Atomkraft + KI = sant?

– Flere teknologiselskaper med grønne ambisjoner, som Microsoft og Google, ser nå at de ikke kan nå sine mål uten kjernekraft, forklarer Asbjørn Torvanger i klimainstituttet Cicero.

Han forteller at den enorme veksten i KI leder til storskala bygging av enegikrevende datasentre. Det internasjonale energibyrået sier at mer enn 7000 datasentre nå er i drift eller under utvikling verden over.

Dette er en økning fra 3600 i 2015.

Etterspørselen etter energi fra KI-datasentre overgår nå kapasiteten til å bygge nye vind- og solkraftverk.

I USA spår McKinsey at energibehovet til datasentre vil vokse med rundt ti prosent hvert år frem til 2030.

Ifølge en studie vil KI bruke mer energi enn hele Argentina allerede innen 2027.

Nødvendig onde

Microsoft er blant selskapene som nå satser hardest på kjernekraft.

– Med utslippsveksten vår der den er, trenger vi fortsatt utvikling av rene, pålitelige ressurser, og kjernekraft passer den beskrivelsen, fortalte Adrian Anderson, som er ansvarlig for bærekraft i Microsoft på en konferanse i sommer.

I Norge er holdningene til kjernekraft blitt stadig mer positivt.

Nye tall fra Kantars klimabarometer viser at nordmenn er blitt to prosentpoeng mer positive til kjernekraft fra i fjor.

Nå er 53 prosent av befolkningen positivt innstilt.

I 2014 var det bare 10 prosent.

Torvanger ved Cicero forteller at mange nordmenn nå ser på kjernekraft som et nødvendig onde.

Han forklarer at Norge er et yndet land for de store tech-gigantene å bygge noen av disse 3000 nye datasentrene de behøver, fordi så mye av vår energi allerede er grønn.

Men disse datasentrene er med på å drive de allerede historisk høye strømprisene i Norge videre oppover.

– Utviklingen av flere og flere datasentre som sluker mer energi, og høyere strømpriser i Norge, kan det resultere i at kjernekraft for velgere og forbrukere fremstår som et nødvendig onde, forteller klimaforskeren.

Han viser til at Google bygger ut vindkraft for å dekke noe av strømforbruket til deres datasenter i Norge. Men selv om det realiseres, vil det på ingen måte dekke behovet deres, forklarer han.

Vindkraft fører også til naturinngrep, som øker motstanden ytterligere.

– Mange foretrekker kjernekraft framfor naturinngrep som vindmøller, som ikke alltid er populære.

– Kjernekraft kan da forsvares som det minst uønskede alternativet.

Gjenåpner katastrofekraftverk i USA

Microsoft inngikk nylig en 20-årig avtale med Constellation Energy for å gjenåpne en kjernekraftreaktor i USA.

Reaktoren, som heter Three Mile Island, er tidligere kjent for å ha vært åstedet for den største atomkatastrofen i amerikansk historie.

– Dette er første gang én privat aktør kjøper opp all energien fra et kjernekraftverk. Det er heller ikke vanlig at reaktorer som har vært nedstengt åpner igjen, som i dette tilfellet, der det ble stengt i 2019 fordi det ikke lenger var lønnsomt, forteller Elisabeth Nissen Eide.

Hun er tidligere bærekraftssjef i et IT-selskap, og skriver nå en bok om klimakonsekvensene av kunstig intelligens.

Eide mener denne typen investeringer i kjernekraft potensielt kan ha positive effekter for det grønne skiftet, dersom strenge miljø- og sikkerhetsvurderinger legger føringene for utviklingen.

Men hun er likevel bekymret for det totale forbruket KI vil stå for.

Må være ærlige

– Det er klart at det gir et løft for lavutslippsenergi, og det er selvfølgelig positivt. Målet er jo å nå et nullutslippssamfunn, forteller Eide.

Men hun påpeker at vi i flere land, blant annet USA, har sett at kullkraftverk holdes åpne fordi man trenger så mye energi til kunstig intelligens.

– Det er feil retning. Hvis vi skal nå klimamålene, kan vi ikke fortsette med det, påpeker hun.

Tech-giganter som Microsoft, Google og Amazon har satt seg ambisiøse fornybarmål og nullutslippsmål.

Men samtidig har Microsoft økt sine utslipp med 29 prosent siden 2020, og Google med 48 prosent siden 2019.

– De sier at investeringene i atomkraft gjøres for å nå utslippsmålene, og det kan være sant, for forbrukerne begynner å kreve klimavennlige løsninger. Men selskapene må snakke om hvor mye energi KI faktisk krever og hvilke utslipp vi vil se som følge av den økte bruken av kunstig intelligens.

Investerings-boom

14 av verdens største banker og finansinstitusjoner, inkludert Bank of America, Barclays og Morgan Stanley, har i år forpliktet seg til å øke støtten til kjernekraft, med mål om å tredoble verdens kjernekraftkapasitet innen 2050.

Denne støtten fra bankene kan bidra til å normalisere kjernekraft som en del av løsningen på klimautfordringene.

Bankene kan bidra ved å tilby direkte lån, prosjektfinansiering, arrangere obligasjonssalg, eller koble selskaper sammen med private investorer.

Flere ulemper

Oscar Njaa i Bellona mener dagens atomkraft-teknologi fremdeles har store ulemper.

– Det er slettes ikke sikkert at atomkraften vil spille en større rolle i energisystemene våre på mellomlang sikt, men utviklingen avhenger først og fremst av hvorvidt ny teknologi kan redusere noen av ulempene ved atomkraft, forteller han.

Den mest åpenbare ulempen er risikoen for radioaktiv forurensning ved ulykker og i forbindelse med håndtering av radioaktivt avfall.

Men Njaa påpeker også at sivil atomteknologi kan brukes til å utvikle atomvåpen. Det er også risiko for ondsinnede handlinger, terrorisme og krig som kan ramme atominstallasjoner og føre til radioaktiv forurensning.

– Krigen i Ukraina har vist at det internasjonale samfunnet har betydelige utfordringer med å sikre atomanlegg i en krigssituasjon, påpeker han.

– Vi har begrenset tid for å nå klimamålene våre, og må satse på de løsningene som vi vet vi kan få på plass nå, for å kutte utslipp så raskt som mulig.