Barn som flytter hyppig ikke fanget opp: – En systemsvikt

Lørdag fortalte VG om Tina som flyttet 20 ganger fra hun var to til tolv år.

Farens mål var å riste av seg barnevernet: Når de kom til en ny kommune, startet de med blanke ark, mente han.

Tina mener det var mulig fordi det ikke finnes et felles barnevernsregister barnevernsregisterEt system som ville samlet informasjon om barnevernssaker på nasjonalt nivå for å sikre at viktig informasjon følger barn som flytter. i Norge.

Det gjør det heller ikke i dag.

Står uten noen å varsle

VG har gjennomført en undersøkelse blant landets barnevernstjenester. To av tre svarer at de har grunn til å tro at familier har flyttet fra kommunen fordi de ville unngå barnevernets undersøkelser.

Blant disse svarer over én tredjedel at det kan være krevende med informasjonsflyt mellom kommunene. Blant problemene som nevnes er:

• Barn som forsvinner, der man står uten noen å varsle
• Usikkerhet på når man skal varsle videre
• For lite informasjon fra tidligere oppholdskommune
• Vanskelig å følge barnets historikk og avdekke familier som flytter hyppig
• Manglende nasjonalt datasystem for alvorlige saker

Ekspertutvalg: Risiko for svikt

– Målet må være ett felles datasystem som alle aktørene i barnevernet kan bruke. Barnet og familien deres skal være sikre på at viktig informasjon følger barnet og ikke forsvinner på veien, sier Erik Stene til VG.

Han ledet regjeringsutvalgetregjeringsutvalgetEn gruppe eksperter utnevnt av regjeringen for å undersøke og gi råd om spesifikke saker, i dette tilfellet om norsk institusjonsbarnevern. som i oktober overleverte en knusende rapport om norsk institusjonsbarnevern til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap):

«Mangelen på sammenkobling mellom datasystemene på tvers av og innad i forvaltningsnivåeneforvaltningsnivåeneUlike nivåer av offentlig administrasjon som har ansvar for å håndtere og implementere lover og regler. gjør det vanskelig å sammenstille informasjon om barna på en tilstrekkelig god måte. Dette innebærer en risiko for at viktig informasjon om barnas behov ikke blir lagt til grunn ...», står det i rapporten.

Med andre ord: Fordi man vet for lite om hva barnevernet har gjort før, er det vanskeligere å gi riktig hjelp.

Erik Stene

utvalgsleder

– Slik det fungerer i dag, er man avhengig av at det lokale barnevernet der familien bor, melder fra til barnevernet dit de flytter. Dette skaper risiko for svikt og for at det glipper. Tiden går og det kan virkelig øke faren for at det går galt, sier Stene.

– Hva bør gjøres for å bedre dette?

– At det er en systemsvikt som fører til at barn fortsetter å leve under omsorgssvikt omsorgssviktNår barn ikke får den omsorgen og beskyttelsen de trenger fra sine foresatte eller omsorgspersoner. er ikke holdbart, rett og slett.

Han sier at ekspertutvalget som foreslo ett felles datasystem, også er klar over at det kan være utfordringer med datasikkerhet datasikkerhet Beskyttelse av data mot uautorisert tilgang, bruk, avsløring, forstyrrelse, modifikasjon eller ødeleggelse.og personvernpersonvernRetten til å ha privatlivet sitt beskyttet og kontroll over egne personopplysninger..

– Men hvis det er slik, så må man se på hva som er viktigst: Nemlig å hjelpe og sikre trygghet for de barna dette gjelder. Det skal selvsagt ikke være slik at det flyter informasjon ukontrollert rundt i systemene, men det er mulig å få til i dagens teknologiske samfunn, sier han og legger til:

– Om vi synes det er viktig nok da.

I dag bor Tina sammen med kattene sine i en kommunal leilighet utenfor Finnsnes. Foto: Annemor Larsen / VG

– Mye kunnskap forsvinner

VG har intervjuet barnevernsledere over hele landet som ønsker seg et felles system.

– Vi må ha et nasjonalt, felles register i barnevernet som gjør det mulig for oss å se om familien har hatt barnevernssaker i andre kommuner, sier barnevernsleder i Ås, Heidi Ingebrigtsen Bordi.

Barnevernsleder i Ås, Heidi Ingebrigtsen Bordi. Foto: Annemor Larsen / VG

Barnevernsleder Laila Grønn-Jensen i Samnanger kommune, sier det er krevende å starte en undersøkelse når en familie har flyttet vekk fra barnevernet i en kommune og ikke ønsker hjelp.

– Tilsyn har vist at mye kunnskap om barn og familier forsvinner i det skriftlige materialet. Det kan føre til at barn lever i omsorgssituasjoner som ikke er gode, lenger enn nødvendig.

– Det hadde vært ønskelig at alle barnevernstjenester i Norge brukte samme fagsystem, der det var mulig å dele tilgang ved flytting.

Bufdir: – Skal ikke bli nullstilt

Divisjonsdirektør Tove Bruusgaard i BufdirBufdirEn statlig etat som har fagansvar for barnevern, familievern og ungdomsarbeid i Norge. mener familier tar feil hvis de tror de nullstiller barnevernssaker ved å flytte:

– Hvis man har stor bekymring for et barn som flytter, skal barnevernstjenesten sende informasjon til den nye kommunen, og da får de vite hva som har vært gjort i barnevernssaken tidligere. Saken skal ikke bli nullstilt, sa hun til VG i sommer.

Tove Bruusgaard

Divisjonsdirektør i Bufdir

Fra 1. januar 2024 fikk barnevernstjenestene en lovpålagt pliktlovpålagt pliktEn juridisk forpliktelse som er fastsatt ved lov, som må følges av de det gjelder. til å varsle andre tjenester om barn som flytter – dersom de mener at barnet bør følges opp.

Bakgrunnen var at det ble avdekket flere tilfeller der barnevernstjenester – selv i alvorlige saker – ikke hadde informert barnets nye kommune om at barnet hadde flyttet dit, skrev barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) på spørsmål fra stortingspolitiker Silje Hjemdal (Frp).

Vågslid svarte videre at hun er skeptisk til å etablere ett system der alle landets barnevernstjenester har tilgang til opplysninger om alle saker.

– Det ville være et veldig inngrep i personvernet, og dessuten kunne skade tilliten til tjenestene, svarte barneministeren til Stortinget i november.

– Stort og komplekst spørsmål

Bruusgaard i Bufdir tror at lovendringen fra 2024 har ført til at varslingen nå skjer mer regelmessig, og at kommunene opplever å få bedre informasjon fra tidligere barnevernstjenester.

Et flertall av kommunene i VGs undersøkelse bekrefter at informasjonsflyten har blitt bedre enn før.

– Ville det ikke vært en fordel for de utsatte barna hvis det fantes et felles saksregister saksregister Et system for å registrere og holde oversikt over saker, ofte brukt i offentlig administrasjon for å organisere informasjon.for barnevernssaker i Norge?

– Det er et stort og komplekst spørsmål, men jeg tror det viktigste er at de som skal følge opp barnet får den informasjonen de trenger. Vi mener at den endringen som ble innført i fjor, er en stor forbedring.

Bruusgaard viser videre til familienes personvern:

– Vi må huske på at dette er veldig sensitive opplysninger om barn og familier, som ikke skal komme på flere hender enn de som har behov for det. Det er viktig, av hensyn til personvernpersonvernRetten til å ha privatlivet sitt beskyttet, spesielt når det gjelder sensitive opplysninger som ikke skal deles uten samtykke. og etikk.etikk.Læren om hva som er rett og galt, og hvordan man bør handle i ulike situasjoner.

– Men det er jo ikke slik at et nasjonalt datasystem ville gitt alle tilgang til alle saker. Politiet har også strenge regler som skal forhindre at man snoker på saker man ikke selv jobber med, slik ville man vel også bygget opp et nasjonalt barnevernsregister?

– Jeg vet ikke om jeg mener det ville ha gitt så stor merverdi. Så lenge man har regelen om at kommunen skal opplyse kommunen som familien flytter til, så skal kommunen ha tilgang på informasjon fra forrige kommune.

– Hvis kommunen opplever å ha for lite informasjon, kan de etterspørre den på samme måte som de måtte ha gjort hvis det fantes et nasjonalt register.