Avgift skulle kutte utslepp – auka i staden

Norske fiskebåtar går omvegar eins ærend til utlandet for å sleppe CO2-avgift på drivstoff.

Mindre fartøy som må halde seg i norske farvatn, må betale. Men dei store kan ta ein omveg for eksempel til Shetland. Da slepp dei unna.

Meininga med avgifta er å få ned utsleppa av klimagassar, men nå skjer det motsette: Utsleppa aukar.

– Det er stikk i strid med det som er intensjonen frå dei politikarane som har vedtatt denne avgifta, seier Svein Thompson i konsulentselskapet Stakeholder.

Han har fått pengar frå det offentlege for å sjå på korleis klimatiltak i fiskerinæringa fungerer.

– Tilpassar seg

Eitt av tiltaka som skal hjelpe Noreg å nå måla i Parisavtalen, er CO₂ -avgift på drivstoffet.

Men dei store havgåande fiskebåtane unngår altså den rekninga.

– Dei tilpassar seg slik at dei slepp å betale avgift. Enten ved å reise til utlandet og fylle, det trudde vi var den vanlegaste forma. Men nå ser vi også at dei like gjerne kan fylle i Noreg, men erklære at dei skal reise til ei utanlandsk hamn som eit fraktefartøy, og dermed sleppe avgift, seier Thompson.

Stakeholder har dokumentert trenden ved å sjå på drivstoffsalet.

– Det viser seg at store volum går frå å vere avgiftsbelagt, til å vere utan avgift, men også utan biodrivstoff, seier Thompson.

Også krav om innblanding av biodrivstoff i fiskeflåten skulle få utsleppa ned.

Thompson seier staten på grunn av omgåinga til dei norske fartøya av reglane, gjekk glipp av minst 500 millionar kroner i CO₂ -avgift berre i fjor.

Og CO2-utsleppa frå fiskeflåten aukar med 42 prosent frå 2013 til 2023, ifølge Fiskeridirektoratet. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har utsleppa auka med 54 prosent i same tidsrom.

«Harryhandel»

Organisasjonen Fiskebåt organiserer reiarane. Assisterande direktør Jan Ivar Maråk seier dette skjer i stor skala.

– Dei er av og til nøydde til å gjere det for å kunne konkurrere på like vilkår med andre lands fiskefartøy, seier han.

– Men det er delar av denne næringa som har veldig gode marginar, og som tener mykje pengar?

– Jo da, men det er sånn at dei fleste av oss utnyttar dei moglegheitene som finst, for å få ting billigare. Det er vel derfor ein valfartar til Sverige for å kjøpe billig kjøtt på Austlandet, seier han.

– I kor stor grad skjer dette, at fartøy går store omvegar for å sleppe avgifter?

– I aukande grad, meiner Maråk.

Svein Thompson meiner CO2-avgifta treffer «svært dårleg».

– Dette visste vi, og vi åtvara mot det, seier han.

Thompson meiner store delar av flåten vil miste heile overskotet sitt, viss CO2-avgifta aukar slik ho er meint å gjere fram mot 2030.

Auka støtta

I statsbudsjettet i år auka regjeringa kompensasjonen for CO₂-avgifta på fiske i nære farvatn med vel 150 millionar kroner. Beløpet svarer til auken i CO₂-avgift i fjor.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) sa den gongen at det er for tidleg for næringa å gå over til fartøy som slepp ut mindre klimagassar.

– Det finst ikkje teknologi som er moden eller tilgjengeleg. Og vi har heller ikkje ladeinfrastruktur på plass langs kysten. Derfor må vi gjere tiltak som sikrar lønnsemd og held i gang aktiviteten i kystsamfunna våre, sa ho til NTB.

– Ikkje god nok

Til NRK torsdag morgon seier Næss at det er viktig at problemet blir teke på alvor, og ho er glad for at fiskenæringa er open om problemet.

– Målet med klimapolitikken er jo at forureinar betaler, og i dette tilfellet ser me jo at me har ei utfordring med at folk unngår det. Også har me jo ei CO₂-avgift med kompensasjon for fiskeflåtar, og den kompensasjonen er jo tydligvis heller ikkje god nok, i og med at folk tek desse omvegame og unngår å betala, seier Næss.

– Er det slik at dei små båtane må betala drivstoffavgiftene, medan dei store båtane slepp unna?

– Eg skjønner at det kan verka slik, men når det gjeld CO₂.-kompensasjonsordingen så er den delt i mellom dei ulike flåtegruppene. Den er også innretta slik at hvis du har høg fangstverdi og lågt drivstofforbuk, så kjem du aller best ut i kompensasjonsordingen, og det gjeld i stor grad dei minste flåtane, forklarer Næss og legg til:

– Så på ein måte er det neste urettferdig at den minste flåten kjem betre ut i CO₂.-kompensasjonsordingen.