Behandlingstilbudet til alvorlig syke barn radbrekkes

Hvorfor er det de sykeste barna som skal betale prisen, spør innleggsforfatteren om kuttene ved Oslo Universitetssykehus. Foto: Lise Åserud / NTB

De siste ukene har små og viktige ting alt forsvunnet: Salamien og annet pålegg er borte fra kjøleskapet.

Det kuttes i disse dager 19 millioner i barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo. Det kuttes hardt i et allerede presset budsjett. Dette til tross for at Riksrevisjonen nylig konkluderte med at barn og unge har mer psykiske lidelser enn før, og at mange ikke får den hjelpen de trenger.

Kostnadskuttene er gjort i Excel av overbetalte mellomledere og ledere med millionlønn ved Oslo universitetssykehus (OUS) – ledere godt skjermet og forskånet fra effektene av en barne- og ungdomspsykiatri på sparebluss.

De siste ukene har små og viktige ting alt forsvunnet: Salamien og annet pålegg er borte fra kjøleskapet. Det samme kjøleskapet er symbolsk nok plastret, og dørhåndtaket er knekt. Men verre er selvsagt at behandlingstilbudet til alvorlig syke barn radbrekkes.

Kjempebelastning

Overlege Siri Egeland ved akuttpsykiatrien ved OUS sa til VG i oktober i fjor: «Vi kan ende opp med å måtte prioritere mellom en alvorlig syk psykotisk gutt med voldsfantasier, en dødssyk anorektiker, og en elleve år gammel gutt som ikke har vært ute av hjemmet på tre år. En realitet som er satt på spissen, men ikke uvirkelig.»

Egeland uttalte videre at bekymringen er overveldende i en alt hardt presset arbeidshverdag. Beinharde prioriteringer og etiske dilemmaer er hverdagen. De syke vil bli sykere før de får hjelp. Dette vil føre til en tragedie for de syke barna. Og på sikt en økonomisk kjempebelastning for samfunnet. Psykisk sykdom forsvinner ikke fordi man kutter i tilbudet. Det blir bare mer av det. Samfunnsøkonomien ignoreres. Velvære og fremtiden til barn og unge likeså.

Denne tragedien utspiller seg mens lederlønningene ved OUS er på en «hjemme alene-fest uten sidestykke», ifølge Olaug Bollestad, tidligere for Kristelig Folkeparti. Offentlig tilgjengelige lønnsoversikter viser at de 31 lederne i Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Østved fikk nesten 62 millioner kroner tilsammen i lønn i 2023.

Sykehusdirektør Bjørn Atle Lein Bjørnbeth ved OUS hadde ifølge Dagens Medisin en fastlønn på 2 625 048 kroner i 2025, mens pleierne på gulvet som hjelper barn og unge med vrangforestillinger, spiseforstyrrelser og psykoser, bare har litt over 500.000 kroner i året. De underbetalte pleierne er fortvilet. De blir demotiverte og ser seg om etter annet arbeid. Det er vanskelig å forstå prioriteringene. Hvorfor ikke kutte blant mellomledere og ledere, når det er der de store kostnadene er?

Til en trafikkmaskin?

Barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo ligger i dag i naturskjønne omgivelser nær Sognsvann. For alvorlig syke barn og unge betyr slike omgivelser noe. Ro, natur og avstand fra støy og trafikk kan være en del av det som virker stabiliserende og helbredende. Likevel har de millionlønnede lederne funnet ut at de sykeste barna skal flyttes til den verste trafikkmaskinen i Norge – ved Sinsenkrysset. Administrasjonen selv skal derimot flytte til de vakre og arkitektoniske omgivelsene. Forstå det den som kan.

Hvordan kunne dette skje? Hvorfor er det de sykeste barna som skal betale prisen?

Å satse på barn og unges psykiske helse er verdifullt både for den enkelte og for samfunnet. Likevel skjer det motsatte. Hvorfor kan ikke dette vanviddet stoppes? Det er aldri for sent å snu, heter det. Ledelsen ved OUS og politikerne må ta ansvar. Vi kan ikke ha det slik. Vi kan ikke svikte de mest sårbare barna og unge.