Årets lønnsoppgjør: – Stor avstand

Natt til søndag går meklingsfristen ut for frontfagene. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som innledet årets lønnsoppgjør.

– Det er stor avstand mellom partene. Jeg tror vi blir sittende til over midnatt, sier riksmekler Mats Ruland til VG rundt klokken 1830 lørdag.

Før påske brøt partene forhandlingene og gikk til riksmekleren for hjelp med å komme videre.

Riksmekleren sier at fortsatt er mange spørsmål som ikke er løst.

– Partene har nærmet seg gjennom meklingen, men akkurat nå er det veldig mange spørsmål som fortsatt er uløst. Og for at vi skal komme i mål, så krever det betydelig bevegelse og vilje til å inngå kompromiss for partene, sier han til TV2 lørdag kveld.

Fellesforbundet har varslet streik for 33.237 medlemmer, mens Parat står klar til å ta ut 1242 av sine.

– Det er alltid vanskelig å måle streikefaren, men det jeg vet, er at hvis det blir en konflikt, så er det en streikevillig masse som står bak de kravene som de har fremmet selv, sier LO-leder Kine Asper Vistnes til NTB.

I saken under finner du mer info om årets lønnsoppgjør:

Dystert bakteppe

Siden 1945 har aldri forhandlingene i frontfagene endt direkte med streik.

Men Fellesforbundet har gjort nødvendige forberedelser dersom 2026 skulle bli et annerledes år. Forhandlingene skjer under ekstra usikre omstendigheter.

Konflikten i Midtøsten har forårsaket svikt i forsyninger av drivstoff og mange nødvendige råvarer for industrien.

Også prisene på energi hopper opp og ned, og det samme gjør kostnadene for bedriftene.

Manges jobbsikkerhet er truet dersom regjeringens verste antakelse skulle bli virkelighet.

Også den siste undersøkelsen blant medlemsbedriftene i NHO har et langt mindre optimistisk syn på framtiden enn på lenge, skriver NTB.

– Det er et kjempealvor over det vi står i verdenssituasjonen. Støre skisserer en reell fare for at hvis det blir både energimangel og andre mangler på industrisiden, kan etterspørselen etter norske produkter falle dramatisk, sier Vistnes.

Hovedoppgjør i år

Årets forhandlinger er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at hele tariffavtalen er oppe til vurdering.

Tariffavtalen varer i to år. I mellomoppgjørene er det kun lønn som blir forhandlet.

Resultatet av disse forhandlingene blir sett på som viktige, fordi den vil kunne påvirke lønnsveksten for alle norske arbeidstakere. Både i privat og offentlig sektor.

Grunnen til at Norsk Industri går inn i forhandlingene først, bygger på den såkalte frontfagsmodellen.

Sykepenger sentralt

De viktigste kravene i årets oppgjør har vært forskuttering av sykepenger og økt kjøpekraft.

Fellesforbundet mener at bedriftene bør sørge for at sykepenger utbetales på forskudd. Norsk Industri på sin side mener det er feil tidspunkt å flytte velferdsordninger fra Nav til bedriftene.