Barnehagebarn kan utforske skogen med nettbrett

DEBATT: Når begrepet «det digitale» brukes i forbindelse med barnehagen, bør det nyanseres til å omfatte langt mer enn bare skjerm.

Når begrepet «det digitale» brukes i forbindelse med barnehagen, bør det nyanseres til å omfatte langt mer enn bare skjerm. Foto: Shutterstock

Under den nasjonale lesekonferansen i Stavanger varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at regjeringen vil vurdere å justere rammeplanens føringer for digital praksis i barnehagen. Hun begrunnet blant annet dette med Helsedirektoratets nye skjermråd som sier at barn under to år bør unngå skjerm, og at to- til femåringer bør begrense skjermbruken til maksimalt 0,5–1 time om dagen, og gjerne mindre.

Som barnehageforskere med erfaring fra forskningsprosjekter som omhandler det digitale i barnehagen, er vi selvsagt enige i at mye passiv skjermbruk ikke er heldig for de yngste barna. Barn trenger aktivitet og en variert hverdag. Med dette som utgangspunkt er det viktig å ikke bruke for mye tid på en type aktivitet.

Skjerm er så mangt

Det vi stiller oss spørrende til er det ensidige fokuset på ordet «skjerm» hver gang man trekker fram det digitale. Digital teknologi – og særlig i barnehagen – er så mye, mye mer enn en skjerm. I rammeplanen vektlegges nettopp den aktive og innovative bruken av digital teknologi: «Personalet skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer» og «utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 45).

Små barn skal være i aktivitet og bruke kroppen og alle sansene i sin utforskning, lek og læring. Dette er fullt mulig også med digital teknologi. Det digitale står ikke i motsetning til kroppslig aktivitet. Tvert imot kan teknologien invitere til bevegelse, sansing og utforskning der kroppen er sentral i læringen. Vi har gjennom vår forskning sammen med barnehagebarn eksempler på teknologibruk der barna programmerer robotbiler gjennom sand og sølepytter, mens de løper, danser, programmerer på nytt, og utforsker nye veier og hindre for robotbilen.

Nettbrett på skogstur

Vi har også eksempler på forskning der barna dikter egne historier som de så lager animasjonsfilm av ved hjelp av nettbrett. På tur i skogen kan apper på nettbrett eller mobiltelefoner hjelpe til med å identifisere trær og planter, mens et digitalt mikroskop kan tas i bruk når de er tilbake til barnehagen til å studere det de fant.

Så snart vi låser debatten til «skjermen», begrenser vi samtidig barnas muligheter til å utforske, leke og skape med teknologien. Begrepet «skjermtid» er et unyansert og problematisk begrep som ikke sier noe om hva som skjer på skjermen. Begrepet leder også til at vi flytter søkelyset bort fra det som bør være hovedfokus – nemlig innholdet. Begrepet «skjermtid» gir ingen mening hvis vi ikke samtidig spesifiserer innholdet og situasjonen som skjermen brukes i.

En nyansert samtale

Så, istedenfor å se oss blinde på «skjermen» når vi diskuterer digital teknologi, er det avgjørende å nyansere samtalen. Vi opplever ofte barnehageansatte som sier de ikke bruker digital teknologi sammen med barna fordi de ønsker en skjermfri hverdag. Samtidig ser vi at mange ikke er kjent med de mange mulighetene for variert og aktiv bruk av digital teknologi – både med og uten skjerm. Det er derfor behov for en bevisstgjøring og et generelt kompetanseløft når det gjelder kunnskap om og bruk av digital teknologi i barnehagen.

Vår oppfordring til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er at når begrepet «det digitale» brukes i forbindelse med barnehagen, bør det nyanseres til å omfatte langt mer enn bare skjerm. Barna vokser opp i en digital hverdag, og de må få lov til å utforske og erfare dette også i barnehagehverdagen – innenfor en pedagogisk ramme der lek og utforskning alltid står i sentrum.