2 hours ago
3
Anonyme kilder til nyhetsnettstedet Axios sier at Trump-administrasjonen nærmer seg en storkrig med Iran.
Det skriver Axios dagen etter at Iran og USA holdt indirekte atomsamtaler i Genève.
Iran sa i etterkant at de hadde «nådd en forståelse» om hovedprinsippene med USA.
Den amerikanske visepresidenten J.D. Vance kalte deler av samtalene vellykkede, men la til at det var tydelig at det iranske regimet ikke var villig til å møte Trumps såkalte røde linjer. Partene ble enige om å fortsette dialogen.
Men ifølge Axios er altså avstanden mellom partene så stor at amerikanske tjenestepersoner ikke er optimistiske med tanke på en mulig enighet.
Iran skal etter planen komme tilbake med et forslag innen to uker, for å adressere atomuenighetene med USA.
Axios: Israel vil delta i krig
En potensiell amerikansk militæroperasjon mot Iran, vil trolig være en stor, flere ukelang offensiv, skriver de. Den vil ifølge Axios likne mer på en fullskala krig enn januars bortføring av Venezuelas nå avsatte president Nicholas Maduro.
Det underbygger hva nyhetsbyrået Reuters meldte sist uke, da kilder sa til dem at USA forbereder seg på en flere uker lang militær offensiv mot Iran.
Kildene til Axios hevder nå at krigføringen trolig vil være en felles amerikansk-israelsk offensiv, som vil være mye større i omfang enn den israelskledede krigen mot Iran i juni i fjor.
Den gang ble USA til slutt med på Israels krigføring, ved å bombe Irans atomanlegg.
«En slik krig vil ha en dramatisk påvirkning på hele regionen og store implikasjoner for de tre siste årene av Trumps presidentskap», skriver Axios.
Kilder: Kan skje de neste dagene
Ifølge to israelsk kilder til nyhetsnettstedet forsøker den israelske regjeringen å få til et maksimalistisk scenario med regimeendring som mål samt at Irans atomprogram angripes.
Disse kildene sier at Israels regjering nå forbereder seg på krig de kommende dagene.
Men ifølge noen av de amerikanske kildene til Axios, behøver USA muligens mer tid før de iverksetter et militært angrep. Axios viser også til en uttalelse fra den amerikanske senatoren Lindsey Graham (R), hvor han sier at det kan være snakk om uker.
Andre kilder mener derimot at det nå kan nærme seg voldsomt.
– Sjefen begynner å bli lei. Noen folk rundt ham advarer ham mot å gå til krig mot Iran, men jeg tror det er 90 prosent sjanse for at vi ser fysisk handling de neste få ukene, sier en anonym Trump-rådgiver ifølge Axios.
Onsdag skriver E24 at både oljeprisen og Oslo Børs skyter fart etter nyheten om et nært forestående amerikansk angrep.
– Opptatt av å kjøpe tid
TV 2 har spurt dosent Dag Henrik Tuastad i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo om oljeprisen kan være et tegn på at noe er på gang. Til det svarer han:
– Hvis flyrutene begynner å bli kansellert, er det en indikasjon på at noe er på gang i regionen.
Han legger til at det er mye psykologi i oljeprisene, men at analytikerne også ofte sitter med god informasjon.
– Det er noe som kan forsterke en tolkning av at noe er på gang.
Tuastad mener likevel at man skal være forsiktig med å spå et utfall.
Han forklarer at hvis Trump står fast på at Iran ikke får lov til å anrike uran i det hele tatt, så har samtidig iranske regimet sagt at de i utgangspunktet har rett til fredelig bruk av uran.
– Så hvis USA holder fast ved dette, kan det være et område hvor det er vanskelig med et kompromiss, sier Tuastad om samtalene mellom partene.
Han legger til:
– Samtidig er Iran veldig opptatt av å kjøpe tid. Det krever en innsikt i hva som er sagt i disse forhandlingene for å kunne si om det er noe nytt i dag siden i går.
– Hvordan leser du at USA har flyttet store militære ressurser til området?
– Det er klart at det er noen som mener at det er et tegn på at noe er på gang, altså at man ikke ville flyttet så mange styrker uten å bruke det.
Men Tuastad presiserer at det også kan være del av noe annet.
– Det er også en del av det man kaller militarisert diplomati. Amerikanerne er kjent for å prøve å oppnå fred gjennom å vise styrke. Det er ikke entydig at de har flyttet ressurser, selv om sjansen for et angrep har økt.
Styrkeoppbygningen
Trump skal allerede i januar, under den massive protestbølgen og opprøret mot det islamske presteregimet i Iran, ha vært nære å angripe landet. Dette truet han også lenge med.
Presteregimet slo hardt nedt på de nasjonale demonstrasjonene, og det antas at myndighetene kan ha drept over 30.000 mennesker for å kue opprøret.
Men dette mulighetsvinduet gikk over, og derfor valgte Trump-administrasjonen å fokusere på en toveis tilnærming: atomsamtaler med Iran samtidig som en storstilt amerikansk styrkeoppbygging i regionen.
Ved å hale ut samtalene og å sende så store styrker, har Trump økt forventningene om hvordan en militær operasjon vil kunne se ut om partene ikke blir enige om en avtale, skriver Axios.
USA har sendt store styrker til Midtøsten. Flere tusen ekstra soldater er sendt til blant annet Arabiahavet utenfor Omanbukta, som grenser til Iran og det viktige Hormuzstredet. Totalt skal opp mot 40.000 amerikanske soldater befinne seg i Midtøsten nå, ifølge Radio Free Europe.
Blandede signaler
Vance signaliserte tirsdag at Trump ønsker en avtale, men at de nå kunne slå fast at diplomati har «nådd sin naturlige slutt».
USAs utenriksminister Marco Rubio var imidlertid noe mildere da han denne uken kommenterte saken, selv om også han sier at det vil være «veldig vanskelig» å nå en avtale.
– Jeg tror det er en mulighet her for en diplomatisk å komme frem til en avtale, men jeg ønsker ikke å overdrive muligheten, sa han mandag.
Axios skriver at «Trumps armada nå har vokst til å inkludere to hangarskip, et dusin krigsskip, hundrevis av kampfly og flere luftvernsystemer». Noe av dette er fremdeles på vei til regionen, legger de til.
Ifølge nyhetsnettstedet har USA sendt mer enn 150 militære flylaster med våpensystemer og ammunisjon til Midtøsten. Bare de siste 24 timene, skriver Axios, har USA sendt ytterligere 50 kampfly til regionen. Disse inkluderer F35-, F22- og F16-kampfly.
Bakgrunnen for dagens situasjon er at Donald Trump i 2018 trakk USA fra atomavtalen med Iran, som ble fremforhandlet under Obama i 2015.
USA anklager Iran for å forsøke å skaffe seg atomvåpen, noe Iran nekter for. Iran har også, i forkant av USA-forhandlingene, sagt at de er villige til å tynne ut uran som er anriket på 60 prosent, som er nær våpengrad.
Atomprogram og -avtaler
Iran har blitt beskyldt for å utvikle atomvåpen, noe de alltid har benektet.
Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU og trådte i kraft i 2016.
I 2018 trakk USAs president Donald Trump USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran. Iran valgte deretter å trappe opp anrikingen av uran, i strid med avtalen.
Kilde: NTB
Onsdag melder nyhetsbyrået Reuters at Iran også forbereder seg på en mulig krig.
Satellittbilder viser at Iran nylig har bygget et betongskjold over et nytt anlegg ved et sensitivt militært område og dekket det med jord, sier eksperter til nyhetsbyrået.
Satellittbilder viser også ifølge Reuters at Iran har dekket til innganger ved et atomanlegg som ble bombet av USA under tolvdagerskrigen sist år samt forsterket tunnelinnganger nær andre anlegg. De har også, skriver Reuters, reparert missilbaser som ble angrepet under krigen.
English (US)