1 hour ago
2
Illustrasjonsfoto: Berit Roald, NTBNå vet vi hvorfor.
Publisert: 08.12.2025 18:34
Hvert år kjøper offentlige kjøkken mat for milliardbeløp. Likevel kommer nesten ingenting av maten fra lokale bønder – selv i kommuner som omringes av gårder og veksthus. Det skyldes ikke mangel på vilje hos kokker eller bønder, men et system som gjør lokal handel nesten umulig.
Nesten umulig
I prosjektet Kortreist mat i Osloregionen har vi kartlagt kjøkken, bønder, logistikk og innkjøpsrutiner i Bærum, Lier, Drammen og Asker. Konklusjonen er tydelig: Selv om lovverket gir rom for lokal handel, stopper praksis, avtaler og logistikk det meste.
Da prosjektet startet, skulle vi teste direktehandel mellom offentlige kjøkken og lokale bønder. Vi tenkte: Hvor vanskelig kan det være å få agurker fra Lier til et storkjøkken 20 minutter unna?
Svaret: Det er nesten umulig.
Logistikkjedene er bygget for store volumer. Flere kjøkken mangler kapasitet og kompetanse til å ta imot råvarer. Anskaffelsesreglene tolkes så strengt at handlingsrommet knapt brukes. Mange bønder er bundet av avtaler med grossister som gjør direkte salg vanskelig.
Et land av deltidsbønder
Norsk landbruk er under press. Norge har 37.000 bønder, men bare 18 prosent lever hovedsakelig av inntekten fra gården.
Noen få grossister styrer priser og tilgang. Lokale produsenter får ikke tilgang til det stabile markedet som offentlige kjøkken representerer, og vi svekker både økonomien i landbruket og beredskapen.
Ultraprosessert mat i offentlige kjøkken
Dette handler også om kvaliteten på maten som serveres. Mange offentlige kjøkken er avhengige av ferdigmat og ultraprosesserte produkter. Når kjøkken mister evnen til å jobbe med råvarer, blir maten mindre næringsrik, mindre bærekraftig og mindre inspirerende.
Helsedirektoratet anslår at Norge kan spare 300 milliarder kroner årlig dersom befolkningen følger kostrådene. Likevel får barn ferdigmat, ungdom enkelt kjøpt energidrikk, og eldre får måltider langt unna kvaliteten norske råvarer kan gi.
En sårbar matberedskap
Matberedskapen er sårbar. Ett unntak er Forsvaret og Ørlandet flystasjon, som etablerer grovkjøkken for å ta imot råvarer direkte fra nærområdet.
Den generelle praksisen er likevel at det offentlige baserer seg på noen få store sentrallagre på Østlandet.
Hvis kjøkken ikke kan ta imot råvarer, hele dyr eller poteter med jord på, står vi dårligere den dagen forsyningslinjene svikter.
Alle vil, men systemet er ikke rigget
Viljen er der. I prosjektet har vi snakket med bønder, kokker, innkjøpere og kommuner. Alle ønsker mer lokal mat. Men systemene stopper oss:
- Kokker mangler tid, plass og utstyr.
- Anskaffelsesreglene tolkes for strengt.
- Logistikken er bygget for store volumer.
- Kommunene mangler tydelige mål for kortreist mat.
Når systemene trekker i motsatt retning, nytter ikke gode intensjoner. Hva må til?
Kommunene må sette tydelige mål: Uten mål skjer ingenting. Retningen må komme fra toppen.
Rammeavtalene må bygge inn handlingsrom: Oppdeling av kontrakter og fleksible avtaler kan gi lokale produsenter reell mulighet til å levere.
Vi må bygge en regional logistikk for lokal mat: Råvarer må kunne gå i kortere, kostnadseffektive regionale verdikjeder.
Offentlige kjøkken må styrkes: Tid, utstyr og kompetanse til å jobbe med råvarer er en investering i helse, matglede og beredskap.
Vi kan hvis vi vil
Norsk matproduksjon er under press. Vi må styrke selvforsyningen, ta vare på bøndene og bygge beredskap. Da er det et paradoks at offentlige kjøkken, som ligger et steinkast fra norske råvarer, bestiller maten via noen få sentrallagre.
Kortreist mat skjer ikke av seg selv. Men når systemet legges til rette, er viljen der. Nå må offentlige innkjøp reflektere verdiene vi sier vi står for.
Kilder:
- Bærekraftig offentlig innkjøp av lokalmat
- Mer frukt og grønt i offentlig sektor
- Oppskriften for mer lokalmat- og drikke
- Funn fra blant annet intervjuer, arbeidsmøter og analyser av innkjøpsdata i prosjektet Kortreist mat i Oslo-regionen, som er gjennomført i Bærum, Asker, Lier og Drammen.
English (US)