2 hours ago
2
Det er noe med den maten du allerede vet at du elsker.
Texmex-burgeren, som folk har stått i kø for siden 90-tallet, har inntatt hjemmekjøkkenet. Det lages ramen av ungdomsskoleklassikeren Yumyum-nudler. Bakt potetvognene er for alvor tilbake i gatebildet.
Samtidig har Schrøder gjenåpnet på St. Hanshaugen, med tradisjonsmat fra 50- og 60-tallet.
Nostalgien brer om seg. Vi lengter etter barndommens enkle og fettrike mat.
Det er ikke så rart, ifølge sosiolog og matforsker Annechen Bugge. I en årrekke har hun forsket på hva som ligger bak nordmenns spisevaner.
– Mat er minner, og mat er nostalgi. Det vekker sterke følelser i oss. Den nostalgiske maten er sterkt forbundet med kos og tilhørighet.
Noe har snudd:
– På 90-tallet var vi jo veldig opptatt av alt som var eksotisk og langveisfra. Nå er vi så vant til det. Derfor har vi snudd oss 180 grader rundt og er mye mer opptatt av det nære og norske. Vi er mer på søken etter fortiden, sier hun.
– Folk digger jo fett
I februar fikk Stykke Pizza ny meny. Her tar de det nære og «norske» på alvor.
Servitør Odin Ruud forteller at han kjempet for hvitløksbrød på menyen:
Servitør Odin Ruud. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
– Jeg har veldig gode minner med hvitløksbrødet. Da vi hadde spagetti hjemme da jeg var liten, hadde vi hvitløksbrød ved siden av. Alltid det frosne fra First Price. Det er det jeg spiser hjemme den dag i dag.
Ifølge matforsker Bugge tok hvitløken, og særlig hvitløksbrødet, for alvor av i Norge på 80-tallet.
Brødet som kommer ut av ovnen, renner nesten over av fett.
Litt parmesan raspes over. Og så er det klart.
– Det blir sånn «Åh, digg! Smør, fett og hvitløk samtidig!».
Den nye desserten deres er ikke mindre nostalgisk: hjemmelaget sandwich-is. Den ligner skremmende mye på originalen.
Det er Ruud selv som har stått bak sandwich-isen. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
– Jeg tror folk elsker nostalgisk mat, fordi de har så hektiske hverdager, og da hjelper det å mimre tilbake til barndommen. Kanskje det er derfor ramen er blitt så populært, fordi man egentlig bare vil ha Yumyum-nudler, sier Ruud.
Pølsen består
Pølse i lompe: en hjørnestein i norsk matkultur og en ikonisk rett med dype røtter til etterkrigstiden og kioskens gullalder.
I dag er pølsen en obligatorisk del av fest, moro, fotballcup, barnebursdag, tur i Marka og loppemarked.
Noen få meter unna Alexander Kiellands plass ligger den legendariske Syverkiosken. De første bildene av sjappa er fra 1936.
Det er kø selv om det er mandag og klokken er så vidt har passert 11:30.
Solen skinner for pølse i lompe. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
– For meg er pølse noe av det mest nostalgiske som finnes. Første gang jeg var her, var jeg to år. Da eide pappa kiosken, og jeg synes det var veldig kult at jeg ikke trengte å betale for pølsen, sier kioskeier Erlend Dahlbo.
– Du husker ikke at det regnet om sommeren da du var barn. Man lengter etter den enkle barndommen.
Ifølge Dahlbo spiser gjennomsnittsnordmannen 100 pølser i året.
– Hvis en gammel dame skal spise kebab, er hun plutselig totalt utrygg, men pølse derimot, det gjør henne trygg, sier han.
«It's a man's world» på Texburger
Texmex-burgeren, en fusjon av to kulinariske verdener: den amerikanske hamburgeren og det mexicanskinspirerte Texas-kjøkkenet. Og selve symbolet på et old school-gatekjøkken, veikroer og fredager i ungdomstiden.
Siden 1974 har Texburger foret sultne bilister og yrkessjåfører.
Vi stakk innom filialen deres i Universitetsgata for å føle på nostalgien.
Mangelen på sitteplasser sender tankene til et pissoar. Her skal man stå og spise. Som ekte mannfolk.
I 2022 meldte de om salg av 1000 burgere om dagen bare på avdelingen på Vækerø langs E18 rett vest for sentrum.
Matforsker Annechen Bugge har lagt merke til kjønnsfordelingen:
– Jeg kjører forbi der hver ettermiddag, og «it's a man's world», altså. Det er liksom bare masse mannfolk som står i kø der.
Vi ber om bestselgeren Big tex cheese, som er avbildet tre ganger ved siden av hverandre på den store menytavlen.
Burgerens bestanddeler: Ost, kjøtt, og selvfølgelig mengder av texmex-dressing.
Fries med grillkrydder kan man få ved siden av. Ja takk, begge deler.
Man har alltid lyst på toast
Et stykke ned i Thorvald Meyers gate ligger et sted som har spesialisert seg på toast. En nostalgisk herlighet. På Braud Toastbar har de 14 ulike toaster på menyen.
Vi vil ha den med ost og skinke. Ikke noe dilldall.
– For meg startet toast med ostesmørbrød som jeg stekte i pannen med kun ost og ketchup. Ikke engang grillkrydder hadde jeg på, sier eier Erik Netskar.
Eierne av Braud Toastbar, Erik Netskar og Laila Ødegård. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Han eier baren sammen med Laila Ødegård. De er tydelige på hvorfor det ble akkurat toastbar:
– Alle har et forhold til toast, uavhengig av samfunnslag. I tillegg elsker vi toast selv. Man har liksom alltid lyst på en toast.
Brødet er lyst og har de karakteristiske stripene fra toastjernet.
– Det er ikke meningen at du skal bruke bestikk.
Toasten i Norge er kanskje eldre enn du tror, forteller matforsker Bugge.
– På 80-tallet åpnet bakerier og konditorier, i takt med den kontinentale kaffekulturen. Da fant man ut at toasten passet veldig godt inn som et enkelt måltid på kafé.
En trygg calzone
Like ved Lakkegata skole ligger nabolagsrestauranten Pane & Vino. Her har de alt mulig italiensk. Vi kommer for calzonen.
– For meg er calzone 80-tallet, Italia og interrail, sier eier Arne-Rune Gjelsvik.
For eier av Pane & Vino, Arne-Rune Gjelsvik, er calzonen nostalgisk. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Den innbakte pizzaen kommer opprinnelig fra Napoli.
I motsetning til pølse i lompe er calzonen nesten glemt. I fjor tok 7-Eleven calzonen ut av sortimentet på grunn av synkende salg i flere år. Peppes hadde i mange år flere typer calzone på menyen. I dag har de bare én: klassikeren med ost og skinke.
Men! På Pane & Vino har de hele tre typer.
– Jeg tror folk føler de får mer mat i en calzone enn i en pizza, sier Gjelsvik.
Det er såvidt calzonen får plass på tallerkenen.
– Poteten har fått en renessanse
I tillegg til dårlig kebab var bakt potet 90-tallets nattmat.
Nå har bakt-potet-vogner igjen dukket opp over hele landet. Confused Baked Potato på Storo er en av dem.
Her får du 90-tallshiten. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Den bakte poteten kommer opprinnelig fra USA:
– Helt frem til 70- og 80-tallet var det kokt potet vi drev med. Etter hvert kom oppskriften på bakt potet med utgangspunkt i den amerikanske «baked potato». Og så fornorsket vi den med rømme og gulost, forteller matforsker Bugge.
Bakt potet får du på Confused Baked Potato. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Poteten har visst vært mindre populær:
– På 70-, 80- og 90-tallet skulle man bytte ut poteten med ris og pasta, fordi potet var kjempekjedelig. Nå har poteten fått en renessanse igjen.
Tre ulike dressinger skal på.
Poteten syns ikke. Det er vel slik det skal være.
... og til slutt må vi ha dessert
Jordbærmilkshake får oss til å tenke på fredager på McDonald’s og Tines Litago i storefri.
Milkshake fikk ordentlig fotfeste i Norge på 80-tallet. Den søte herligheten kommer opprinnelig fra USA som en alkoholholdig drikke med egg. Vi fornorsket den senere til en kremet dessertdrikk.
I 1994 lanserte Tine Litago med smak av både jordbær og sjokolade. Til stor suksess!
Vi dro til Creamy på Løkka for å kjenne på litt barndom.
11 ulike milkshakes har de på menyen.
Den klassiske jordbærmilkshaken er og forblir en slager.
Følg Vink på sosiale medier
English (US)