Bygda som nekter å dø

5 hours ago 4

Kortversjonen

Innbyggerne på Sekken kjemper for å beholde oppvekstsenteret på øya, men til høsten flyttes ungdomstrinnet til Molde.
Som en del av planen for å øke folketallet, prøver de å tiltrekke nederlandske familier til å flytte til øya.
De har bygget butikk, brannstasjon og igangsett boligprosjekt på dugnad for å redde samfunnet.
Ungdomstrinnet blir nedlagt på grunn av demografiske og økonomiske utfordringer, men øyboerne gir ikke opp.

Denne høsten har de nok en gang kjempet for å beholde oppvekstsenteret på øya. Men foreløpig er det 1–0 til Molde kommune. Ungdomsskolen flyttes nemlig til byen neste år. Enn så lenge får de beholde barnetrinnet og barnehagen – hvor det i dag går en smårolling.

Etterveksten er dårlig, det er rett og slett manko på unger. For øyboerne drømmer ikke om gods og gull, men barn.

De må få flere barnefamilier til å flytte hit. Derfor prøver de nå å lokke nederlendere til å flytte til øya som ligger en halvtimes fergetur fra Molde.

Nå bor det rundt 175 sjeler på Sekken. I kampen mot sentraliseringen gis det bort tomter og det er bygd butikk og brannstasjon på dugnad.

– Følg hjertet

Og noen lar seg friste. Joost (49) og Jolanda (40) Lagerweij, som bor utenfor Utrecht med tre små barn, har planer om å sette kursen mot Sekken til våren.

– Vi holder på å forberede salget av huset vårt her og håper å kunne reise opp i mars-april. Det må skje noe helt spesielt for at det ikke skal bli noe av, sier Jolanda til VG.

– Vi har alltid drømt om å flytte til Norge. Vi er friluftsmennesker. Det er nå eller aldri, sier 40-åringen med tanke på barnas alder.

Ekteparet, som har vært på ferie i Norge en rekke ganger, har en sønn på tre år og tvillinger på ett. Jolanda og Joost gikk på norskkurs i flere år før de fikk barn, så dette er ikke et innfall.

Hun jobber med turisme og snublet over Sekken på en Facebook-side for nederlendere og belgiere som vurderer å emigrere eller har gjort det allerede.

– Sekken høres ut som det vi har lett etter, men ikke funnet.

I november dro hun og mannen, som driver innen bygg og brannvern, nordover. Øya svarte til forventningene.

– Vi får leie et flott hus med fire soverom, sier Jolanda begeistret.

– Hva synes deres foreldre – og barnas besteforeldre – om planene?

– De synes jo det er synd, de vil heller ha oss i nærheten. Men de sier også at vi må leve vårt eget liv og følge hjertet.

Dugnadsånd

Selv om Sekken-folket kjemper mot sentraliseringstrenden, har de ikke gitt opp. Langt derifra. Øyfolket har i stedet brettet opp ermene.

De har bygget både butikk og brannstasjon på dugnad. Over brannstasjonen holder hjemmetjenesten til. De har et frivillig brannvesen og tar tørn med egen ambulanse når det trengs. For dette får de driftsmidler og leieinntekter fra Molde kommune. Sekken næringspark eier bussgarasjen og bussene og driver bussruta på øya på anbud for fylket.

En av innbyggerne, Asbjørn Vestad Eik, har gitt bort 15 mål tomt til et boligprosjekt.

– Vi jobber for å få opp innbyggertallet. Vi må ta vare på initiativet, sier Eik som også er lærer på skolen.

I første omgang, forteller han, håper de å bygge fem boliger.

– Vi har fått ja til utbygging av kommunen, sier Eik. Men enn så lenge står ikke kjøperne i kø.

Folk på øya har så langt spyttet 970 000 kroner inn i boligprosjektet. På langt nær nok til å bygge ett hus, men det er en start. De har også opprettet selskapet Sekken vekst.

– Vi tar økonomisk ansvar for utviklingen her ute. Vi prøver å berge bygda og være en ressurs for kommunen, sier Ole Jakob Westad, ildsjel og trebarnsfar.

–⁠ Men for å tørre å fortsette med husbygging, er vi avhengig av at det er en skole her ute. Skolen er den største bærebjelken for å beholde bygda, sier Westad som selv har bidratt med 20 000 kroner i boligprosjektet.

Molde kommune forsvarer flytting av ungdomstrinnet med at de utfordres av både demografi og økonomi samt læringsmiljøet i slike små enheter.

–⁠ Vi er i en omstillingsprosess. Sekken er en veldig liten skole med høye kostnader, men det handler også om læringsmiljøet i slike små enheter, sier kommunedirektør Marianne Stokkereit Aasen til VG.

– Vi skjønner at vi må få opp folketallet, men kommunen har valgt et veldig dårlig tidspunkt å legge ned ungdomstrinnet. Den må gi oss et pusterom og la oss jobbe for å få til en endring. Gir det ikke resultater, ja så er det ikke liv laga med skole her ute, sier Ole Jakob Westad (43), som jobber som helikopterflyger.

Andre på Sekken jobber i Molde og tar fergen inn hver dag, noen jobber på skolen på øya, en jobber fast fra hjemmekontor og en jobber offshore.

I tillegg til å ta konsulentoppdrag fra hjemmekontoret i andre etasje, satser Ole Petter Gisetstad og kona også på å bygge fritidsbåter. Og de har nylig begynt å bygge minihus. Gisetstad flyttet hit i 1997 da han overtok bestefarens småbruk og har ikke sett seg tilbake siden.

– Vi gjør det vi kan for å redde dette samfunnet. Det er vi som driver det, sier Gisetstad til VG.

Han har tidligere gitt bort to tomter til folk som ville flytte hit og bygge seg hus, og har nå investert tre millioner kroner i infrastruktur til tre minihus som han planlegger å bygge oppi bakken. Målet er at barnefamilier skal kunne prøvebo her.

– Dette er ikke et døende samfunn, men det blir det hvis de tar fra oss skolen. Vi har ikke tenkt å gi oss! sier Gisetstad.

Han mener nøkkelen til fortsatt overlevelse er å øke folketallet.

– De bygdene som klarer å få inn barn, er de som klarer seg best. Det blir en krig mellom kommunene, sier Gisetstad som vet at han ikke er alene om denne analysen.

– Vi må friste folk til å få mer enn en eller to unger, sier sivilingeniøren som lokker med langt lavere boligpriser enn i sentrale strøk, god plass, friluftsliv og godt samhold.

Ifølge Gisetstad er stemningen på øya litt sjokkpreget etter at kommunen bestemte seg for å nedlegge ungdomstrinnet.

– Men kampmoralen er kanskje enda høyere. Man har ikke tenkt å gi seg, sier han til VG.

Selvbetjent butikk

Alle kjenner alle alle på Sekken. Og siden alle her ute også må ha mat, bestemte de seg for å bygge en butikk på dugnad. For å holde kostnadene nede – kundegrunnlaget er jo ikke enormt – er forretningen for det meste selvbetjent bortsett fra noen timer på formiddagen.

Du skanner kortet eller telefonen for å åpne døren og så putter du varene i handlekurven og skanner dem i kassa. Med 17 kameraer som følger deg overalt, blir du neppe fristet til å stikke noe unna.

Skulle du gjøre det, er saken løst før den er påbegynt. Det er også mulig å handle ting med aldersgrense – som snus og visse apotekvarer. Da skanner du fingeravtrykket, og vips så åpner snus skapet seg. Men øl får man foreløpig bare kjøpt når det er folk i kassa.