Barn skal få slankesprøyter: Dette håper forskerne å avdekke

1 day ago 11

Barn ned i 12-årsalderen får slankemedisin. Ekspert er skeptisk til metoden, men forskerne håper å kunne hjelpe særlig én gruppe.

OPPFØLGING: Appen skal hjelpe barn med fedme å endre vaner og tanker om mat og trening. Foto: Jo Sebastian Wilmann / TV 2

Publisert 11.06.2025 16:14

Hvert år får poliklinikken ved Haukeland universitetssykehus rundt 160 henvisninger som gjelder barn og unge med alvorlig fedme, eller fedme og følgesykdommer.

For mange av disse vil en behandling av levevanene, som å spise mindre og trene mer, ikke hjelpe.

– Det er en undergruppe som faktisk øker i vekt mens vi prøver å normalisere vekten, og det er de vi trenger nye og bedre behandlingsalternativ for, forteller seniorforsker ved Haukeland, Pétur Benedikt Juliusson.

Professoren er med på å lede et omdiskutert forskningsprosjekt: 150 barn mellom 12 og 18 år skal det neste året teste effekten av slankemedisin, lavkaloridiett og levevanebehandling i forskningsstudien.

Rammer tenåringer

– Vi studerer effekten for å bedre behandlingen av unge med alvorlig fedme, forklarer professoren.

Helsenorges kalkulator for kroppsmasseindeks er beregnet på voksne, men Helsedirektoratet har utarbeidet egne skjema for barns kroppsmasseindeks (BMI). Juliusson viser til siste statistikk fra Bergen:

– Det er en liten gruppe, omtrent 3–4 prosent av 13-åringer, som har fedme eller alvorlig fedme, og det er mange individer.

Det tilsvarer rundt 2000 13-åringer.

Professoren understreker hvor viktig det er å gi tenåringene god behandling tidlig for å unngå varig uførhet og eskalerende helseproblemer.

– Høy BMI i ungdomsår har tett sammenheng med alvorlig fedme i voksen alder. Med behandling av alvorlig fedme forebygger vi også fremtidig sykdom, sier han.

Får lavkaloridiett

I starten av behandlingen må barna gjennomføre en lavkaloridiett på åtte uker. De kan ikke innta mer enn 1200 kalorier om dagen.

Det er fagansvarlig ved Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) skeptisk til.

– Vi er særlig bekymret for lavkaloridiett til barn, sier Marianne Clementine Håheim.

– Det er manglende kompetanse på, og verktøy til å fange opp, spiseforstyrrelser hos mennesker med høy vekt, særlig barn, i norsk helsevesen, fortsetter hun.

Eksempler på lavkaloridiett:

Ulike forslag til barnas lavkalorikosthold:

For eksempel havregrøt med bær til frokost, to knekkebrød med frukt til lunsj, mellommåltid med yoghurt, middag med 100 g kjøtt, en potet og grønnsaker, en skive og glass lettmelk til kvelds.

Juliusson svarer at forskerne er obs på forstyrret spiseatferd og har gjennomført en pilotstudie. Han forstår at flere reiser etiske spørsmål om forskning på barn og unge i vekst.

– God eksisterende litteratur sier at det ikke er noe som tyder på at lavkaloridiett i en periode virker negativt på unge med fedme. De er motivert for å se rask endring, mange har prøvd behandling som ikke har hatt effekt, understreker han.

I tillegg til lavkaloridietten får barna som deltar i studien en smartklokke og en smartvekt som måler utviklingen underveis.

Tett oppfølgning

– Vi måler kroppssammensetning, beinmasse, muskelmasse, og psykisk helse som jo er veldig viktig, for vi må ha andre utviklingsmål for barn og unge enn bare BMI, sier Juliusson.

Han mener det viktigste er den løpende oppfølgingen, fordi stadige påminnelser må til for å endre vaner.

– Når man skal endre vaner, viser studier at desto flere påminnelser, jo lettere er det å endre atferd, forklarer Juliusson.

Barna som får ti fysiske og 20 digitale møter har stor sannsynlighet for en god vektreduksjon, mener han. Dessuten får de en applikasjon for å hjelpe med tanker og følelser rundt mat og aktivitet.

– Spennende!

50 av de unge deltakerne får kun levevanebehandling.

– Jeg er spent på å se hvor god og effektiv levevanebehandlingen alene er. Vi tror og håper det er lettere for barn enn voksne.

100 unge deltakere får injeksjoner, halvparten av dem slankemedisin og halvparten placebo, så forskerne kan måle hvilken effekt Wegovy har.

ROS er skeptisk til at slankemedisiner som Wegovy injiseres i barn før de er ferdig utvokst.

– Vi vet lite om langtidskonsekvensene av å sette barn i vekst på vektreduserende medisin, sier Håheim.

Juliusson håper forskningen kan gi viktig kunnskap til behandling av fedme nasjonalt og internasjonalt når studien avsluttes om et par år.

Han regner med at medisinen vil gi en 15 prosent reduksjon i BMI, og er spesielt spent på om unge vil endre matvaner.

– Det blir spennende å se hvilken effekt semaglutid har på unges spiseatferd.

Semaglutid er virkestoffet i medisinen, som reduserer appetitt og regulerer blodsukker.

Gener påvirker

Det er altså én spesiell gruppe som vil kunne få stor hjelp av slankesprøyten, mener forskerne: De som sliter med å gå ned i vekt, til tross for en livsstilsendring.

Hvem det gjelder, kan avhenge av familien din. Vekt styres av gener som også påvirker vår evne til å motstå fristelser, sier Juliusson.

– Mange hundre gener er assosiert med BMI-en vår, og de fleste har en funksjon i hodet. Det har å gjøre med vår atferd rundt mat, med impulsivitet, hvor lett vi kan la være å spise hvis vi kjeder oss, eller når vi er bekymret, sier professoren.

Han sier videre at 40–60 prosent av BMIen vår er arvelig.

– Fedme er ikke en valgt tilstand. Folk sier: «Du må bare skjerpe deg, ta deg sammen!» Men de som utvikler fedme, har en medfødt sårbarhet. De har ikke valgt det, understreker Juliusson.

Han forklarer at genene påvirker tanker, følelser og søvn, og at gener gjør det ekstra vanskelig for enkelte å motstå fristelser.