Ulikheten øker: – Norge er i ferd med å ta tidsmaskinen 100 år tilbake

Skattelistene viser at de rike blir rikere. Rødt mener Norge er i ferd med å reise 100 år tilbake i tid, mens SV mener de rikeste får diktere skattepolitikken.

Rødts Mímir Kristjánsson mener det er veldig alvorlig at formueforskjellene i Norge øker. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Forrige uke kom skattelistene for 2024. De viser at de rike bare blir rikere.

Bare halvparten av befolkningen har ligningsformueligningsformueDen skattemessige verdien av det personen eier, minus gjeld.. De siste ti årene har den samlede verdien av denne formuen doblet seg. Det er en langt kraftigere vekst enn inflasjoneninflasjonenPrisstigningen over tid, målt i prosent. i samme periode, som var 36 prosent.

– Det viser en skremmende utvikling av ulikhet i makt og rikdom i Norge, sier SV-leder Kirsti Bergstø om tallene.

Heller ikke Rødts Mímir Kristjánsson er nådig:

– Dette er jo en varslet katastrofe i den forstand at det er dette alle forskere har sagt over lengre tid at er i ferd med å skje. Norge er i ferd med å ta tidsmaskinen 100 år tilbake når det kommer til ulikhet, sier han.

– De rikes makt er nok ikke så ulik det den var i førdemokratisk tid. Det er veldig alvorlig, rett og slett.

Han mener Norge ikke lenger er «annerledeslandet» men at vi ligner et hvilket som helst europeisk land når det kommer til ulikhet.

«Får diktere skattepolitikken»

Både SV-lederen og Rødt-politikeren trekker frem hvordan høyresidens rike donorer bladde opp millioner før valget.

Bergstø sier utviklingen i formuesulikheten er en konsekvens av at de «som har aller mest penger og makt får diktere skattedebatten i Norge».

SV-leder Kirsti Bergstø Foto: Fredrik Solstad / VG / NTB

Tross pengegaver tapte høyresiden valget, men hun mener de formuende fortsatt får gjennomslag:

– Nå kan det se ut som de likevel vinner skattepolitikken gjennom at Arbeiderpartiet bøyer av for høyresiden.

– Istedenfor å gå inn i skattedebatten med en skattekommisjon som burde ha et oppdrag om å redusere ulikheter i Norge, og i det minste sikre nok penger til fellesskapet, fortsetter hun.

– Hvordan bøyer de av for høyresiden?

– Fordi de innretter arbeidet etter høyresiden sine premisser om å redusere skattene i Norge. Og det i en tid der vi ser at velferden har store utfordringer.

Kristjánsson mener lakseskatten viser «hvordan maktforholdet mellom stemmeseddelen og pengeseddelen er i endring.»

Han viser til hvordan lakseskatten opprinnelig skulle ha en effektiv sats på 40 prosent, men ble satt ned til 25 prosent etter massivt press fra laksenæringen, blant annet ved milliardær Gustav Witzøe.

Kritisk til skattekommisjonen

Under årets valgkamp var formuesskatten en het potet. Som en del av arbeidet med å få til et skatteforlik har finansminister Stoltenberg sagt at han er villig til å se på formuesskatten.

Tross kritikk av regjeringspartiet sier SV-lederen at også de kan se på innretningen av formuesskatten.

– Det kan godt hende vi skal løfte den i bunn, men da må vi også knipe igjen på toppen fordi vi trenger inntekter til fellesskapet.

Bergstø sier SV er grunnleggende uenige i premisset for Stoltenbergs skattekommisjon:

– Først så skulle den legge opp til uendrede skattenivåer, og nå er mandatet endret til at det skal kunne være lavere skattenivå enn i dag.

Finansminister Jens Stoltenberg håper å lande et skatteforlik Foto: Gøran Bohlin / VG

Hun kommer også med en oppfordring til regjeringspartiet:

– Vi etterlyser en venstreside og et rødgrønt fellesskap som har som mål å redusere forskjellene, redusere ulikheter i makt og rikdom, og ha et arbeid rundt fremtidige skattemodeller med de premissene.

– Det er en veldig klar oppfordring til Arbeiderpartiet om å se hvor alvorlig ulikheten i Norge har økt, sier hun.

Mímir Kristjánsson er også skeptisk til utfallet av kommisjonen:

– Jeg frykter at skattekommisjonen blir brukt til å kutte skattene enda mer. Det er det jeg tror er bakgrunnen der nå. Det vil i så fall bare bidra til at utviklingen fortsetter. Da må partiene spørre seg hvor dette skal ende.

Vil ha arveskatt

De to tuttifrutti representantene har begge flere forslag til den kommende skattekommisjonen.

Rødts Kristjánsson mener kommisjonen bør se både på arveskatt, fritaksmodellen og skjermingsfradraget.

– Vi er ett av få land i den siviliserte verden som ikke har arveskatt. Denne rikdommen går jo i arv. Det er jo også et førdemokratisk trekk.

– Det trengs politisk endring av en viss kaliber. Litt flytting av formuesskatten opp og ned holder ikke. Vi har hatt den, og dette har likevel skjedd, så det holder ikke å ha det som vi har det. Det må skje noe kvalitativt nytt, fortsetter han.

Også SV ønsker arveskatten velkommen:

– Noen av landets aller, aller rikeste er arvinger. Før var vi enige om at det skulle lønne seg å arbeide. Nå vet vi at det aller mest lønnsomme er å arve, sier hun.

I tillegg vil partiet ha et nytt tredje trinn i formuesskatten for formuer over 100 millioner kroner.