Assistert befruktning tema i rettssak: – Vil skape et A- og B-lag av foreldre

Det er ikke alltid det er mulig å bli gravid med egne egg eller sædceller. Over 15.000 barn i Norge har blitt født etter assistert befruktning siden 2020.

Ved en eggdonasjon blir eggceller donert fra en kvinne, befruktet med sæd fra partneren til mottakerkvinnen eller fra en donor, og deretter satt inn i livmoren til mottakerkvinnen som bærer fram barnet.

Det var denne hjelpen et tidligere samboerpar fikk da de ikke klarte å bli gravid naturlig.

Og det er blant annet det genetiske lagmannsretten har tillagt vekt når de har bestemt at faren skal ha det daglige omsorgsansvaret for barnet, etter at de nå har gått fra hverandre.

– Det har en verdi å vokse opp med personer rundt seg som man har en nær genetisk tilknytning til. Dette gjør det ekstra viktig å finne en omsorgsløsning for barnet, som medfører at tilknytningen til far og søsken ikke svekkes, står det i dommen som falt i Hålogaland lagmannsrett nylig.

Den er ikke rettskraftig.

Genetisk tilknytning

Dommer Anders Haugestad påpeker i dommen at argumentet om assistert befruktning ikke er avgjørende for sakens utfall.

Det tyngstveiende argumentet for å gi den daglige omsorgen til far er at mor flyttet med barnet.

Av helsemessige årsaker fikk mor lov til, i en såkalt midlertidig avgjørelse fra tingretten, å flytte med barnet til Sør-Norge tidligere i år.

I lagmannsretten ble moren fratatt den daglige omsorgen for barnet. Det er ikke bekymringer knyttet til hennes omsorgsevne.

Lagmannsretten mener far er best egnet til å sikre at begge foreldre får samvær.

Dommeren fremhever at barnet har sin nærmeste genetiske tilknytning til far og hans familie, og at det ikke er helt uten betydning i en sak som dette.

A/B-lag av foreldre

Ifølge barnelovens paragraf 2 er det den som har født barnet, som er barnets juridiske mor. Og svangerskap, fødsel og amming gir biologiske bånd mellom mor og barn, ifølge Bioteknologirådet.

– Hvis lagmannsrettens vurdering får fotfeste, vil dette skape et A- og B-lag av foreldre, mener advokat Cecilie Drechsler, som representerer moren.

Fars advokat er uenig i Drechslers tolkning, og mener det ikke er tatt en prinsipiell stilling til spørsmålet om assistert befruktning i lagmannsretten.

– Det understrekes også at dommen ikke innebærer at det er tatt prinsipiell stilling til spørsmålet knyttet til assistert befruktning. Lagmannsretten uttaler klart i angjeldende dom at det ikke er denne argumentasjonen som har vært avgjørende for sakens utfall, skriver farens advokat i en e-post til NRK.

Dommer Anders Haugestad ønsker ikke å utdype eller uttale seg om dommen.

Kan få prinsipielle konsekvenser

Nå er dommen anket til Høyesterett av morens advokat.

De har tre argument de ønsker at Høyesterett skal ta stilling til:

• Hvorvidt barnet bør flyttes fra en velfungerende ordning med fast bosted uten at det påvises fordeler.
• Hvorvidt det er riktig å legge vekt på flytting med barnet når det er i tråd med rettskraftig midlertidig avgjørelse.
• Hvorvidt «nærmeste genetisk tilknytning» kan tillegges vekt

Cecilie Drechsler mener dommen kan få store prinsipielle konsekvenser.

– Høyesterett må avklare om genetikk i det hele tatt kan inngå som et moment i vurderingen av barnets beste. Etter vår vurdering er det verken barnefaglig, juridisk eller menneskerettslig grunnlag for å åpne denne døra.

Flere kilder NRK har snakket med sier det ikke finnes tidligere rettspraksis på dette punktet.

En avgjørelse på om Høyesterett tar saken, eller om dommen fra lagmannsretten blir stående som rettskraftig, er ventet å falle før nyttår.