Arbeiderpartiet viser vei i skolepolitikken

Hva vil Arbeiderpartiet egentlig med norsk skole, spør KrFs utdanningspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad i et innlegg i Fædrelandsvennen.

Ropstad har tydeligvis ikke fulgt med i timen. For på de fire årene som er gått siden Arbeiderpartiet tok over regjeringskontorene i 2021, har vi pekt ut en tydelig retning for norsk skole:

• Ro og konsentrasjon: Vi har endret opplæringsloven slik at det ikke skal være tvil om at læreren er sjefen i klasserommet. Og vi har tatt tak i mobilbruken i skolen. Resultatet er at så å si alle grunnskoler i landet har innført restriksjoner på mobilbruk.

• En mer praktisk skole: Regjeringen har gitt tilskudd til utstyr til mer praktisk og variert opplæring, og bare i år økte potten fra 127 til 160 millioner kroner.

• Trygt og godt skolemiljø: Rekordmange kommuner får nå penger til å styrke arbeidet med skolemiljø. Denne potten ble tredoblet fra 15 til 45 millioner kroner i 2025. I tillegg har åtte kommuner fått penger til beredskapsteam som skal forebygge barne- og ungdomskriminalitet og utrygge skolemiljø.

• Nå skal vi gjøre et arbeid for å justere KrF og de borgerliges læreplaner fra 2020 slik at de blir mer tilpasset dagens behov i samfunnet. Vi trenger mer oppmerksomhet på norsk historie, vår felles kulturarv, litteratur og musikk.

• Et løft for lesingen: Regjeringen prioriterer fysiske lærebøker og har i to budsjetter på rad øremerket totalt 415 millioner kroner ekstra til innkjøp av trykte læremidler. Samt at flere kommuner nå får støtte til å utvikle skolebibliotekene sine.

Og ambisjonene våre stopper ikke der. Regjeringen har som mål at norske barn skal være blant verdens beste lesere. De neste årene vil vi bruke 1 milliard kroner på å strekke oss mot det målet, blant annet ved å fortsette satsingen på fysiske skolebøker og mindre skjerm. Vi merker allerede effekten. Stemningen i skole-Norge er tydelig: Nå skal det satses på lesing. Mer bok, mindre skjerm.

Etter Solberg-regjeringens periode fikk vi historisk dårlige læringsresultater i norsk skole. Vår regjering arvet en skole fra de borgerlige partiene, inkludert KrF, som var altfor stillesittende og teoritung. Elevene lærte mindre og slet med motivasjonen. Ropstad føyer seg inn i rekken av politikere som i årevis har snakket om at skolen må bli mer praktisk og variert. Det er vi i Arbeiderpartiet helt enige i. Men der andre roper høyt, tar vi grep. Norsk skole trenger handlekraft, ikke kranglekraft. Slik skaper vi en bedre skole for alle.