Atom eller sol? Valget bør være enkelt

KRONIKK: Det fagtunge Kjernekrafttutvalgets enstemmige konklusjon var at denne risikofylte energiformen ikke er aktuell i Norge de neste 20–25 årene. Den er ingen quick fix. 

Fremtidens energisystem er neppe kjernekraftbasert, til tross for 70 år med enorme statlige subsidier. Foto: Shutterstock

I 1979 ble verden rystet av nedsmeltingen av kjernekraftverket Three Mile Island i USA. I 1986 eksploderte en reaktor i Tsjernobyl, Ukraina. I 1987 – for nesten 40 år siden -konkluderte FN-kommisjonen for Miljø- og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, at kjernekraft ikke er sikker. Ved fremleggelsen i Berlin sa hun til NTB-DPA, ifølge Aftenbladet 31.1.1987: «Kjernekraft er ikke sikker. Det ville være klokt å investere like mye penger og fantasi i solenergi, som kjernekraften hittil er blitt tilgodesett med. Denne energiformen er på sikt det eneste alternativet til kjernekraft».

Bildet viser en artikkel i Stavanger Aftenblad 31. januar 1987, der Gro Harlem Brundtland slår fast at kjernekraft ikke er sikker.

Risiko bagatelliseres

I 2011 gikk det igjen galt. Nå i høyteknologiske Japan, i Fukushima, etter jordskjelv og tsunami. Men Norge er et pussig land. Mens rakettene faller rundt kjernekraftverk i Ukraina og urananrikingsfelt i Iran, mens uro brer seg på grunn av oljekrig, har NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland reist Norge rundt og preket kjernekraftevangeliet med sin og vitenskapsformidler Sara Nøland sin bok «Energikrisen og løsningen på den». Samtidig er Kjernekraft AS på banen, omfavnet av 61 foruroligende optimistiske kommuner.

Ufarliggjøringen av kjernekraft stemmer ikke med vitenskapelige funn. Risiko bagatelliseres. Tilhengerne fremsnakker små modulære kraftverk (SMR). De er vel det nærmeste vi kommer Fukushima-lignende teknologi hvorfra kjernevåpen kan utvikles med plutonium på avveie. Fukushima krevde mange liv. Antall døde etter Tsjernobyl var, ifølge myndighetene bare 31–54. Men en uavhengig MIT-ledet studie som varte i ti år, «Manual for Survival», ved professor Kate Brown, fant at i Ukraina døde 35.000–150.000. Blant disse fant hun 30.000 stråledød-forsikringsutbetalinger i Ukraina og Belarus. De som nå promoterer atomkraft i Norge bør snart navngi forsikringsselskap som er villige til å forsikre SMR’ene og avfallet de neste 100.000 år. 

Bygging av kjernekraftverk har alltid vært statssubsidierte sluk som overskrider tidsfrister og budsjett. Det er ennå ikke bygget et eneste SMR i verden og det er ikke betryggende at et AS som jo kan gå konkurs, står bak. Som kjent er prisen på oppryddingen etter de to små prøvereaktorene i Halden og Kjeller på 56 milliarder kroner. Verken lagerløsning eller regningsadressat er avklart.

Idekrise – ikke energikrise

Vi må nok lete andre steder for å finne fremtidens energikilder. Vi har allerede god erfaring med dem. Sammen med energiøkonomisering (ENØK) og energilagring (batterier og pumpekraftverk) vil dette og ny kraft gi energiforsyning-stabilitet. Vi står altså ikke overfor en energikrise, men en idékrise. Norge har allerede et nesten 100 prosent vannkraftbasert elsystem (strøm), men det utgjør bare cirka halvparten av all energibruk i Norge. Resten er termisk. Vi trenger begge og kombinasjonen ENØK, inklusiv varmepumper, og ny fornybar energi som noe vind, mye sol, mye geotermisk og ovennevnte lagring – gir mer enn nok. Dessuten må vi ikke si ja til alle datasentre som vil til Norge.

Fremtidens energisystem globalt

Min første bok «The Sunshine Revolution» viste i 1990 fornybar-alternativene. Min siste bok «Fragmenter av et godt liv» dokumenterer med sine over 500 illustrasjoner den positive utviklingen fra 1970 til 2025.

Det er ikke korrekt, slik Nøland & co. hevder, at sol og vind er «ustabile og variable energikilder». Sol er verdens raskest voksende energikilde. Sola skinner faktisk alltid et eller annet sted i verden, både dag og natt. Uten sola ville utetemperaturen vært minus 273 grader Celsius. Men vi må forbedre strømoverføringssystemet med superledere mellom verdensdelene, noe japanske Sanyo på 1980-tallet skisserte med sitt «GENESIS» prosjekt.

Fremtidens energisystem er neppe kjernekraftbasert, til tross for 70 år med enorme statlige subsidier. Kjernekraften utgjør bare en liten del av verdens energiforsyning. Tankesmien EMBERs «Global Electricity Review 2025», slo nylig fast at «for første gang siden 1940-tallet er mer enn 40 prosent av produksjonen av all verdens elkraft, mest solstrøm, helt utslippsfri (2024), altså fornybar energi og kjernekraft, men herav utgjorde det fornybare bidraget 32 prosent og kjernekraft bare 9 prosent. «…..«men kjernekraftens andel av total global elproduksjon er fallende» fordi verdens energibruk har økt. I 2001 bidro atomkraften med 2.613 TWh. Tjue år senere, i 2023, var tallet uendret – 2.685. Fornybar energi er altså ikke marginal. Det er kjernekraften som er marginal! I 2025 ble det globalt bygget 65 ganger mer solbasert elkapasitet enn kjernekraft.

Enormt solpotensial i Norge  

Det norske vannkraftsystemet leverer hvert år cirka 140 TWh. I 2022 hadde Norge 15 TWh installert vindkraft og deretter har alt stoppet opp, men ifølge Multiconsult er solenergipotensialet i Norge 199 TWh.

Vi kan altså bygge på det vi kan mye om: ENØK, fornybar energi, overføring og lagring? Det er nokså ufarlig, kan iverksettes raskt og løser de etisk/filosofiske dilemma og uro som kjernekraft har skapt.