Erna Solberg om demokratier på vikende front: – Skremmende

5 hours ago 6

Kortversjonen

Erna Solberg varsler store økninger i forsvarsutgiftene.
Demokratiene er truet og Norge må ta mer ansvar for egen sikkerhet, ifølge Solberg.
Solberg og ektemannen Sindre har hatt en viktig samtale etter aksjeskandalen.
Hun forteller hva hun vil prioritere hvis hun blir statsminister.

Høyre-lederen sier også i dette intervjuet at det vil være en utfordring for Aps kronprinsesse, Tonje Brenna, at hun ikke har nok internasjonal erfaring til å være statsminister for landet i en meget krevende tid.

Vi tenkte vi skulle begynne dette juleintervjuet mykt og rolig, men Solberg hadde andre planer.

– Demokratiene i verden er så truet, at vi må begynne der, sier hun, ved stuebordet i huset hjemme i Bergen.

Milliarder vil rulle

Norge og de fleste andre NATO-land har, etter at Donald Trump satte fokus på det, løftet investeringene på forsvar til to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Den nye NATO-sjefen Mark Rutte og kommende president i USA, Donald Trump, er veldig klar på at det neste målet er at vi må bruke tre prosent av BNP til forsvar.

– Vi må ta inn over oss at vi er nødt til å bruke mange flere milliarder på forsvaret fremover og at målet vil vris fra to til tre prosent, sier hun:

– Vi er nødt til å ta mer ansvar for egen sikkerhet og vi må stille opp for Ukraina. Deres kamp er også vår kamp, fordi vi også er naboland til Russland og fordi vi må stå opp for demokratiske verdier i Europa, sier Solberg.

Hun tror det må males med bred penn, fordi hun mener det norske folk må være enige og være med på denne ferden.

– Jeg tror det er veldig viktig at vi forklarer folk hvorfor vi må gjøre dette: At vi lever i en mye mer ustabil verden, hvor demokratiet er på vikende front ubehagelig tett på oss.

Hun viser til hvordan demokratier taper mot autokratier, som langt på vei er diktaturer hvor makten er samlet på en eller få hender.

– For ti år siden levde 48 prosent av verdens befolkning i det som ble regnet som autokratier. Nå er det 71 prosent. Den demokratiske styreformen vi holder oss med i Norge og størstedelen av Vesten er altså ikke normalen, og på vikende front. Det er en skremmende kjensgjerning, sier Høyre-lederen.

Åpner for å nå tre prosent før målet

Solberg sier Stortinget er enige om tre prosent-målet i Langtidsplanen frem mot 2036.

– Så vil det bli en diskusjon om det bør skje før og hva som skal telle innenfor rammene av de tre prosentene. Det kan være at vi må nå det før 2036. Det neste tiåret må vi sette Norges sikkerhet først.

Mer om det her

Hun peker på hvordan Russland og Kina får stadig mer innflytelse og tar seg til rette.

– Verden er under angrep av noen gamle kommunistregimer som nå vel er mer nasjonalistiske enn kommunistiske.

Hun viser til hvordan Kina bruker penger til å bygge veier i Asia og Afrika for å få innflytelse.

– Kina kjøper seg mer makt i den 3. verden, hvor de kommer med lån og penger. Og det er ingen tvil om at russene har spilt inn i anti-homofil-bevegelsen som er i deler av Afrika. Vestlige verdier fremstilles som dekadente og noe skummelt.

Hun sier at tidligere var kampen mellom øst og vest politisk verdibasert.

– Nå har den blitt mye mer interessebasert, hvor man bytter penger mot politisk støtte. I tillegg ser vi en aggressiv Putin, som vi i Vesten samlet må stå opp imot i Ukraina.

Hun viser også til såkalte påvirkningsoperasjoner En påvirkningsoperasjon er en kampanje iverksatt for å få en større gruppe mennesker til å innta et bestemt standpunkt basert på desinformasjon eller annen manipulering av virkeligheten. Påvirkningsoperasjoner kan benyttes til å oppnå både sivile og militære mål, og regnes som en trussel mot demokratiet. Ved å gjennomføre påvirkningsaksjoner mot borgere i et land kan man få landets innbyggere til å skape uro og oppvigleri, og dermed svekke landet uten å delta aktivt selv, og uten at de som gjennomfører opptøyene selv forstår at de løper fremmede makters ærend. Kilde: Wikipedia.og at vi har mye å forsvare i Nordsjøen og på norsk sokkel.

– Kabelkutting og manipulering av valg og informasjon i sosiale medier, er en ny skremmende hverdag, ment for å spre usikkerhet, svekke fellesskap og rokke ved demokratier.

Hun peker på hvordan Russland og Kina får stadig mer innflytelse og tar seg til rette.

– Verden er under angrep av noen gamle kommunistregimer som nå vel er mer nasjonalistiske enn kommunistiske.

Hun viser til hvordan Kina bruker penger til å bygge veier i Asia og Afrika for å få innflytelse.

— Trenger sterk statsminister

Høyre-lederen sier at Norge trenger en sterk statsminister med bred internasjonal erfaring i en slik situasjon.

– Du må først og fremst forstå Norge og ha bred kunnskap om folks hverdag, økonomi, helse og skole. De store tingene. Men det er også en fordel for Norge med en statsminister som forstår utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Hun sier at «det er en fordel at Jonas Gahr Støre har utenrikspolitisk erfaring».

– Mange i Ap vil at nestleder Tonje Brenna skal overta som partileder og statsminister for Støre før valget, som ikke har erfaring fra Stortinget eller utenriks?

– Man skal aldri dømme folk før de har vist hva de kan, og det kan godt tenkes at hun kan klare jobben. Mitt problem med Arbeiderpartiet er uansett politikken deres, og ikke hvem som sitter på toppen.

Om Brenna: - Utfordrende

Solberg legger imidlertid ikke skjul på at hun ser noen klare utfordringer for Brenna:

– Det er klart det er utfordrende hvis du er helt fersk. Utviklingen har gått i retning av at mye av utenrikspolitikken havner på statsministerens bord. Og at mye mer som angår Norges viktigste interesser tas opp i møter mellom statsministre og eventuelt presidenter direkte:

– Hun vil derfor få en bratt læringskurve hvis de skulle sette henne inn som statsminister nå rett før et valg. Det er Aps beslutning, men det angår alle oss som bor i Norge, og ikke bare Ap, sier Solberg.

Brenna

Ap-nestleder og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna ønsker ikke å kommentere disse uttalelsene fra Solberg.

Vi utfordrer Solberg på klima:

– Polene smelter og temperaturen stiger og stiger, mens norske klimamål har blitt en uoppnåelig politisk våt drøm. Det er våre barn og barnebarns fremtid vi snakker om?

– Det største skille mellom oss og Frp er at vi anerkjenner at klimaendringen er menneskeskapt. Og vi vil få ned klimautslippene og gjøre norske bedrifter lønnsomme i klimaomstillingen. Ellers taper næringslivet vårt mot utlendingene om få år.

– Mener du at de norske klimamålene kan nås?

– Det fremstår som en uoppnåelig politisk drøm akkurat nå. Vi er flinke til å ha ambisiøse mål, som ikke kan nås. Men vil nå dem, etter hvert.

– Men klima som tema har forsvunnet og unge velgere strømmer til Frp, som er mest klimaskeptisk av alle de store partiene?

– Akkurat nå er folk mer bekymret over egen økonomi. De er mer redd for forandring og det de krever. Og da er det viktig å stå i et par ting som for eksempel at vi sier det skal fortsatt være ulønnsomt å forurense.

– Så elbilinsentivene skal videreføres?

– Ja, de skal videreføres.

Om egen posisjon

Det er blodrøde tall for Ap som har skapt press om at Jonas Gahr Støre bør gå av før landsmøtet i partiet i april, få måneder før stortingsvalget.

Men også Solbergs Høyre har falt kraftig og Fri fagbevegelse viste nylig ett fall fra 36,9 prosent på en enkelt måling i mars i fjor til nå til 20,5 prosent nå.

– Er du trygg på at du ikke vil oppleve press om å gå av hvis også dere får målinger ned på eksempelvis 15-tallet?

– 36,9 var et ytterpunkt på målingene, men det er riktig at vi har falt fra høyt 20-tall til lavt 20-tall, og så har Frp kompensert for det. Så borgerlig side i sum stormer jo frem.

Hun legger til dette om press om avgang:

– Jeg kan aldri garantere at det ikke skulle skje hvis vi hadde havnet på 15 prosent, men vi har hatt valgresultat på 14,3; vil bare minne om det.
Med meg som leder, men det er heldigvis lenge siden.

Hun sier målet og ambisjonene er høyere.

– Jeg tenker at vi skal klare å komme oss høyere på meningsmålingene.

Hun utdyper litt mer her:

– Det er ni måneder igjen til valget, og det er lenge. Akkurat nå gjør Frp litt det samme som Vedum gjorde før forrige valg, og lover veldig mye til veldig mange samtidig. Det er lov, men mitt Høyre skal være ærlige og tilby velgerne løsninger vi tror på, og som vi vet vi kan levere på, sier hun.

Sceneskifte:

Sindre, mannen hennes.

Som ble verdensberømt i Norge for i stor stil å ha handlet aksjer bak hennes rygg, da hun var statsminister.

En skandale.

I høst ble det kjent at han sier opp jobben i Norsk Industri, skal finne ny jobb i Bergen og flytte tilbake til huset i Bergen.

– Det er han som skal regjere her, mens du skal bo i Oslo i hverdagene, og komme hit til Bergen i helgene. Er det en praktisk forordning for å imøtekomme kritikken av at han, da du var statsminister, satt i statsministerboligen under pandemien og handlet i aksjer i stor stil bak din rygg?

– Nei, han slutter i jobben i Norsk Industri fordi han selv vil det og fordi han kan tenke seg å prøve noe nytt etter mange år.

Hun sier at han selvfølgelig også vil være i statsministerboligen hvis hun igjen blir statsminister.

– Han skal bo i Bergen, men vil selvfølgelig også bo i statsministerboligen, hvis jeg igjen blir statsminister, når han er i Oslo. Han kommer ikke til å forsvinne, hvis noen tror det.

Hun sier at de har snakket mye om det som skjedde.

– Ja, det har vi vært nødt til. Det måtte vi gjøre for å kunne legge det bak oss; og vi har lagt det bak oss, oss imellom.

– Kan du si noe mer om det?

– Nei, det er privat. Men jeg tror mange skjønner at det har vært vanskelig.

Dette vil statsminister Solberg prioritere

Selv om Frp ruver langt over Høyre på målingene og hun ikke vil si noe presist om hvem som skal bli statsminister ved borgerlig flertall, så er hun trygg på at hennes Høyre vil gjøre et godt valg.

Hun lover at dette er de første tunge sakene hun vil prioritere som statsminister:

Sørge for bedre og raskere helsehjelp.
Sikre folk bedre privatøkonomi.
Trygge gatene i Norge og kraftig styrke politiet.
Senke skattene for norskeide bedrifter og arbeidsplasser.

– Mer privat helse?

– Vi kommer til å gi mer penger til de offentlige sykehusene og å innføre fritt behandlingsvalg, særlig for rus og psykisk helse, hvor vi ser at tusenvis av folk sliter. Vi skal gi dem mer langtidsbehandling, mindre dagbehandling, også via private.

– Hvordan er det å være partileder i et parti som vil gi veldig mye mer skattelette til de rikeste?

–Vi vil senke skattene for alle – jeg har ingenting imot at folk lykkes og tjener penger. Det har vært fire år med kraftige skatteøkninger, og nå trenger vi et skifte.

Litt mer utdypning her:

Formuesskatten er den mest skadelige for verdiskaping og norsk eierskap. Alle som er for den, gir i praksis alle utenlandske selskaper en stor fordel, og straffer de norske. Det må vi ha slutt på.

– Bedre folks økonomi og mer penger til politi, mener de fleste partier?

– Vi vil ha atskillig sterkere satsing på politi enn Støre-regjeringen. De har latt antallet politifolk gå ned samtidig som kriminaliteten har økt og blitt råere. Det er uansvarlig.

– Listhaug anklager dere for å være for lik Ap politisk: Av disse punktene er det egentlig bare på skatt dere virkelig skiller dere fra Ap?

– Nei, vi har en helt annen politikk på felt etter felt. Skatt, helse og å bekjempe ungdomskriminalitet er de to områdene vi ligner mest på Frp, hvor vi skiller oss mest fra Ap.

Nyttårsforsettet

Når vi spør om julen svarer hun «the same procedure as last year»:

– Det er gløggselskap med venner før jul, pinnekjøtt-middag med mine søsken, barn og Sindre julaften.

– Du er ansvarlig for pinnekjøttet?

– Etter å ha hatt ansvaret for middagene under hele barnas oppvekst, mens jeg var politiker, har han latt det skinne gjennom at det – når vi er sammen – er på tide for meg å ta et større middagsansvar nå som de er voksne.

– Nyttårsforsett?

– Å sove mer. Jeg prioriterer ikke det godt nok.

– Hvor mye blir det pr. natt?

– Tja, kanskje seks timer i snitt midt i uken og litt mer i helgene.

Huset er malt både inne og ute – av dem selv.

Ute har de rødgrønne fargene blitt overmalt av en mørk blåfarge.

– Er det ikke litt politisk nesten-harry å male huset fra rødt til blått?

– Jeg tenkte ikke over det da vi gjorde det, men det er faktisk noen som har påpekt det, som sa at det var litt morsomt. Vi er godt fornøyd med et nymalt – blått hus.

Read Entire Article