Bekymret for dyrevelferden

– Om barnevernet ikke tar tak i barnevernssaker, kommer statsforvalteren. Om Mattilsynet ikke tar tak i dyrevelferdssaker, er det ingen som kommer, sier Gry Bø til TV 2.

Hun er veterinær og fagrådgiver, og har jobbet i Mattilsynet siden 2004. I ti år har hun vært fagrådgiver innen dyrevelferd. I forrige uke publiserte Nationen ett debattinnlegg av Bø, hvor hun tok opp et problem hun merker på egen arbeidsplass. 

– Mye av grunnen til at jeg skrev det, er at når vi tar det opp internt med ledelsen, får vi beskjed om at vi er politisk styrt.

Les hva Mattilsynet svarer lenger nede i saken.

Mener troverdige saker legges vekk

Gry Bø beskriver en arbeidsplass med for lite ressurser, hvor dyrevelferd er posten det går mest ut over. 

– Jeg opplever en veldig presset ressurssituasjon i Mattilsynet, og at prioriteringene mellom de ulike samfunnsområdene går ut over dyrevernsoppdraget.

PRESSET: Gry Bø forteller at hun opplever en presset situasjon i Mattilsynet. Foto: Privat

Hun forteller at de har såkalte MÅ-oppgaver på jobb. Det er disse som det haster mest å få gjort. Tilsyn hjemme hos folk for å sjekke dyrevelferden er ikke en MÅ-oppgave, forklarer Bø. 

Heller ikke bekymringsmeldinger på produksjonsdyr og hest er noe Mattilsynet må følge opp. 

Likevel er det en MÅ-oppgave å lese bekymringsmeldingene.

– Det er en MÅ-oppgave å lese bekymringsmeldingene, men vi har noen koder vi må bruke fordi vi ikke klarer å følge opp alle.

Hun mener ikke at det er nødvendig å følge opp absolutt alle meldingene, men hun mener flere av dem er troverdige. 

– Vi får bekymringsmeldinger som er sterke, men mange blir lagt bort av ressursmessige hensyn. Har meldingen vært liggende i over en måned, blir den henlagt.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Har ett ønske til ministeren

Det som derimot er MÅ-oppgaver er blant annet å ta ulike overvåkingsprøver, for eksempel å sjekke om det er fremmedstoffer eller salmonella til stede. 

Bø forteller at de henter prøver i ulike dyrehold, men når de har mindre tid og ressurser, tar de prøver der de av erfaring vet at dyreholdet er bra.

Hun utdyper:

– I overvåkingsprøvene er det tallmål vi må oppnå. Reiser vi til dyrehold hvor vi vet vi bør gjøre mye med dyrevelferden, tar det så mye tid at vi ikke kommer i mål med tallmålene. Det blir sett på som alvorlig.

– Jeg er aller mest opptatt av at landbruksministeren også er en dyrevelferdsminister. Han må se til at Mattilsynet fullfører sitt samfunnsoppdrag.

Unngår spørsmål

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) forteller at det er dyreeiers ansvar å sikre at dyr behandles godt og ikke utsettes for unødige påkjenninger og belastninger.

ANSVAR: Nils Kristen Sandtrøen forteller at det er dyreeiers ansvar at kjæledyr har det godt. Foto: Aage Aune / TV 2

– Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at regelverket følges, og må i den sammenheng gjøre hensiktsmessige og nødvendige prioriteringer, sier Sandtrøen til TV 2.

TV 2 har også spurt ministeren om Mattilsynet vil få mer ressurser til å prioritere dyrevelferdssaker, og om han synes Mattilsynet fordeler ressursene sine på rett måte. 

Han har også fått spørsmål om hva han synes om at saker med kjæledyr som sulter eller blir utsatt for vold, risikerer å ikke bli fulgt opp av mattilsynet på grunn av manglende kapasitet.

Disse spørsmålene vil han ikke kommentere.

Forstår det kan være vanskelig

TV 2 har sendt Bø sine anklager til Mattilsynet. Administrerende direktør Ingunn Midttun Godal forteller at det ikke er tvil om at deres ledere og medarbeidere står i tøffe prioriteringer hver dag. 

RAMMER: Ingunn Midttun Godal forteller at de følger rammene som Stortinget setter. Foto: Chrisrémy Berrefjord / TV 2

– Mattilsynet jobber innenfor de rammene som Stortinget setter, sier hun til TV 2.

Hun forteller at det gjør at de må utnytte tilgjengelige ressurser for å rette innsatsen mot de mest alvorlige sakene. 

– En konsekvens er at mindre alvorlige saker kan bli nedprioritert på grunn av andre, mer alvorlige og ressurskrevende, hendelser eller pågående saker.

Hun forklarer at de forstår at det kan være vanskelig for medarbeidere å kjenne til dyrehold hvor dyr ikke har det bra uten at de kan gjøre noe. 

– Mattilsynets ansatte må likevel jobbe innenfor de rammene Stortinget har satt.

– Bø forteller også at når de henter prøver i ulike dyrehold, prioriterer de å dra dit de vet dyrevelferden er bra hvis de har dårlig tid. Er det forsvarlig?

– Dette kjenner vi ikke igjen, og vi er usikre på grunnlaget for denne uttalelsen.

– Ikke et reelt alternativ

– Fra mitt ståsted er dette helt kjente problemstillinger som vi har kjent over tid. 

Det sier Inger Helen Stenevik, som er politiadvokat i Vest politidistrikt. Hun jobber tett på Mattilsynet i sin arbeidshverdag.

Stenevik understreker at mange av de ansatte i Mattilsynet er gode på dyrevelferd, men at problemet er kapasiteten. 

KJENT: Inger Helen Stenevik kjenner seg igjen i problematikken som Bø løfter. Foto: Privat

– Det er tøft å stå i en sånn jobb hvor man ikke får gjort det skikkelig der en kommer altfor få dyr til unnsetning.

Hun legger til at de har to forebyggende spor i politiet. Det ene er straff. Det andre er å henlegge saken, og overføre den til Mattilsynet, så de kan følge opp. 

– Det opplever jeg som politiadvokat at ikke er et reelt alternativ, fordi de har manglende kapasitet. 

Hun trekker frem at hun gjerne skulle sett at politiet hadde flere hjemler.

– Om folk har brutt dyrevelferdsloven skulle vi også gjerne gitt forbud mot å ha dyr i saker hvor det er rimelig klart. 

SAU: I tillegg til å jobbe i politiet, har Stenevik sauer. Foto: Privat

Stenevik forklarer at de i dag har hjemmel til å ta dyret midlertidig, og gi saken til Mattilsynet.