5 hours ago
4
Financial Times:
Bak lukkede dører i St. Petersburg skal iranske og russiske tjenestemenn ha holdt hemmelige møter om kjernefysisk samarbeid, ifølge avisen.
Publisert 20.11.2025 11:24
Iranske forskere og atomeksperter skal ha vært på to hemmelige besøk i Russland, i det USA hevder er et forsøk på å skaffe seg teknologi til atomvåpen.
Det skriver avisen Financial Times onsdag, med henvisning til innhentede dokumenter som omtaler møtene.
Besøket skal ha vært organisert av DamavandTec, et frontfirma for Irans militærtilknyttede enhet SPND, som USA anklager for å lede landets kjernevåpenforskning.
Selskapet og direktøren Ali Kalvand er oppført på USAs sanksjonsliste.
– Beviser samarbeid
«Møtene representerer det første beviset på at Moskva tilsynelatende er villig til å samarbeide med Teheran om kunnskap som er relevant for kjernevåpen», skriver Financial Times.
– Amerikanerne vil ganske sikkert bruke dette i sin argumentasjon om at Iran aktivt forsøker å skaffe seg atomvåpen, sier Kjølv Egeland til TV 2.
Egeland er atomvåpenekspert og seniorforsker i Norsar, og påpeker at dette er viktig for USA for å få flest mulig land med på sanksjoner.
– Den russiske koblingen vil jo også potensielt kunne påvirke forholdet mellom Trump og Putin, som igjen vil kunne påvirke hvordan Trump og hans administrasjon forholder seg til Russlands krigføring i Ukraina, sier han.
Verken Russland eller Iran har offentlig bekreftet at de hemmelige møtene har funnet sted.
Ifølge Financial Times skal det være uklart om møtene har ført til overføring av teknologi mellom landene.
Avhengig av Russland
Kjernevåpenekspert og sjefforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt har ikke kjennskap til noen hemmelige møter mellom landene.
– Det er aldri dokumentert på en troverdig måte at Russland har delt kjernevåpenteknologi til direkte bruk med Iran med tanke på våpendesign og utvikling av selve våpenmekanismen, sier Kippe til TV 2.
Han mener det er større sannsynlig for at Russland deler såkalt flerbruksteknologi, spesielt knyttet til kjernekraft.
Forskjellen ligger i bruksområdet og formålet med teknologien.
Iran er imidlertid avhengig av et samarbeid med Russland, fordi de har bygget – og leverer brensel til – kjernekraftverket i Bushehr.
Kippe tror iranerne vil være interessert i selve brenselsteknologien.
– Men det er langt derfra til å snakke om kjernevåpenteknologi. Det vil også overraske meg hvis russerne delte anrikningsteknologi, sier han.
Om de ulike teknologiene:
Forskjellen på kjernevåpenteknologi og flerbruksteknologi, spesielt i kjernekraft, ligger i bruksområdet og formålet med teknologien.
Kjernevåpenteknologi omfatter den spesifikke teknologien knyttet til utvikling, design, testing og produksjon av atomvåpen.
Enkelt forklart er det denne teknologien som gjør at man faktisk kan lage et atomvåpen med høy presisjon som fungerer.
Flerbruksteknologi kan brukes til kjernekraft, atomvåpen og kan ha medisinske og industrielle bruksområder.
Teknologien kan brukes til både fredelige formål og til militære formål, alt etter hvordan den brukes.
Med kjernefysisk flerbruksteknologi mener man gjerne den delen av uranbrenselssyklusen som kan understøtte både et kjernekraftprogram og et kjernevåpenprogram.
Spesielt snakker man om urananrikning og reprosessering av brukt brensel.
Anrikingsteknologi er prosessen for å øke uranets andel av drivstoffet uran-235.
Den kan brukes til å lage drivstoff til kjernekraft eller våpen.
Teknologien gjør uranet klart til bruk, i enten kraftverk eller våpen, avhengig av hvor mye den anrikes.
Brenselsteknologi handler om utviklingen og produksjonen av kjernefysisk drivstoff som brukes i kjernekraftreaktorer.
Det inkluderer hvordan uran eller plutonium bearbeides, formes og håndteres for at de skal fungere optimalt i en reaktor.
Teknologien sørger også for at brenselet er sikkert, effektivt og kontrollerer kjedereaksjonene som frigjør energi i form av varme.
Oppsummeringen er laget ved hjelp av KI, og er kvalitetssikret av journalister i TV 2.
Har signert avtale
Russlands rolle i Irans kjernekraftsektor gir likevel Moskva et unikt pressmiddel.
Fordi Russland leverer brensel til Bushehr, krever de at internasjonale inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er til stede ved brenselsskifte.
Irans sikkerhetskontrollavtale med IAEA krever inspeksjoner av alle kjernefysiske anlegg og kontroll av alle kjernefysiske materialer.
Dersom Iran skulle velge en dramatisk vei og bryte sine forpliktelser, har Russland mulighet til å stenge hele kjernekraftsektoren, inkludert en ny reaktor under bygging i Bushehr og en tredje reaktor under planlegging samme sted.
Landene inngikk i januar 2025 en strategisk samarbeidsavtale, signert av Russlands president Vladimir Putin og Irans president Masoud Pezeshkian.
Avtalen er gjeldende for de neste 20 årene og omfatter områder som handel, energi, forsvar, finans, teknologi og kjernefysisk energi.
Detaljene i avtalen er ikke kjent, men Iran har blant annet hjulpet Russland med droneteknologi, som i stor skala har blitt brukt i Ukraina-konflikten.
– Det er rimelig å tenke seg at Iran får noe tilbake igjen fra Russland, og det er mye som Moskva kan tilby Iran, forklarer kjernevåpeneksperten.
Kippe tror Iran har interesse i å få tilbake avansert russisk teknologi, særlig innen missil- og romsektoren, som militære overvåkingssatellitter.
– Kunne laget kjernevåpen
I sommer utførte USA og Israel et målrettet angrep mot flere iranske atomvåpenbaser i landet, for å forhindre at Iran skulle fullføre produksjonen av atomvåpenmateriale.
Iran skal ha hatt et lager på over 400 kilo uran som er anriket til cirka 60 prosent, som er rett under det som kreves for atomvåpen, som ligger på rundt 90 prosent, ifølge IAEA.
– Hvis iranerne hadde hatt tilgang til hele denne beholdningen på over 400 kilo med 60 prosent høyanriket uran, så kunne de faktisk lagd en håndfull kjernevåpen bare av det, forklarer Kippe.
Disse ville imidlertid vært større og tyngre enn våpen av høyere anrikningsgrad.
Sjefforskeren understreker at Iran ikke hadde hatt mulighet til å produsere flere enn det, basert på beholdningen, siden anrikningsanleggene ble ødelagt under krigen i juni.
Det er ikke helt sikkert hvor de cirka 400 kiloene med høyanriket uran befinner seg på nåværende tidspunkt, men det spekuleres i om noe av materialet kan ha blitt flyttet ut fra anleggene i forkant av angrepene.
Iran hevder at alt ligger begravd i de ødelagte anleggene i Isfahan, Natanz og Fordow.
Fakta om atomavtalen med Iran
* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
* Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), ga internasjonalt innsyn i, og la sterke begrensninger på, Irans atomprogram.
* Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
* Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
* Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
* President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde amerikanske sanksjoner mot Iran. Iran valgte deretter å trappe opp anrikingen av uran, i strid med avtalen.
* USA forhandlet tidligere i år med Iran om en ny atomavtale, men forhandlingene ble lagt på is da Israel gikk til angrep på Iran i midten av juni og startet en tolv dager lang krig. I denne perioden ble Iran også utsatt for et amerikansk angrep.
* Forhandlinger om en revidert avtale har siden ikke ført fram.
* Atomavtalen inneholdt en såkalt «snapback» – en tilbakestillingsmekanisme – som gjør at hvilken som helst av avtalepartene kunne gjeninnføre FN-sanksjonene dersom Iran ikke etterlevde avtalen.
* Storbritannia, Frankrike og Tyskland har benyttet seg av denne muligheten, og FN-sanksjonene blir dermed gjeninnført.
Kilde: NTB.
Nekter for planer om atombombe
Over den siste tiden har det kommet flere uttalelser fra iranske myndigheter om en gjenoppbygging av landets atomfasiliteter.
Anleggene skal ha blitt skadet under de israelske og amerikanske angrepene mot de iranske basene Fordow, Natanz og Isfahan.
I etterkant av angrepene avslørte ferske satellittbilder en «en pågående aktivitet» i nærheten av atomanlegget Fordow i Iran.
Det er imidlertid usikkert hvor langt Iran har kommet med gjenoppbyggingen, og om det er hentet ut høyanriket uran fra anleggene.
Iranske ledere har gjentatte ganger nektet for at landet anriker uran med hensikt om å utvikle atomvåpen, og hevder formålet er fredelig.
Landets president gjentok budskapet under et møte med FNs hovedforsamling i slutten av september.
– Jeg erklærer nok en gang foran denne forsamlingen at Iran aldri har forsøkt og aldri vil forsøke å bygge en atombombe. Vi søker ikke atomvåpen, sa Pezeshkian.
English (US)