Ap-Masud: Alle elever bør delta på skolegudstjeneste

Samtlige barn bør delta på skolegudstjeneste, uansett religion og livssyn, mener stortingspresidenten. Det skal være frivillig, understreker skolestatsråd Kari Nessa Nordtun (Ap).

FORAN PEISEN: Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) avbildet foran den omfangsrike peisen på kontoret i Stortinget. Bildet ble tatt før jul i fjor. Foto: Elfi Leinan / VG

• Frank Ertesvåg
• NTB

Mandag 2. desember kl. 19:38

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) mener skolegudstjenesten er en viktig arena for fellesskap i førjulstiden, og at skolene bør sørge for at det arrangeres.

– Jeg tenker at barna har godt av å lære om julehistorien og tradisjonene, uansett hva slags religion man har. Det hadde i hvert fall jeg, sier han til NTB.

Gharahkhani påpeker at han selv kom til Norge som flyktningbarn og er muslim. Allikevel deltok han i julegudstjenestene i oppveksten.

– Jeg syns det er bare fint at man drar til kirken og lærer budskapet om julen, om Jesus, om medmenneskelighet og nestekjærlighet.

Samtidig oppfordrer han kirken til å lage julegudstjenester som er inkluderende for alle, også de som har en annen religion eller som ikke tror.

Lærte om Jesus i misjonskirken

I et stort juleintervju med VG i fjor, beskrev Gharahkhani noe av bakgrunnen for sitt syn:

I misjonskirken hjemme i Skotselv i Buskerud lærte han om Jesus. Her sang muslimen salmer og leste Bibelen.

ÅLREIT JULEFELLESSKAP: Masud Gharahkhanis erfaring er at folk synes det er ålreit med gudstjenesten som en del av julefellesskapet på skolen. Foto: Elfi Leinan / VG

Før jul var det et høydepunkt for eleven Masud da klassen skulle på julegudstjeneste, før det var tilbake til skolen for julegrøt og kos.

– Det er litt ofte at vi får disse diskusjonene om hvorvidt enkelte skoler skal ha julemarkeringer eller ikke, uten å ha spurt folk, fordi de er redde for hva? spurte Gharankani.

Han tror at også de som ikke er vant til jul og julefeiring, synes det er flott å oppleve juletradisjoner.

– Du skal selvfølgelig få kunne velge om du vil gå på julegudstjeneste eller ikke, men jeg tror det er fint å ha det julefellesskapet på skolen. Min erfaring er at folk synes det er ålreit å oppleve det og å få være en del av det, sa stortingspresidenten for et år siden.

Nordtun: Viktig med annet tilbud

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har lest partifellens syn på julegudstjenesten, men har en annen inngang på spørsmålet om deltagelse.

SKAL HA ALTERNATIV: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: KD

Nordtun mener det skal være frivillig å være med på julegudstjeneste.

– Skolen skal sikre annet tilbud for de som av ulike årsaker ikke ønsker å delta. Julegudstjeneste skal ikke være skolens eneste fellesarrangement, understreker Nordtun.

I opplæringsloven understrekes også betydningen av at skolen samtidig med skolegudstjenesten tilbyr et likeverdig alternativ for de elevene som ikke ønsker å delta.

Forbud mot forkynnelse

1. august trådte den nye opplæringsloven i kraft i Norge. En av endringene er at forbudet mot forkynnelse ikke lenger kun gjelder KRLE-faget (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk), men nå omfatter hele opplæringen i skolen.

Kristelig Folkeparti ønsker å endre dette og har utarbeidet et forslag om å endre opplæringsloven slik at forkynnelse kan skje lovlig - med tanke på skolegudstjenester.

– Jeg er opprørt over den debatten som har vært, særlig når Stortinget har vært så tydelig på at det er lov med skolegudstjenester, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF, til Vårt Land.

Opplæringsloven paragraf 2:

“Elever skal etter skriftlig melding fra foreldrene få fritak fra de delene av undervisningen ved den enkelte skolen som de ut fra egen religion eller eget livssyn opplever som utøving av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn, eller som de på samme grunnlag opplever som støtende eller krenkende. Det er ikke nødvendig å grunngi melding om fritak. Skoleeieren skal årlig informere elevene og foreldrene til elever under 15 år om reglene for fritak og om innholdet i opplæringen. Elever som har fylt 15 år, gir selv skriftlig melding.”

Fritak gjelder også øving til skolegudstjeneste. I opplæringsloven paragraf 2 om fritak fra aktiviteter i opplæringa, er følgende setning viktig:

“Skoleeieren skal årlig informere elevene og foreldrene til elever under 15 år om reglene for fritak og om innholdet i opplæringen.”

I Utdanningsdirektoratets veileder står det at skolegudstjenestenen ikke skal være skolens juleavslutning. Men at skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta. Skolegudstjenesten bør derfor ikke være en skoleavslutning i seg selv, skriver udir.

Lærer om norske tradisjoner

Skoler som tilbyr elevene å delta på en skolegudstjeneste, må også tilby et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta på gudstjeneste. Dette skal være noe annet enn en gudstjeneste, men det alternative tilbudet skal også være et pedagogisk opplegg der elevene lærer om kultur og tradisjoner i Norge.

Det skal være et planlagt tilbud, og skolen skal gi god informasjon til elever og foreldre om hva det alternative tilbudet er.

Eksempler på alternative tilbud er temadag, lesestund, sangstund, lysfest eller andre aktiviteter knyttet til kultur og tradisjoner for ulike høytider i løpet av året.

Verken skolegudstjenesten eller det alternativet tilbudet skal være en del av KRLE-faget.