Bedre transport, bedre miljø, bedre liv

Det finnes mange planer, og det vil være mange meninger. Her kommer jeg med noen tanker, de både drar i gode punkter i avtalen (de finnes!) og er litt på tvers.

I avtalen er “nullvekstmålet” en basis. Etter min mening er det, som jeg har skrevet mye om før, lite egnet som styringsparameter for det vi egentlig trenger – men det skriver jeg ikke mer om nå. Nå vil jeg peke på at nullvekstmålet er forholdsvis dårlig egnet som sentralt tema i kommunikasjon om man vil ha et godt forhold til innbyggerne. Det smaker mer negativt enn positivt, og det smaker av at synsvinkelen er ovenfra på noe forholdsvis abstrakt, og mindre konkret på folks og lokalsamfunnets behov.

Overskriften for denne artikkelen er et forsøk på å lage noe som funker bedre. Med et mer oppløftende formulert motto kan komplekset bli lettere å arbeide med. Det kan gi mer positiv medvirkning og mindre motstand. Tiltak som ikke faller inn under mottoet, kan det også være tydeligere at man skal prioritere bort.

Sentrum og periferi. En del av regionen er “sentrum”, mye er periferi. Hva som er nyttig og verdifullt på de to typene steder, er vidt forskjellig - det tror jeg alle ser. Men jeg synes det er en tendens til at sentrumstiltakene kan bli brukt langt utenfor der de passer. Ikke bare Iveland er periferi: Birkenes er det, nesten hele Vennesla og Lillesand, og til og med mesteparten av Kristiansand. Si det rett ut når restriksjoner og tiltak skal bestemmes, det kan ta bort en del frustrasjon, og hindre misbruk av tiltak.

Buss der buss er best. Det er mye sentrum versus periferi i bussproblematikken også. Periferien trenger et basistilbud, men å gå for at buss skal bli gjennomgående bedre enn bil vil være svært kostbart og faktisk negativt for miljøet. Bil er bra mange steder. Anerkjenn det og si det. Bruk bussressursene der regionen har mest igjen for det, det tjener “alle” på, og mange vil bli mer fornøyde.

Finn alternativer. For eksempel: ei kostbar bussbro ved Eg er kanskje ikke beste måte å få til det den skal løse. Jeg ser for meg at folk kan bli mer fornøyde om det er en sverm av Svipp-busser som dekker Kvadraturen og det meste av Lund og Grim, uten bussbro og uten ringrute. Om det kan bli rimeligere og mer klimagunstig vet jeg ikke, men kanskje? Om det kan brukes selvkjørende busser er noe i det blå nå. Men ei bro ville uansett ikke stå klar før om noen år, og da har også teknologien gått et bra stykke videre.

Svipp sentralt kan også gjøre det enklere å få folk til å se positivt på kjøre- og parkeringsrestriksjoner i Kvadraturen. Kombiner det med innfartsparkering i kanten av Svipp-området, og det kan være et columbi-egg. Alt dette burde i alle fall utredes ordentlig før hundrevis av millioner låses.

Mer kunnskap. Den inngåtte avtalen sier at det skal skaffes mer kunnskap om blant annet arealpolitikkens virkninger. Som det har vært sagt i andre sammenhenger: mer kunnskap er bra. Men den må skaffes på fritt grunnlag, uten bundet mandat. Mye tyder på at sterk sentralisering ikke er fullt så verdifullt som noe politikk nå går ut fra, og det kan undersøkes og regnes på. Det er ikke utenkelig at en mindre streng styring er best, at folks preferanser om bosted kan få mer betydning, og at “bilbasert” ikke bør være et allment gyldig skjellsord. Mange vil foretrekke sentrum, men ikke alle, og da bør det muligens ikke stikkes kjepper i hjulene for dem.

Planleggere og politikere trenger mye kunnskap og visdom for å manøvrere slik at målene nås best mulig. Det er spennende hvordan dette går i praksis. Ambisjonene er forhåpentligvis bedre liv for de aller fleste, om ikke alle. Men det kan bli mye gråt og tenners gnidsel hvis prinsipper råder og ikke folks helt jordnære hverdag blir tatt nok hensyn til.