Avtalen skulle få fraværet ned. Men etter 20 år har Norge verdens høyeste sykefravær.

– Vi kan ikke lenger sitte og se på at sykefraværet fortsetter å gå i gal retning. Vi må være villig til også å snakke om karensdager. Det sier NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom.

NHO-direktør Ole Erik Almlid (f.v.), LO-leder Peggy Hessen Følsvik og arbeidsminister Tonje Brenna var samlet til toppmøte om arbeidsliv under Arendalsuka i august. I høst starter forhandlinger om forlengelse av IA-avtalen. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Vel 20 år etter den første IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) har Norge verdens høyeste sykefravær. Og som eneste land i verden full lønn under sykdom.

IA-avtalen inneholder ulike tiltak som skulle få ned fraværet. LOs betingelse for å delta har hele tiden vært at både rødgrønne og blåblå regjeringer lover ikke å svekke sykelønnsordningen.

Torsdag morgen publiserte Nav nye tall over for sykefraværet i andre kvartal sammenlignet med samme kvartal i 2023. Fraværet og utgiftene har vokst så mye at alarmklokkene har begynt å kime i finansdepartementet:

• I revidert nasjonalbudsjett skriver regjeringen at «sykefraværet har økt betydelig de siste årene». Utgiftene øker bare i år med 3,5 milliarder kroner.
• Dagens IA-avtale ble undertegnet i 2018. Målet var å snu utviklingen og kutte sykefraværet med 10 prosent. I stedet har det økt med nærmere 20 prosent.
• Det legemeldte sykefraværet var på 5,6 prosent i 2023. Det er det høyeste sykefraværet siden 2009.
• Sysselsettingsutvalget skrev at Norge har verdens høyeste sykefravær. Men at det ikke er grunn til å tro at nordmenn har dårligere helse eller utsettes for et tøffere arbeidsliv enn i andre land.

Tøffe forhandlinger

Måloppnåelsen i IA-avtalen har derfor langt på vei vært en fiasko.

Mandag starter forhandlingene mellom partene og arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) om en forlengelse av avtalen.

Stigende sykefravær gjør at det kan bli tøffe forhandlinger.

NHOs-direktør Nina Melsom sier at sykefraværstallene viser en «svært bekymringsfull utvikling».

– Derfor må vi må være villig til å se på sykelønnsordningen. Og vi må gå inn med et åpent sinn med et klart mål om å snu utviklingen. Da må vi se på alle elementer i sykelønnsordningen, sier hun.

– Også egenandel for arbeidstagerne, for eksempel i form av karensdag karensdagHvis den ansatte er syk og må være borte fra jobben, har noen land innført et antall dager (kalt karensdager, som den syke ikke får betalt for) før arbeidsgiver begynner å yte sykepenger.?

– Ja, vi må være villig til å snakke også om det. Men det er dilemmaer eksempelvis med karensdager. Det vil kunne gi forskjeller mellom ansatte som kan jobbe hjemmefra og de som ikke kan. Det kan skape forskjeller mellom ansattegrupper.

Hun peker også på at det kan være problematisk å gi ansatte incentiv til å gå på jobb selv om de er smittefarlige.

Ga LO vetorett

Både Solberg- og Støre-regjeringen har lovet LO ikke å «foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden».

I realiteten har LO derfor hatt vetorett mot endringer som berører arbeidstagerne.

– Skal LO ha vetorett mot endringer også fremover?

– Vi kan ikke lenger sitte og se på at sykefraværet fortsetter å gå i gal retning. Vi må kunne snakke om alle elementer. Også hvordan ytelsene til arbeidstagerne skal skrus sammen, sier Melsom.

Partene er blitt enig om én endring. I dag betaler arbeidsgiveren sykepenger de første 16 dagene. LO og NHO åpner nå for å redusere denne perioden. I stedet skal arbeidsgiverne betale en liten andel for langtidsledige.

Arbeidsminister Tonje Brenna sier at «sykefraværet er for høyt og må ned». Men hun avviser kutt i sykelønnen:

- Det er uaktuelt for denne regjeringen. I Sverige koster det penger å være syk, og med karensdagen betaler man første sykedag selv. Det løser ikke langtidsfraværet som er høyt i Norge.

- Folk blir ikke raskere friske av å få mindre penger. Utfordringen de siste årene er at det lange fraværet har økt. Jeg oppfatter at partene er opptatt av å finne løsninger for å få ned sykefraværet, og håper at denne forhandlingsrunden vil gjøre det, sier Brenna.

Sykefraværet stiger tross 20 år med IA-avtalen. Nå vil NHO vil diskutere alle sider av sykelønnsordningen. Fra venstre: Sjeføkonom Øysten Dørum, adm.dir. Ole Erik Almlid og arbeidslivsdirektør Nina Melsom. Foto: Dan P. Neegaard

– Dønn stabilt

– Det er rart at ingen andre land lar seg inspirere av vår sykelønnsordning hvis den er så bra, sier Sveinung Rotevatn, leder i Venstres programkomité.

Partiet foreslår en egenandel for arbeidstagerne.

Venstre foreslår at man får full sykelønn de første seks månedene man er syk, men at sykelønnen reduseres til 80 prosent etter det. Går du over til gradert sykmelding, får du beholde 100 prosent av lønnen.

– Hele poenget med IA-avtalen er at man skal snakke om alt mulig annet enn å endre sykelønnsordningen. Det har vært en suksess i den forstand at man ikke har snakket om den. Men man har ikke vært i nærheten av målet man har satt seg, sier Rotevatn.

De borgerlige partiene er uenige om endringer i sykelønnsordningen. Rotevatn sier sykelønn blir «viktig inn i regjeringsforhandlinger».

Høyre går ikke inn for redusert sykelønn.

– Men vi går inn på kostnadsfordelingen mellom staten og arbeidsgiverne. Det største problemet er langtidsfraværet. Arbeidsgiver bør også ha incentiver til å legge rette for at folk kan komme tilbake på jobb, sier leder i Høyres programkomité, Henrik Asheim.

Frps programkomité presenterer sitt forslaget i oktober.

Høyre: Politisk valg

Leder i Høyres programkomité, Henrik Asheim, sier at « det er et politisk valg å si at du skal ha full lønn når du er syk». Høyre går ikke inn for redusert sykelønn.

– Men vi går inn på kostnadsfordelingen mellom staten og arbeidsgiverne. Det største problemet er langtidsfraværet. Arbeidsgiver bør også ha incentiver til å legge rette for at folk kan komme tilbake på jobb.

Frps programkomité presenterer sitt forslaget i oktober.