3 hours ago
2
Fredag ettermiddag presenterer Baneheia-utvalget granskningen av hvorfor Viggo Kristiansen ble uriktig dømt og hvorfor det tok nær 21 år før han ble frikjent.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen får overlevert den andre delrapporten fra utvalget.
Der var oppgaven fra tre år tilbake å granske alle sider av straffesaken mot Viggo Kristiansen, fra da politiet startet sin etterforskning og fram til frifinnelsen i 2022.
Utvalget sier for svake bevis var viktigste årsak til at Kristiansen ble uriktig domfelt.
Utvelaget peker også på to andre hovedgrunner. Det er påtalemyndighetens opptreden og mangler ved politiets etterforskning av Kristiansen.
– Jan Helge Andersens tilståelse og utpeking av Kristiansen som hovedmann fikk som konsekvens at politiet låste seg i denne bevisvurderingen, sier de.
Dette kalles for en bekreftelsesfelle.
Mobilbevis
Den størst svakheten ved bevisene var det såkalte mobilbeviset, sa leder av Baneheia-utvalget, Jon Petter Rui.
– Beviset nærmest utelukker at Kristiansen var til stedet på åstedet, heter det i utvalgets konklusjon.
Utvalget mener at påtalemyndigheten burde bedt om en nærmere redegjørelse og eller beordret nye undersøkelser knyttet til sakens teledataopplysninger da de avgjorde tiltalespørsmålet, sa utvalgsleder Jon Petter Rui på en pressekonferanse fredag.
– For det andre ble det i retten fremmet en rekke teorier omkring mobilbeviset som i liten grad hadde dekning i den øvrige bevisførselen, og som var vanskelig å forene med Andersens forklaring.
Utvalget konkluderer derfor med at påtalemyndigheten burde unnatt å trekke inn alternative forklaringer på det såkalte mobilbeviset, som ikke hadde vært gjenstand for etterforskningen.
Fakta om Baneheia-saken
* 19. mai 2000: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.
* 2002: Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt i Agder lagmannsrett til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel. Andersen pekte ut Kristiansen som hovedmannen bak drapene.
* 2021: Kristiansen fikk saken sin gjenåpnet og ble løslatt etter nesten 21 år i fengsel.
* 2022: Andersen ble siktet for drapet på Sløgedal Paulsen. Kristiansen ble frikjent av Borgarting lagmannsrett.
* 2023: Riksadvokaten ba om gjenopptakelse av frifinnelsen av Andersen for drapet på Sløgedal Paulsen. Saken ble gjenåpnet samme år.
* 2024: Da den nye drapssaken mot Andersen ble behandlet i Sør-Rogaland tingrett sommeren 2024, ble han funnet skyldig og dømt til to års fengsel – den lengste straffen han kunne få i tillegg til de 19 årene han ble dømt til første gang saken gikk for retten.
* 2025: Gulating lagmannsrett behandlet ankesaken over skyldspørsmålet og erstatningskravet. Andersen ble dømt igjen, nå til to års forvaring for drapet på Sløgedal Paulsen. Det var i strid med aktors påstand, som var to års fengsel. Andersen anket på stedet.
* 2026: Anke av straffeutmålingen behandlet i Høyesterett. 23. januar valgte retten å la dommen fra lagmannsretten stå.
(NTB)
Gjenåpnet ti år for sent
Utvalget mener videre at saken burde blitt gjenåpnet allerede i 2011.
– Etter utvalgets syn var svakhetene ved DNA-beviset da utredet på en slik måte at det var klart at Gjenopptakelseskommisjonen skulle ha gjenåpnet saken, skriver de.
Utvalget peker på at i kommisjonens vedtak i 2011 i liten grad inneholdt selvstendige vurderinger av de nye rapportene fra FSS og Gena, og at dette første gang skjedde i 2021.
De mener at Gjenopptakelseskommisjonen ved dette ikke har overholdt sin utredningsplikt.
Utvalget peker på fire grunner for hvorfor saken ikke ble gjenåpnet før i 2021:
Svikt i Gjenopptakelseskommisjonens bevisvurderinger, manglende overholdelse av Gjenopptakelseskommisjonens utredningsplikt, uheldige uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon og mangler ved utforming av Gjenopptakelseskommisjonens vedtak.
Derfor ble ikke saken gjenåpnet tidligere:
- Kommisjonen gjør i vedtaket av 2011 (og 2014) i liten grad egne, selvstendige vurderinger av de nye rapportene fra FSS og GENA
- Gjenåpningsvedtaket i 2021: Første gang kommisjonen gjorde en reell og selvstendig vurdering av den sentrale anførselen om svakhetene ved DNA-beviset.
- 2) Manglende overholdelse av Gjenopptakelseskommisjonens utredningsplikt.
- Manglende utredning av DNA-bevisets betydning. Heller ikke andre av sakens sentrale beviser har vært gjenstand for særskilte utredningsskritt fra kommisjonens side, til tross fra en rekke anmodninger fra Kristiansens advokater.
- 3) Uheldige uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon.
- DRK har gått utover sitt mandat og rolle som kvalitetssikrer. Uttalelser som bærer preg av à være selvstendige sakkyndighetsuttalelser.
- 4) Mangler ved utforming av Gjenopptakelseskommisjonens vedtak.
Utvalget peker på fire grunner for hvorfor saken ikke ble gjenåpnet før i 2021:
1) Svikt i Gjenopptakelseskommisjonens bevisvurderinger.
Frifunnet etter 21 år
22 år gammel ble Kristiansen funnet skyldig i saken der Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i mai 2000.
Han ble dratt inn i saken og utpekt av Jan Helge Andersen som hovedmannen bak drapene. Det var ellers ingen sikre bevis for at Kristiansen var skyldig, og Andersen hadde en klar fordel av å legge hovedtyngden av skylda på Kristiansen.
Det skulle ta Kristiansen og apparatet rundt ham sju forsøk på å få saken gjenopptatt.
Nesten 21 år etter at han ble feilaktig dømt, ble Kristiansen frifunnet i desember 2022 og løslatt, 43 år gammel.
Ventet på Høyesterett
Baneheia-utvalget ble oppnevnt i februar 2023 av daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) for å granske «alle sider av Baneheia-saken mot Viggo Kristiansen».
Utvalgets mandat var todelt: Å foreta en helhetlig gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonens virksomhet, i tillegg til å granske selve straffesaken mot Kristiansen i Baneheia-saken.
Den første rapporten ble lagt fram i desember 2024. Der foreslo utvalget omfattende endringer og en reorganisering av hele Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker.
TV 2 Nyheter: Bak overskriftene
TV 2 Play
Den andre delen av Granskningsrapporten har vært klar en stund, men kunne ikke offentliggjøres før en rettskraftig dom var klar mot Andersen.
Gulating lagmannsrett slo i fjor fast at Andersen var alene om begge drapene i Baneheia. Han ble dømt til ytterligere to års forvaring på toppen av de 19 årene han ble idømt opprinnelig. Dommen ble rettskraftig 23. januar i år, da Høyesterett forkastet anken fra Andersen.
Fakta om Baneheia-utvalget
* 10. februar 2023 utnevnte regjeringen et uavhengig utvalg for å granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken. Utvalget skulle også foreta en gjennomgang av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.
* Utvalget har bestått av sju medlemmer, ledet av advokat og jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Petter Rui.
* Granskningen omfatter håndteringen av Baneheia-saken hos alle aktører som har vært involvert fra drapene skjedde i mai 2000, og til frifinnelsen av Viggo Kristiansen 15. desember i 2022.
* Blant dem som er gransket, er politiet, påtalemyndigheten, domstolene, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, Den rettsmedisinske kommisjon og Gjenopptakelseskommisjonen.
* Kommisjonen fikk frist til å levere en rapport innen utgangen av 2024.
* 20. desember 2024 kom første delrapport. Den handler om gjenåpningssystemet for straffesaker , med foreslåtte endringer for å skape grundigere og mer betryggende behandling av gjenåpningsspørsmålet i straffesaker.
* Fredag 13. februar 2026 kom andre delrapport som dekker alle sider av straffesaken mot Kristiansen.
(Kilde: Baneheia-utvalget )
English (US)