Jeg har likevel tenkt at jeg kanskje har blitt litt påvirket, sier Thea Amalie Henrichsen.

Aune Stensrud tror ekkokammer som kan skapes av at algoritmer på sosiale medier styrer informasjonsstrømmen, er svært negativt.

– Jeg tror det kan være veldig farlig for mange. Du blir sterkt påvirka av det du hører rundt deg.

– Mange blir lett påvirket

De kommende førstegangsvelgerne i Bamble frykter at sosiale medier kan bli brukt til å påvirke unge før valget til høsten.

Åtte av ti nordmenn bruker sosiale medier daglig og i snitt nesten to timer hver dag, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

96 prosent av ungdom mellom 13 og 19 år bruker sosiale medier. Snapchat er på topp og TikTok nummer to.

Samtidig fortsetter andelen som bruker redaktørstyrte medier som papiravis, nettavis, TV og radio å synke.

– Ingen grunn til å være naiv

Sosiale medier med sine algoritmer skreddersyr strømmen av innhold som kan påvirke virkelighetsoppfatningen over tid.

– Man får ikke nødvendigvis faktasjekken, kildekritikken eller bredden som man gjør gjennom de redaktørstyrte mediene. Så det er noe man bør være oppmerksom på i tiden som kommer, sier Benedicte Bjørnland, direktør for Valgdirektoratet.

Hun sier det ikke er noe som tyder på at fremmede makter vil prøve å påvirke høstens stortings- og sametingsvalg, men:

– Vi har jo sett vurderingene som er gjort av blant annet E-tjenesten, knyttet til at det er flere europeiske land som har rapportert om valgpåvirkning i året som gikk. Men det er ingen grunn til å være naiv om at det ikke også kan treffe oss, sier Bjørnland.

– Bevisste på trusselen

De store medieaktørene er mer utsatte enn de mindre for påvirkningsaksjoner, mener konstituert nyhetsredaktør Marius Tetlie i NRK.

– Dersom det er noen som ønsker å ramme medier i Norge og få oppmerksomhet rundt det, er NRK et attraktivt mål.

Han mener at fremmede makter som driver sofistikerte påvirkningsaksjoner, setter journalister på prøve, og at det viktigste botemiddelet er høy bevissthet og streng kildekritikk.

– Vi er veldig bevisste på denne trusselen. Vi gjør grep for å beskytte oss før stortingsvalget. Vi ønsker ikke å gå nærmere inn på hvilke tiltak vi gjør.

– Et demokratisk problem

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener faren for valgpåvirkning øker.

– Vi ser jo at antall land som blir utsatt for dette, er økende. Spesielt i fjor, som var et veldig stort valgår internasjonalt, så vi flere tilfeller hvor valgpåvirkning har blitt brukt, sier seniorforsker Paul Buvarp.

Også ved norske valg har de sett forsøk på uønsket utenlandsk påvirkning, men de har vært små og uten vesentlig effekt.

– Men vi ser jo at dette er en økende trussel.

Han sier måtene dette gjøres på, gjennom sosiale medier og bruk av KI, gjør det lettere å nå ut til folk og bygge et informasjonsøkosystem av desinformasjon.

På sosiale medier kan det algoritmene serverer deg, skape en egen virkelighetsforståelse.

– Denne sorteringen har veldig mye å si for hva du faktisk ser som skjer i verden. Jeg tror absolutt at det kan være et demokratisk problem, i alle fall på sikt.

Førstegangsvelgerne Daniel Hadi, Thea Amalie Henrichsen og Aune Stensrud tror mange unge får mye av informasjonen sin fra sosiale medier og blir påvirket av det.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Førstegangsvelgerne Daniel Hadi, Thea Amalie Henrichsen og Aune Stensrud tror mange unge får mye av informasjonen sin fra sosiale medier og blir påvirket av det.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK