– Hvis jeg følger for mye med på det, kan jeg få vondt i magen, for det er så grusomt.
Det sier Rebekka Tønnesland Børresen (13) om krigen mellom Iran, USA og Israel.
Hun går i sjuendeklasse på Marienlyst skole i Oslo, og forteller at klassen får med seg mye av det som skjer i verden.
– Jeg synes det er dumt at så mange land blir dratt inn i krigen. Til slutt blir det jo verdenskrig, sier Maria Engell Boros.
Elevene sier de følger med på nyhetene ved å se på Supernytt, lese nettaviser og gjennom sosiale medier.
Foto: Kristine Næss Larsen / NRKSjuendeklassingene sier at de ikke prater så mye med foreldrene sine om krigen.
– Mamma og pappa snakker litt med meg om det, men mest med hverandre, så overhører jeg det de sier.
Ser røykskyer og bomber på TV
Nå melder Alarmtelefonen for barn og unge om økt pågang fra engstelige barn.
– De spør om det skal bli krig i Norge. De ser røykskyer og bomber på TV og er redde for at det samme kan skje her hjemme.
Det sier leder Margrethe Østerhus. Flest henvendelser får de på chattetjenesten.
– Det er der ungdommene kommuniserer.
Barn får med seg mer enn vi tror, sier direktør i Helsedirektoratet, Cathrine Lofthus.
– De følger med på det vi voksne snakker om, får med seg nyhetssendinger og følger med på sosiale medier, sier hun.
– La barna sette ord på hva de føler
Direktøren understreker viktigheten av å prate med barna om det som skjer.
– Mange blir urolige og bekymret. Det er viktig at vi tar det på alvor, for det handler om barn og unges helse.
– Mye frykt og uro kan få konsekvenser for barnas psykiske helse, sier Lofthus.
Foto: Marius Revold / NRK
– Mye frykt og uro kan få konsekvenser for barnas psykiske helse, sier Lofthus.
Foto: Marius Revold / NRK
Direktøren tror foreldre og foresatte er flinke til å prate med barna sine, men at mange nok også er usikre på hvordan de skal gjøre det og hva de kan si.
– Da er vårt klare råd å la barna selv få sette ord på hva de føler og tenker. Ta det på alvor og snakk om situasjonen.
– Kan det ikke også bli mye for barna?
– Absolutt. Ett råd er å prate om det, men gi også barna pauser fra bekymringene. Da er det viktig å holde på hverdagen og faste rutiner, sier Lofthus.
– Viktig å skjerme seg
Samtidig er det ikke bare barn og unge som blir engstelige og har behov for å prate.
– Når det skjer ting i verden, tar mange kontakt. Det ser vi med krigen i Midtøsten nå. Flere er bekymret for om krigen kan komme hit, sier Kenneth Pedersen.
Han er leder for Mental Helse chat. NRK møter han hos lokallaget i Skien.
Kenneth Pedersen
- Prosjektleder og driftsansvarlig for Sidetmedord.no
- Ansvarlig for statistikk og analyse av svartjenestene
Pedersen forteller at personer i alle aldre tar kontakt med dem.
De tar kontakt på telefon og på chat gjennom hele døgnet, men spesielt på ettermiddag, kveld og tidlig natt.
– Vi prøver å utforske hva som ligger bak følelsene de har. Målet vårt er å få en god samtale der de føler seg litt bedre etter å ha snakket med oss.
Karine er veileder hos hjelpetelefonen. Hun erfarer at flere er urolige for krig og konflikt.
Foto: Tom Ole Buaas / NRKKarine er blant dem som tar telefonen når folk ringer inn til Mental Helse. NRK bruker kun fornavnet hennes av sikkerhetshensyn.
– Det er handler om å møte folk i den uroen de opplever. Samtidig kan det også være viktig å skjerme seg, sier hun.
Publisert 03.03.2026, kl. 16.41













English (US)