Bekymret for økning i antallet innvandrere på uføretrygd: – Veldig dramatisk

Antallet innvandrere på uføretrygd har økt med 35 prosent på fem år. Frps innvandringspolitiske talsperson mener veksten er dramatisk.

Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, mener Nav-tall skyves under teppet. Foto: Olav Olsen

Etter spørsmål fra Frp har Nav hentet ut statistikk for uføretrygd ut fra innvandrerstatus. Fortsatt er andelen innvandrere på uføretrygd betydelig lavere enn for resten av befolkningen. Men om man ser på økningen i hver enkelt gruppe, ser tallene slik ut:

• Antallet uføretrygdede med innvandrerbakgrunn har økt med 35 prosent på fem år.
• Også i befolkningen uten innvandrerbakgrunn har antallet økt, men bare med 2 prosent.
• For norskfødte med utenlandske foreldre er veksten på 88 prosent fra 2019 til 2024.

– Det viser at veksten i uføretrygd de siste årene i stor grad er innvandrerdrevet, mener Erlend Wiborg.

Han er innvandrings- og integreringspolitisk talsperson for Frp.

Veksten gjelder i alle alderstrinn, også blant de eldre med innvandrerbakgrunn, i motsetning til i majoritetsbefolkningen, hvor økningen først og fremst er blant de under 45 år.

– Man ser at blant den øvrige befolkningen er det også en svak vekst, men ikke i nærheten av det samme, sier Wiborg.

Lavere andel innvandrere på uføretrygd

Det er verdt å merke seg at veksten i personer med innvandrerbakgrunn er fra et mye lavere nivå enn for personer uten innvandrerbakgrunn, selv etter de siste årenes økning.

I 2024 fikk 11,7 prosent av befolkningen uten innvandrerbakgrunn uføretrygd. Blant innvandrere er tallet 6,4. For norskfødte med innvandrerforeldre er andelen så lav som 4,8 prosent. Det viser tall Aftenposten har fått fra Nav.

– Det er et godt stykke igjen før de er på nivå med majoritetsbefolkningen?

– Ja, men det er fordi innvandrere bruker tid før de er kvalifisert til å få uføretrygd. Det går på botid og tid i arbeidslivet, blant annet. Man må se på helheten. Dette kommer også i tillegg til at innvandrere er overrepresentert i korttidsytelser, som sosialhjelp, sier Wiborg.

– At innvandrere er sterkt overrepresentert i denne økningen, det er hevet over enhver tvil, sier han.

– Skjøvet under teppet

Frp-politikeren mener dette er blitt underkommunisert og nærmest skjøvet under teppet i debatten om økningen i antallet uføremottagere.

Han viser blant annet til en fersk pressemelding fra Nav om økningen i uføretrygd.

– Her nevner de ikke dette med ett ord, sier Wiborg.

Han er bekymret for utviklingen.

– Jeg mener dette er veldig dramatisk hvis en ser på helheten i det. Vi evner ikke i Norge å få integrert innvandrere godt nok, mener han.

Avviser kritikken

Statistikksjef i Nav, Ulf Andersen, stiller seg uforstående til kritikken om at innvandrertall skal være noe som skyves under teppet.

– Jeg forstår ikke helt hva han mener med dette, for vi publiserer fast både tall for uføretrygd og AAPAAPForkortelsen AAP står for arbeidsavklaringspenger, en ytelse fra NAV for personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade som har behov for behandling eller oppfølging for å kunne komme tilbake i jobb. fordelt på innvandrerstatus i Norge, sier han og viser til at mer detaljert statistikk også kan fås på forespørsel.

Han viser til at det med all statistikk vil være en avveining av hvor detaljert den skal være.

– Et sted må en sette punktum, påpeker han.

Færre arbeidsinnvandrere

Nav-sjefen sier til at Aftenposten at han ikke har fått gått skikkelig inn i tallene og derfor ikke kan si noe sikkert om årsaken til veksten.

– Det vi vet, er at innvandrerbefolkningen har endret seg noe de siste årene. Før pandemien var det stor arbeidsinnvandring. Men under pandemien var det mange som reiste hjem, og som ikke er kommet tilbake. Samtidig har det vært en økning i innvandring med flyktningbakgrunn. Det kan jo bety at den delen av innvandrerbefolkningen som er frisk, er redusert, sier Andersen.

Utviklingen gjelder også bare siste fem år. I årene før var det i befolkningen uten innvandrerbakgrunn at en så den største veksten.