Første beredskapslager for ved

1 day ago 7

Klunk – klunk, lyder det fra bak vedstabelen.

Ringebu-pensjonistene Nils Johan Todal og Arne Stensrud demonstrerer for TV 2 hvordan man sjekker at veden er tørr og klar for fyring. De slår to vedkubber mot hverandre.

– Da blir det en fin klang i veden når du slår den sammen, sier Todal.

De bor i den første kommunen i Norge som har etablert et eget beredskapslager for ved. Slik skal kommunen sørge for varme til vanskeligstilte dersom strømmen skulle bli borte over lengre tid.

– Kan bli slått ut av sabotasje

I suksessboka «Hel ved» skriver Mytting at et vedlager er en nasjonal trygghetskonto ved kulde og krise. I Klassekampen 20. januar tok han til orde for at det offentlige umiddelbart må bygge opp kriselagre med ved. Medier over hele landet siterte saken.

– Strømnettet i Norge kan bli slått ut av sabotasje og angrep, sier Hel Ved-forfatter Lars Mytting til TV 2 når vi besøker ham i vedskjulet hans.

– Vi har en nabo som i sin hybridkrigføring og vanlig krigføring går aktivt etter energiforsyningen og varmetilgangen til folk. Det ser vi i Ukraina. Og det vil være veldig naivt å ikke innrette seg slik at vi klarer å møte en slik sabotasje.

Kommunene bes rustes for krig og krise

Rekordrask oppfølging

Myttings tidligere hjemkommune, Ringebu fulgte oppfordringen umiddelbart.

– Når han var ute, skulle vi følge opp så raskt vi kunne, og det var på dagen. Raskere klarer vi ikke, det tror jeg Lars er veldig fornøyd med, sier Ringebu-ordfører Arne Fossmo, Ap.

Kommunen, som har rundt 4.400 innbyggere, gjorde raskt de nødvendige vedtakene. Nå har kommunens egen vedbedrift, Giax, allerede produsert nesten 2000 vedsekker til beredskapslageret.

– Hvor mange sekker må man ha for å ha et beredskapslager som er bra nok?

– For Ringbu kommune sin del er 2500 sekker helt nødvendig. Jeg tror det er et minimum, sier Fossmo.

Ordføreren mener det ikke er store kostnaden med beredskapslageret.

– Det er penger i banken. Det kjøpes et antall sekker ved, de blir liggende og skal rulleres. Så vi har ikke sett på det som den store utgiftsposten. Heller tvert imot noe som er helt nødvendig i forhold til sikkerhet og beredskap.

Arne Fossmo sier vi oppfordres til å ha beredskapsutstyr og mat hjemme, men at det hjelper lite hvis man ikke har en ovn og noe å fyre med i perioder hvor det er kaldt.

– Det er én av grunnene til at vi tar dette inn som en av de beredskapstingene som er viktig for kommunen å ha for innbyggerne, sier Fossmo.

Enkelt og ubyråkratisk

Lars Mytting er glad for den umiddelbare responsen.

– Det er en stor glede. Det viser jo også hvor enkelt og ubyråkratisk det går an å gjøre det. De tok dette på strak arm, tok imot initiativet og sikret seg med vedtak i kommunestyret. Og fikk det opp og stå på bare noen uker. Det mener jeg er nettopp i pakt med vedens natur. Dette kan vi, sier Mytting.

Han mener det er mer enn nok skog i Norge til at man kan være selvforsynt med ved.

– Det er bare å øke produksjonen forstandig, så har vi reserver nok.

Lars Mytting beskriver vedlagre som en nasjonal trygghetskonto i boka Hel ved II

Han sier veden i seg selv er en ubyråkratisk og enkel energi. Det er veden vi har aller lengst tradisjon for i Norge. Det er den vi kan både bruke og skaffe og den holder seg i år etter år. Vi kan bruke den til både å få varmt vann, til å lage mat og til å få varme. Den kan flyttes mellom husene og vi ser hvor mye vi har igjen.

– Det er i bunnen og grunnen den beste beredskapsvarmen som tenkes kan, sier Mytting.

Hjelp til de som stiller bakerst i køen

Mytting er opptatt av at folk endrer oppførsel i krisetider og begynner å hamstre. Da risikerer de svakeste i samfunnet å bli stående bakerst i køen.

– Vi kan ikke påregne at folk oppfører seg like bra som de gjør i det daglige hvis det er noe som truer, sier han.

– Særlig det å fryse gjør noe eget med mennesker og får oss til å oppføre oss ganske annerledes, og tenker mer på oss selv enn vi ellers ville gjort. Da gjelder det at vi som fellesskap har ordnet oss for å greie opp i slike situasjoner.

Ordføreren forteller at de ikke helt har bestemt hvordan veden skal fordeles ved en eventuell krise.

– Det må vi se litt på. Men det er viktig at vi har et såpass stort lager at vi kan tilby våre innbyggere ferdigprodusert tørr ved krisesituasjoner, sier Fossmo.

Flere kommuner følger etter

Nå får Ringebu-ordføreren telefoner fra kommuner i hele Norge som vil vite hvordan de har gjort det.

– Det er flere kommuner som har henvendt seg til oss, sier Fossmo.

– Vi ser at andre kommuner har begynt å lee på seg litt når det gjelder å kunne ha et beredskapslager med ved. Vi er den første, men ikke den siste.

Ordføreren har utfordret nabokommuner og statsforvaltere med at det burde etableres et betydelig større regionalt lager.

– For vi ser at det å lamme infrastrukturen med strømnettet kanskje er noe av det enkleste som er, sier han.

– Bør ha nasjonale planer

Ola Gram Dæhlen som er daglig leder i Det norske skogselskapet, Oppland, ivrer for å få nasjonale retningslinjer for beredskapslagre med ved.

– Jeg syns alle kommuner skal gjøre dette. Og kanskje det bør være noen føringer fra staten òg til å gjøre dette, sier Gram Dæhlen.

– Å ha et aktivt skogbruk som også kan levere ved og energi i krisesituasjoner, det betyr veldig mye.

Han mener nasjonale planer kan hjelpe skogbruksnæringen til å omstille seg raskt og levere ved i en krisesituasjon.

– Jeg syns det er litt svakt at vi ikke har planer om det her. For det er en billig forsikring å ha ved, både privat og offentlig. Spesielt i kommuner der det er mange eldre som trenger ved plutselig når strømmen blir borte.

Jukser litt med tennpose

Pensjonisten Nils Johan Todal setter stort sett sin lit til varmepumpa for å holde det varmt i huset. Vedstabelen ute bruker han fra på ekstra kalde dager. Og om strømmen skulle bli borte, vet han hvordan han skal holde varmen.