Fastlegen er helt sentral når medisinsk kompetanse trengs. Men ved korttidsfravær er det ofte arbeidsplassen – ikke legekontoret – som er det riktige stedet å starte.
Publisert: 02.05.2026 08:00
Den siste uken er det igjen blitt stor debatt om sykefraværet. Ap-statsrådene Jan Christian Vestre og Kjersti Stenseng tar til orde for nye grep for å få fraværet ned.
Det er viktig at sykefraværet diskuteres. Men debatten blir for unøyaktig dersom fastlegen gjøres til hovedsvaret på et problem som er større, bredere og mer sammensatt enn det som kan løses på legekontoret.
Laveste nivå
La oss begynne med fakta. Navs egne tall viser at sykefraværet gikk ned i 2025.
Det samlede sykefraværet endte på 6,57 prosent. Det legemeldte sykefraværet falt fra 5,8 til 5,5 prosent, mens det egenmeldte holdt seg stabilt på 1 prosent.
Det er det laveste samlede nivået på tre år. Nav peker også på at nedgangen særlig kom i diagnoser som økte mest under og etter pandemien, blant annet psykiske plager.
Det understreker et viktig poeng: Sykefravær kan ikke forstås bare som et spørsmål om legen sier ja eller nei. Det handler også om symptomer, sykdom, belastninger og forhold i arbeidslivet.
Fastlegen er ikke første svar
I Norge har fastlegen en viktig rolle i sykefraværsarbeidet. Fastlegen gjør medisinske vurderinger, bidrar til god oppfølging og motvirker unødig langvarig fravær. Å være i arbeid er en viktig faktor for god helse.
Det er ingen som fraskriver fastlegen ansvar. Tvert imot. Vårt poeng er at fastlegens ansvar må brukes der den medisinske kompetansen faktisk gjør størst forskjell, både for den enkelte og for samfunnet.
Det er heller ikke å innta noen offerrolle å advare mot at fastlegen gjøres til hovedforklaring på sykefraværet. Det er å insistere på en klokere arbeidsdeling. Fastlegen skal ikke være moralsk kontrollinstans i saker der den viktigste oppfølgingen ofte ligger et annet sted. Fastlegen skal være lege.
Må tas tak i på arbeidsplassen
De aller fleste sykmeldinger varer i under åtte dager. Det dreier seg ofte om enklere luftveisinfeksjoner, muskel- og skjelettplager, slapphet eller lettere psykiske symptomer.
I noen av disse tilfellene er en legevurdering nødvendig. I mange tilfeller er legekontakten først og fremst knyttet til behovet for å attestere fraværet. Da bør sykefraværet i større grad håndteres mellom arbeidsgiver og arbeidstager, slik at legetimer ikke brukes unødig. Samtidig skal alle som har behov for å oppsøke lege i denne perioden, selvsagt gjøre det på samme måte som tidligere.
Det er bakgrunnen for at vi går inn for en ordning der fravær i arbeidsgiverperioden på 16 dager i hovedsak håndteres på arbeidsplassen, innenfor en samlet årlig ramme på rundt 30 egenmeldingsdager. Da kan arbeidsgiver og arbeidstager samarbeide om hva som er mulig i arbeidsgiverperioden, mens fastlegen gjør medisinske vurderinger og gir behandling når det er behov for det.
Unøyaktig av NHO
NHO bruker Proba-rapporten som om den gir et entydig svar mot utvidet egenmelding. Men det er misvisende. Rapporten peker riktignok på en viss sammenheng mellom utvidet egenmelding og høyere fravær, men understreker samtidig at forskjellene også kan skyldes andre forhold enn selve ordningen.
Den viser dessuten et betydelig informasjonsproblem: Mange ansatte kjenner ikke ordningen de har. Arbeidsgivere med erfaring fra 16 dagers egenmelding er også mindre tilbøyelige til å mene at ordningen fører til misbruk. Det gir et langt mer sammensatt bilde enn NHO forsøker å formidle.
Fastlegenes tid
Det er også verdt å merke seg hva denne delen av debatten egentlig handler om. Helsemyndighetene ønsket å se på utvidet egenmelding nettopp for å avlaste helsetjenesten, i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget for allmennlegetjenesten.
Utvalget pekte på at sykmeldinger inngår i om lag én av fem fastlegekonsultasjoner. Det anbefalte at egenmeldingsperioden utvides til hele arbeidsgiverperioden, med mulighet for arbeidsgiver til å kreve legeattest i enkelttilfeller og da betale for den selv. Når fastleger bruker tid på korte fravær der helsegevinsten av legeinvolvering er liten eller fraværende, er det tid som kunne ha vært brukt på pasienter med større behov.
Danmark illustrerer også at arbeidsgiverperioden kan håndteres med mer tillit og mindre rutinemessig bruk av legeattest. Der håndteres sykefravær mellom arbeidsgiver og arbeidstager de første 30 dagene. Pasienten går til legen når det er behov for medisinsk vurdering, men involvering av lege er ellers unntaket i denne perioden. Den modellen kan ikke kopieres direkte til Norge, men den viser at legen ikke trenger å være rutinemessig kontrollinstans i korttidsfraværet.
Bruke legene best mulig
Årsakene til sykefraværet i Norge er sammensatte. Det er lite som tyder på at legeinvolvering i arbeidsgiverperioden i seg selv påvirker fraværet, hverken opp eller ned. Da bør systemet endres, slik at vi kan bruke legeressursene best mulig.
Det vi foreslår nå, er i realiteten ikke nytt, men det er fortsatt ikke gjennomført. Vi trenger mindre symboldebatt om fastlegen og mer oppmerksomhet om det som kan virke: bedre ledelse, tidligere dialog og bedre samarbeid på arbeidsplassen.
Ved korttidsfravær bør derfor hovedregelen være leder før lege.

1 day ago
3








English (US)